Fremtidens rotter kan avhenge av nettopp deg

Har du noensinne, om så i bare et lite snev av et minutt, vurdert å avle rotter? 

En av de tingene som jeg brenner for; det er Oppdretts-Norge. Rottemiljøets oppdretts-Norge. La meg gå rett på sak: 

Dyrene vi har i Norge i dag kommer veldig ofte fra ukjente linjer. Det vil si at de dyrene vi også avler på i dag, de har ingen kjent historikk. Uten dette, så vet vi ikke hvilke sykdommer vi velger vekk og hvilke sykdommer vi fortsatt avler på. Avles det på individer med mye luftveisproblematikk i slekta? Hva med jur-, hypofyse- og diverse andre svulster? Tidlig svake bakben? 

 Med mindre folk faktisk starter å ta tak i avlen, vil dette være ting som potensielt heller ikke kan forbedres. Stamtavlene, når man har klart å opparbeide seg det, vil potensielt være full av diverse sykdommer. Det vil føre til at avkom i fronten av disse stamtavlene kan møte en usikker fremtid og et forkortet liv. 

For å ha den største muligheten til å avle så godt som mulig, så bør det være mange avlere som arbeider for et felles mål: Å bedre helsen og livslengden til våre små venner. Fremtidens potensielle situasjon kan forbedres om vi vet hva som ligger bak i historikken til hvert enkelt individ. Det gjør vi ikke i dag. Vi trenger flere ærlige avlere med gode intensjoner. Dersom vi alle er villige til å samarbeide og hjelpe hverandre til ovennevnte mål vil dette gi flere avlsindivider, hvilket igjen gir enda flere linjer å spille på – for oss alle.  

De linjene som har lange stamtavler i Norge – de har også svært ofte mange hull. Informasjon som mangler. Genpoolen er også altfor snever, og man må ofte velge seg avls-par som stiller i klassen «God nok». Ikke «Dem beste». Vi er mange som stadig mister motivasjonen av nettopp denne grunnen. 

Da pandemien meldte sin anmarsj har vi sett stadig større utfordringer. Å hente dyr fra naboland er blitt veldig vanskelig, og for noen av oss rett og slett umulig. For nabolandene har mye større miljø for rotteavl og rottehold generelt, og dyr fra Sverige, Finland og Danmark har lange og gode stamtavler. Når vi ikke får hentet inn dette, så sitter vi igjen med vanskelige valg. Potensielt flere sjansespill for å få de få linjene med lange kjente stamtavler til å leve videre. De eneste som kan tape på dette er de rottene som blir født. 

Går du med en avler i magen? Jeg vet at mange kvier seg til å ta steget med å starte. De er usikre. Redde for onde tunger og rykter som spres. Å gjøre mer vondt enn godt for dyrene. Til dette finner en viktigheten om å informere om at vi er mange som kan hjelpe deg i gang. For eksempel har Norsk Tamrotteforening et eget mentorprogram, hvor man får tildelt en (evt. tidligere) oppdretter med viss erfaring, som man kan spille ut sine idéer, tanker og spørsmål til. Her får man også direkte kommentarer på hvilke av disse som er bra, og hvilke man kanskje bør overveie noen ekstra runder. Det er en god start for alle – selv for de som kanskje føler seg litt mer sikker i sin sak. Kanskje en underveis får endret synet sitt angående hvilke valg en bør ta. 

Så til den usikre avlerspiren som kjenner til rotters livsfaser: Gå for det! Sats!  Be om hjelp, kanskje bare noen å snakke med før du gjør en endelig beslutning. Du vil nemlig med stor sannsynlighet få dette. 

 

skrevet av Marit Cecilie Kvitberg