Et film-eventyr

15/11/2021

av: Elin Skår-Løkken

Rundt juletider i fjor ble NTF kontaktet av filmfolk. Visste vi om en passende rotte som kunne være med på filminnspilling på Maihaugen på Lillehammer? Joda, jeg (som da var nestleder i foreningen) og min datter Inés (14) bor jo faktisk på Lillehammer og hadde en rotte som passet helt perfekt. De etterspurte en trygg rotte som så «vill» ut, og som kunne løse diverse oppgaver. Jupiter på 1,5 år, agouti rex, fra Raketta Rattery var klar for nye utfordringer.

Vi sa da ja til oppdraget uten å vite hva det egentlig dreide seg om. Min tanke var at tamrotte i fokus er bra og at her må vi bidra. Senere fikk vi
vite at det var en stjernespekket spillefilm, nemlig Tre nøtter til Askepott. Først en måned etter det igjen fikk jeg hvisket i øret av arrangementansvarlig på Maihaugen at det var selveste Astrid S som skulle være Askepott, og at det var hemmelig. Det begynte å ligne på 2021 sitt villeste eventyr.

Vår kontakt var filmens dyreansvarlig, og det var hun som beskrev scenene og Jupiter sine oppgaver. Vi måtte fortløpende dokumentere treningen med filmsnutter og bilder til henne. Vi trente og øvde mye, hver dag, og noen ganger flere ganger om dagen i over to måneder. Jeg var ganske engstelig for å mislykkes med et så viktig oppdrag. Jupiter skulle være dyrekjære Askepott sin venn. De skulle bo sammen på et høyloft, og i flere scener i ulike rom på Bjørnstad gård, skulle Askepott redde rotta og rotta skulle redde Askepott.

Trening
Den vanskeligste oppgaven var at Jupiter skulle gå over et gulv, bort til et tau, og gnage over tauet for å redde Askepott. Dette måtte vi trene mye på! Vi fikk tilsendt flere meter med riktig tau fra Oslo slik at vi kunne øve. Heldigvis var ikke tauet så hardt, det gikk an å tvinne tauet motsatt vei og legge diverse godsaker inni. Tau med allslags mat ble hovedaktiviteten i all utetid. Vi fylte det med kylling, ost, spagetti og nudler, og det ble smurt inn med smør og leverpostei. Jupiter begynte etter hvert å springe  rett bort til tauet og forsyne seg av det, så det var håp. Jeg sa til dyreansvarlig at dette kunne gå bra, så filmfolket hadde en forventning om det.

Tilrettelegging
Vi var på et par formøter på Maihaugen i februar. Sammen med ansatte på folkemuseet og filmfolk fra kostyme, rottesikret» vi alle rom. Det var mange sprekker og hull som måtte tettes. I tillegg stengte vi av med planker under senger og benker slik at ikke Jupiter skulle bli borte eller bare stikke og gjemme seg under innspilling. Jeg sa også nei til en scene de hadde planlagt nede i en halvåpen steinkjeller under Bjørnstad gård. Etter omvisning der med lommelykt og i 20 kuldegrader, måtte jeg bare si at dette her går faktisk ikke. Jeg ville ikke slippe rotta mi ned der. Det var dessuten helt usannsynlig at Jupiter ville ha kunnet gjennomføre det som var planlagt. Filmfolket var da greie, og kreative, og skrev om manus slik at det ble gjennomførbart.

Som de fleste vet så tåler ikke rotter så godt høy. Det var derfor upraktisk at mye skulle skje på et høyloft. Det var også planlagt to scener der rotta skulle gå inn og ut av en stor høydott. Det løste vi med at det under høyet ble lagt
et rør som ledet inn til en iglo kjøpt på Gnagerutstyr. I igloen stod selvfølgelig leverposteiboksen til Jupiter. På den måten ble Jupiter beskyttet mot høyet og pilte rett inn til godbiten. Siden filmfolkene visste at vi var skeptisk til høy, ble scenene filmet raskt. Jupiter gjorde også alle oppgavene sine perfekt slik at det gikk fort. Kostyme lagde en replika av Jupiter. De tok mål og bilder og lagde et brunt kosedyr. Så ikke fortvil om det ser ut som om Jupiter blir røft behandlet, eller er i fare, da er det bare en tøy-rotte.

Innspillingen
Vi var på settet i fire hele dager og en kveld i vinterferien. Nå vet vi at filminnspilling stort sett består av venting. Det skjer mye uforutsett og det er visst helt umulig å beregne tiden. I tillegg er det mye folk og utstyr. Alle måtte ta hurtigtest for korona hver dag. Rottene våre oppholdt seg i reise bur i varm bil som vi fikk kjøre helt fram til filmlokasjonen. Inés bar også Jupiter i hjemmesydd «rotte-hette» på brystet. Det hele var veldig stas for oss og en helt ny og morsom opplevelse. Rottene fikk veldig mye positiv oppmerksomhet. Nå er det ikke en filmstjerne i Norge som ikke har rotte-selfie på telefonen sin, pleier vi å tulle med. Astrid var snill og oppmerksom mot Inés og kjempeflink med Jupiter.

Siste innspillingsdag var ekstra spennende da tau-gnagingen var spart til sist. På andre forsøk fikk Astrid, med mye leverpostei på fingrene, lokket rotta bort til tauet og Jupiter satte i gang å gnage. De fikk dessverre bare filmet fra én vinkel, men Jupiter gjorde nøyaktig det hun skulle. Perfekt utført jobb til mors store stolthet. Inés og jeg var helt fra oss av lettelse! Regissør Cecilie Mosli var storfornøyd og ropte «clap for the rat», og så fikk vi stående applaus. Jupiter fikk der og da etternavnet Filmstjerne, Jupiter Filmstjerne. Vi turte forresten ikke å ta bilder under filminnspillingen. Det var så mange kjendiser over alt og vi hadde fått beskjed om å ikke legge ut noe på sosiale medier. Men vi har jo fått noen minner for livet og det føles fremdeles som om det var i går.

Nå er det førpremiere 9. november her i Lillehammer med både Astrid Smedplass og hennes prins Cengis Al. Vi er veldig spente. Vi vet jo ikke hvor mye som er tatt med av rotta vår. Kanskje de har tatt med mye? Eller kanskje vi bare får et lite glimt? Vår kontakt i filmen har visst hørt noen si at «rotta stjeler showet», så vi har ganske store forventninger om å få se Jupiter Filmstjerne på lerretet.

Gå og se julefilm i år du også! Tre nøtter til Askepott har vanlig premiere 12. november.