Varianter

Generelt om rotter

De rottene vi holder som kjæledyr er av arten brunrotte, Rattus norvegicus, som er den samme arten som man vanligvis finner ute i naturen, og som forsøksdyr i laboratorier. Mange års domestisering av brunrotta har ført til at rottene våre ikke lenger er så sky som sine ville forfedre, og heller ikke like utpreget skumringsaktive. Selektiv avl i laboratorier har gjort rottene meget håndterbare, og har også eliminert mange av de sykdommene og smittekildene som ville rotter kan bære med seg, slik som salmonella, leptospirose og hantavirus.

Brunrotta har som navnet sier brun til brungrå pels, hvor hvert hårstrå har tre «bånd» med forskjellig farge: Lys grå innerst, brunt i midten, og brunsvart til svart ytterst på tuppen av hvert hårstrå. Magen og potene er lysere grå, og øynene er svarte. Denne «villtype»-fargen er det vi kaller Agouti. Mutasjoner på fargegenene har oppstått naturlig nå og da, og ved selektiv avl har disse mutasjonene blitt tatt vare på og avlet videre på. Dette har ført til at vi i dag ser en hel rekke forskjellige fargevarianter og avtegninger hos de tamme rottene. Også variasjoner i pelsstruktur og anatomi har forekommet, og dette har f.eks. gitt opphav til de variantene vi i dag kaller Rex og Dumbo.

 

Inndeling i variantgrupper:
Farge, avtegning, pelsstruktur og øreform/øreplassering

Når vi beskriver hvilken variant en rotte er, vil vi som oftest beskrive pelsens og øynenes farge, som ofte følger hverandre genetisk. Vi vil også beskrive rottas avtegning, som oftest er avtegningene hvite og plassert på et bestemt sted i forhold til hvilken genetisk sammensetning rotta har. Pelsens struktur er også ofte definert, i tillegg til ørenes form og plassering. Det finnes også varianter som har andre mutasjoner i kroppsform, for eksempel haleløse rotter, men siden NTF ikke vil oppfordre til avl på disse variantene beskrives de ikke nærmere her.

 

Genetikk

Man behøver ikke å kunne mye genetikk for å forstå det grunnleggende i hvordan rottevariantene nedarves, fordi vi kun observerer en fenotypisk forskjell, og kaller dette en genotypisk forskjell. De færreste fargegenene er vitenskapelig dokumenterte, men gjennom testparringer har man likevel funnet frem til en sannsynlig arvegang hos de forskjellige fenotypene. For å gjøre inndelingen enklere, og for å lettere kunne se hvordan de forskjellige fenotypene ser ut til å bli nedarvet, har vi satt en bokstavkode til hver variant, både når det gjelder farge, tegning, pels og ører. Koder skrevet med stor bokstav betegner dominant variant, og små bokstaver betegner recessiv variant. En dominant variant behøver bare å arve en utgave av varianten fra en av foreldrene for å få denne fenotypen, mens en recessiv variant må arve en utgave av den varianten fra hver av foreldrene for å vises fenotypisk.

Et eksempel: Villtype-fargen Agouti er en dominant farge, mens den recessive utgaven av samme variant er svart (Black). Arver en rotte en utgave av Agouti fra en av foreldrene vil rotta selv bli Agouti. Dette betegner vi med en stor A og en liten a: A a. Arver rotta en utgave av Agouti fra hver av foreldrene (A A) blir den også Agouti, og vi kan ikke se noen forskjell på A A og A a. Hvis den derimot ikke arver Agouti fra noen av foreldrene, men kun den recessive utgaven av varianten, a a, blir rotta Black.

Ikke alle varianter er fullstendige dominante eller recessive varianter. Et eksempel er variantene som gir en rotte hvit kropp med farvet hode, nemlig Hooded. Hooded er en veldig vanlig recessiv variant som har gitt navn til betegnelsen «hetterotte», som fortsatt brukes av mange dyrebutikker. Vi har gitt den dominante utgaven av varianten bokstaven H, og den recessive utgaven bokstaven h. En rotte som arver H («ikke-hooded») av begge foreldrene sine, H H, betegner vi Self. Den har ikke noe hvitt på kroppen. Hvis rotta derimot arver H fra bare en av foreldrene, og h fra den andre, H h, vil den få hvit avtegning på magen og føttene, det vi kaller Berkshire. Arver den h fra begge foreldrene, h h, vil den få hette-avtegningen Hooded. Hadde Hooded vært et fullstendig recessivt trekk ville vi ikke kunne se forskjell på H H og H h.

 

Oppbygging av variantlisten

Listen over farger legges opp alfabetisk etter agoutiutgaven av en variant, og non-agoutiutgaven vil være plassert under sin respektive agoutiutgave. Varianter som er sammensatt av flere «dilutions» listes opp til slutt – disse vil ofte variere mye i farge og er ofte vanskelige å plassere under riktig genetisk betegnelse, med mindre man har god kjennskap til forfedrenes fenotyper.

NTF ønsker at listen over varianter skal gjenspeile hvilke rotter som finnes i Norge, og vil derfor kun benytte seg av bilder og beskrivelser av de variantene vi har i Norge pr. idag. Noen av de mer sjeldne variantene som dukker opp innimellom vil sannsynligvis ikke finnes i landet til enhver tid, men dersom det er sannsynlig at de vil komme tilbake vil vi beholde dem på listen.

Har du en norsk rottevariant som ikke står på listen, eller et godt bilde som viser en farge eller avtegning, så send en mail med bilde og beskrivelse til Ntf