til diskusjon

[wollf]

når folk annonserer rottene sine, er det flere som reagerer på årsakene? allergi er gjennomskuet for lengst, men nå er det de blir ikke tamme, noen andre hadde dem og jeg reddet dem, de fortjener mer enn jeg kan gi osv. savner en annonse hvor det står jeg er lei og har ikke interesse for rottene mine lenger. orker ikke rengjøre buret og jeg har andre ting å ta meg til. eller jeg vil ha marsvin og er dritlei rotter. hehe

[Milla]

Tror mange av årsakene er en unnskyldning fra å "slippe unna". Dessverre er det veldig mange som gjør det, og da vil man alltid se baktanker når det faktisk kommer noen annonser som faktisk har disse "unnskyldningene" som reelle.

For meg virker dette som folk som ikke virkelig har gjennomtenkt kjøpet av et dyr på forhånd, ikke har undersøkt "kravene" eller hva det faktisk vil si å ha rotte.
Samtidig at det ikke ble "slik de hadde forestilt seg" !

Vil også kunne tenke i de baner at de har forestilt seg, etter å lest hvor mange som synes rotter er fantastiske kjæledyr (noe de er!). Men skjønner ikke hvor mye jobb de må legge i det for at de for eksempel skal bli "tamme". Konseptet tamme blir nok også oppfattet annerledes for enkelte. Noen forventer kanskje at de da skal være supersosiale og kosete. Noe etter min mening blir feil.
Og når de da ikke er supersosiale og kosete, så var det ikke like morsomt å ha rotter.

Men til direkte svar, Ja, jeg reagerer innimellom på årsakene folk oppfører som grunn for omplasseringen. Skal de lyve om årsaken så kan de heller la vær å skrive årsak. Jeg lengter etter å se en annonse som er oppriktig. " Jeg har mistet interessen" " Det ble ikke slik jeg forestilte meg" " Jeg er lei" " Mine kunnskaper om rotter er manglende, så har ikke fått de håndtamme og ønsker noen med erfaring å ta over de" osv

[wollf]

flott. flere meninger.
dette er bare sundt å diskutere.
vil ha enda flere meninger på dette.
er lov å si noe her inne altså :crazy:

[Anniken.HH]

Jeg syns det er litt synd å si at ''allergi er gjennomskuet'', da allergi kan oppstå av de rareste ting.
Selv om jeg samtidig ser at det er lett å bruke som unnskyldning er det jo faktisk noen som kjøper seg rotter, og utvikler allergi etter hvert - samboeren min er en sånn en, og han kan ikke lenger lufte rottene.

Jeg er også enig i at mange annonser virker som en haug med møl, fordi de ikke sier rett ut at det ikke gikk.
Som Milla nevner over så er det jo ofte at det ikke går som det skal, at ting ikke er som forventet og at de ikke setter seg ordentlig inn i kravene som er ved å eie rotter. Noen sier jo i annonsene på Finn at de ikke har tid til dem lenger/ikke tar seg tid.
Det er jo en ærlig sak, og da gir de dem heller bort til noen som har tid, enn å avlive dem.
+ det er skikkelig dårlig salgstriks å si at du er dritt lei av noe, hva hindrer kjøperen i å gå lei også?

Også er det vel ikke alltid tilfellet at man er dritt lei heller. Det kan være at man gjerne vil fortsette med rotter, men denne ene rotta er problematisk, og man ikke vil avlive den fordi den trives bra aleine, og hvis noen vil ha en aleinerotte er det jo bedre at den får bo der.

Jeg er enig i at det er dumt med alle unnskyldningene, og at det kan sette fordommer i andre rotteeiere - meg selv inkludert - men jeg syns det blir urettferdig for annonsøren og plassere h*n i bås fordi noen andre har vært uærlige.
Hvis du ser på bla finn-annonser på rotter ser du fort hvem som har brydd seg om rottene og hvem som ikke har det.
De som har brydd seg skriver gjerne lengre annonser om rottene, forklarer personlighet og har satt seg inn i så og si alt rundt rottehold, mens de som bare kjøper en rotte fordi ''de har hørt at de blir bra kjæledyr'' ofte har korte annonser hvor der bare står at rottene skal bort.
+ vi vet jo ikke hva som faktisk skjer i livet til selgeren, for alt vi vet kan de ha fått kreft og er døende (veldig drastisk, men bare et eksempel)

Så som svar på spørsmålet ditt;
Ja, jeg reagerer på årsaken til at de skal kvitte seg med rottene, men jeg velger å gi selgeren en sjans på at de faktisk har en god grunn, heller enn å irritere meg over de dårlige ''unnskyldningene''.

[wollf]

hehe..
jeg irriterer meg ikke over det. men synes det er sundt å få i gang litt tanker om tema.
jeg har ved flere anledninger hort feks allergi, så skaffer de seg katt i steden.
ofte rett etter at de har spurt om rotter og katter går sammen.
eller feks kvitter seg med rotter og får seg andre gnagere.

i noen tilfeller blir de allergisk mot rottene, for så senere komme med ny annonse om at de skal flytte. elelr omvendt.

har hørt om dødssyke folk som kvitter seg med rotter for så å skaffe seg opp til flere hunder.

eller de som kvitter seg med neon rotter for de er veldig syke.

noen som kvitter seg med alle rottene for at de skal flytte og skaffer seg nye etter flytting.

det er mange eksempler. og jeg sikter ikke direkte til neon spesielle nå.
men ta hundemiljøet feks.

nylig leste jeg om ei som ville kvitte seg med hunden forden var så redd rakkertter og hun orket ikke det styret.
så fikk hun pes for det, og valgte legge ut en ny annonse hvor det var endring i livssituasjon som var årsak.
ei kvittet seg med katten pga den fikk kattunger hele tiden og etterpå kom ny annonse med at katten fortjente et nytt hjem hos noen med mer tid til den.
en hest omplasseres pga eier skulle begynne på skole og fikk ikke tid. 5 mnd etterpå kjøpte hun seg ny hest av en andre mer krevende rase.

det er ikke noe unikt med rottemiljø. er likt i alle dyremiljø. trist og unødvendig da jeg er enig med Milla i at folk skaffer seg nok dyr for fort. og ikke minst for mange på kort tid, før de egentlig vet hva de går til

[Anniken.HH]

oi, da skjønner jeg at du vil få litt åpenhet rundt temaet!
(Den kommentaren om irritasjon var forresten ikke ment til det ^^')
Men jeg visste ikke at det var så ille, er mulig jeg bare har valgt å overse det, men jeg kjenner jo også folk som vil kvitte seg med katter fordi de er for gamle, eller som du sier at de er allergisk mot et dyr, men ikke et annet...

og jeg er også enig i at det er trist hvordan folk skaffer seg dyr om dagen.
Er dessverre et veldig bruk og kast samfunn når det kommer til alt levende - utenom mennesker - og det er utrolig synd

[wollf]

min sønn fikk kanin til jul, dette var desværre ikke intereasnt da han heller ville ha degus.

annonse jeg leste i går

[melete]

min sønn fikk kanin til jul, dette var desværre ikke intereasnt da han heller ville ha degus.

annonse jeg leste i går

Æsj, det var bare trist å lese. Er det noe jeg VIRKELIG hater, er det at barn får dyr til jul. Dyr, spessielt de som selges over disk, blir flort sett på som en bruk- og kastvare. Er nok alt for mange som skaffer seg dyr på impuls...

Og ja. Det hadde nok oftest vært bedre når man selger rotter og andre dyr, at man er ærlige. Det er jo faktisk lov å si at "Jeg visste ikke hvordan det var å ha rotter, og det var ikke som jeg så for meg..." eller "Jeg har mistet interessen, og gir de derfor bort".

[Kamillahm]

Veldig enig i det som blir skrevet her. Er mange unskyldninger når det kommer til omplassering av rotter og andre dyr. Veldig vanlig er det vel at dyret ikke måler opp til eierens forventninger, men sannheten er vel at jo mer tid å arbeid man legger i et dyr, jo mer får man tilbake. Hvordan rottene en kjøper seg blir er jo opp te en selv. Kjedelig at noen ikke forstår at å skaffe seg et dyr fører med seg en masse jobb og ansvar.

[Kesia Madeleine]

Ser at dette er et gammelt innlegg, men et tema mange fremdeles tenker på.
Jeg har merket at omplassering av dyr er ganske sesongbasert også. På våren/sommeren er det mange som kvitter seg med dyrene sine grunnet allergi. Jeg har ingen statistikk på det, men det er noe jeg og også flere har lagt merke til. Det er nok sikkert flere som faktisk har alvorlig allergi, så man skal ikke bagatellisere det. Men det ser ut som at en del også har veldig lett for å skylde på det eller anta at det er rottene de er allergisk mot og da uten egentlig å ta en utredning hos legen og prøve ut forskjellige medisiner.
På høsten føler jeg ofte at unnskyldningen er at de har liten tid. Dette er nok også ofte reelt fordi de gjerne har andre dyr, skal studere osv. Det jeg savner er at de som skaffer seg dyr setter seg ned og tenker noen år frem i tid. Er inntekten stabil nok til å ha ansvaret, skal jeg flytte for å studere eller lignende? Klarer jeg å prioritere dyrene mine trass i hektiske perioder? osv.
Det er også synd å se (dette har jeg sett flere annonser på) at noen skriver at de har fått en valp/hund i huset og at den ikke går sammen med rottene så derfor må rottene vekk. Det er leit å se hvor lite dedikasjon og hvor lite bånd noen har til rottene sine. Nå føyer jeg ikke alle under en kam altså, for noen står faktisk med hendene bundet pga ekstremt vanskelige situasjoner og gir bort rottene med meget tungt hjerte. Og all ære til de som er ærlig nok og da gir bort rottene til gode hjem fremfor å forsømme dem. Men ja, det er nok en del som ikke har tenkt nøye nok igjennom om rottehold er noe for dem før de gikk til skrittet og skaffet seg dem.
Jeg har også sett annonser hvor foreldre vil skaffe rotter til sine alt fra 4-14 år gamle barn fordi de vil at de skal lære seg ansvaret av å ta seg av dyr. Med mindre foreldrene har et brennende ønske om å være rotteeiere, så synes jeg ikke dette er så veldig positivt. Ofte blir ungene lei og da sitter de igjen der med en rotte eller to som ikke blir sosialisert eller noe, og derfor blir de lagt ut på finn.no.

Dette er mine tanker og spekulasjoner, og ikke nødvendigvis fakta. Så håper ingen føler seg trakket på tærene

[WillyWonka]

Synes kanskje det er flest omplasseringer av rotter (og dyr generelt) før ferier

[Niana]

Det er altfor lett å skaffe seg dyr i det hele tatt, prisene er for lave i dyrebutikken og det fortsatt for lite kunnskap om hva hvilke dyr faktisk krever av plass og aktivisering. Da jeg var mellom 12-15 år stod jeg ved flere anledninger i dyrebutikken, med mamma på telefonen, og prøvde å overtale henne til å la meg kjøpe kanin/fugl/rotte osv. Og dette var bare innfall for min del, noe jeg fikk lyst til der og da. Jeg hadde ikke ønsket meg dyrene i lang tid, visste ingenting om hva som egentlig krevdes. Heldigvis sa som regel mamma nei, men ved de to anledningene jeg fikk ja (fugl en gang og rotte to år senere), så burde jeg faktisk ikke fått lov av de som jobbet der.

Nå er det vel noen regler om at man må være 16 år for å kjøpe dyr? Men det er egentlig synd at en "unge" som meg skulle ha mulighet og råd til å kjøpe et dyr sånn på sparket. 180kr for en rotte har enhver tenåring råd til, da er det mye lettere å bare tenkte "pft, den tar jeg!", uten å planlegge og tenke igjennom det. Sier ikke at alle tenåringer gjør sånn, men de rottene jeg kjøpte meg den gangen ble kjøpt i sommerferien, stod i lite bur hos meg et år med stadig mindre sosialisering etter som året skred frem, og jeg ga de bort til et familiemedlem sommeren etter.
Fordi jeg var lei.
Jeg var så klart glad i rottene mine, koste og lekte med dem, hadde dem på skulderen rundt i huset. Men jeg var ikke forberedt på hva det krevde å ha rotter, og jeg hadde lite kunnskap. De fikk feil mat, stod på sagflis og buret var for lite. Og de ble en kilde til krangel hjemme ("skift buret, det stinker!", "Jeg har ikke tid, jeg må gjøre lekser!")

Det hele startet med et ønske som å ta meg av og elske to små, søte dyr, men endte med å bli en "byrde" for meg midt i de dramatiske tenårene. Og jeg burde rett og slett ikke fått muligheten til å skaffe meg dem så lett.

Så jeg personlig synes det er for lett å skaffe seg dyr, og det blir en bruk og kast-mentalitet rundt det hele for mange. Dessverre virker det som det er en sammenheng mellom hva et dyr koster å kjøpe inn, og hvor mye ansvar man gidder å ta for det. F.eks så bruker du ikke 18.000kr på en hund, for å så omplassere den etter fire måneder fordi du "ikke har tid". Og kattunger får man jo kastet etter seg i sommer-sesongen, og voksne katter omplasseres i hytt og pine, eller blir forlatt. Avgjørelser man kan ta såpass på sparket, ender man ofte opp med å angre seg på (ikke alltid selvfølgelig), og visse dyr har lavere verdi enn andre, i enkelte menneskers øyne.
(puh langt innlegg, hehe)

[Kesia Madeleine]

Det er altfor lett å skaffe seg dyr i det hele tatt, prisene er for lave i dyrebutikken og det fortsatt for lite kunnskap om hva hvilke dyr faktisk krever av plass og aktivisering. Da jeg var mellom 12-15 år stod jeg ved flere anledninger i dyrebutikken, med mamma på telefonen, og prøvde å overtale henne til å la meg kjøpe kanin/fugl/rotte osv. Og dette var bare innfall for min del, noe jeg fikk lyst til der og da. Jeg hadde ikke ønsket meg dyrene i lang tid, visste ingenting om hva som egentlig krevdes. Heldigvis sa som regel mamma nei, men ved de to anledningene jeg fikk ja (fugl en gang og rotte to år senere), så burde jeg faktisk ikke fått lov av de som jobbet der.

Nå er det vel noen regler om at man må være 16 år for å kjøpe dyr? Men det er egentlig synd at en "unge" som meg skulle ha mulighet og råd til å kjøpe et dyr sånn på sparket. 180kr for en rotte har enhver tenåring råd til, da er det mye lettere å bare tenkte "pft, den tar jeg!", uten å planlegge og tenke igjennom det. Sier ikke at alle tenåringer gjør sånn, men de rottene jeg kjøpte meg den gangen ble kjøpt i sommerferien, stod i lite bur hos meg et år med stadig mindre sosialisering etter som året skred frem, og jeg ga de bort til et familiemedlem sommeren etter.
Fordi jeg var lei.
Jeg var så klart glad i rottene mine, koste og lekte med dem, hadde dem på skulderen rundt i huset. Men jeg var ikke forberedt på hva det krevde å ha rotter, og jeg hadde lite kunnskap. De fikk feil mat, stod på sagflis og buret var for lite. Og de ble en kilde til krangel hjemme ("skift buret, det stinker!", "Jeg har ikke tid, jeg må gjøre lekser!")

Det hele startet med et ønske som å ta meg av og elske to små, søte dyr, men endte med å bli en "byrde" for meg midt i de dramatiske tenårene. Og jeg burde rett og slett ikke fått muligheten til å skaffe meg dem så lett.

Så jeg personlig synes det er for lett å skaffe seg dyr, og det blir en bruk og kast-mentalitet rundt det hele for mange. Dessverre virker det som det er en sammenheng mellom hva et dyr koster å kjøpe inn, og hvor mye ansvar man gidder å ta for det. F.eks så bruker du ikke 18.000kr på en hund, for å så omplassere den etter fire måneder fordi du "ikke har tid". Og kattunger får man jo kastet etter seg i sommer-sesongen, og voksne katter omplasseres i hytt og pine, eller blir forlatt. Avgjørelser man kan ta såpass på sparket, ender man ofte opp med å angre seg på (ikke alltid selvfølgelig), og visse dyr har lavere verdi enn andre, i enkelte menneskers øyne.
(puh langt innlegg, hehe)

Helt enig med deg! Hadde feks salg av dyr over disk opphørt så hadde man fått bukt med mye av disse spontankjøpene og omplasseringer senere. Når folk må henvende seg til seriøse oppdrettere så må de betale mer og gjerne vente. Pluss de må sende en "søknad" til oppdretter slik at oppdretter får et bilde av personen og om de vil selge til han/henne. Da er det lettere å luke ut såkalt "useriøse kjøpere".

[Troya]

Mye sant i det, men er flere med rotter fra oppdretter som omplasserer også, dessverre... Det handler mest om at man ikke kan forutse hvordan livet blir alltid. Trådstarter har jo selv erfart det, og jeg har faktisk forståelse for folk som omplasserer. Det er ikke alltid en negativ ting. Flere dyr har det like bra, om ikke bedre, i hjem nr 2
Veldig lett for de som har et relativt stabilt liv å klage på folk som omplasserer, men plutselig er man i en situasjon selv som gjør at det faktisk er det beste.
Har aldri omplassert noen av mine dyr, men har stor forståelse for at folk må det. Allergi er den enkleste grunnen å oppgi, men kan ligge mye mer kompliserte grunner bak, så man bør være litt forsiktig med å kritisere.
Er selvsagt også noen som aldri burde hatt ansvar for et annet levende vesen, men er mange ordentlige folk som omplasserer også

[WillyWonka]

Det er veldig lett å skaffe seg dyr. Og som Troya sier, det er vaskelig å forutse hva som skjer med livet.

Jeg f.eks har hatt dyr hele livet mitt. Jeg anser meg selv som seriøs, ønsker dyrene mine det beste og liker å tro at dyrene mine har det greit hos meg.
Men som noen av dere sikkert har fått med dere, har jeg vært igjennom en del i vår. Jeg var da i en situasjon som føltes håpløst og jeg holdt på å skulle omplassere guttene mine.. Riktignok ett halvhjertet forsøk. La ut et par annonser her, men fikk ingen respons på dem. Jeg kunne gått litt hardere inn for det... Det var en periode der guttene mine ble forsømt. De fikk mat og drikke, men jeg klarte ikke å sosialisere dem, buret ble stående mye lengre enn hva det pleier og de fikk ingen utetid. Så jeg har full forståelse for at andre også vurderer omplassering når livet går i mot.
Så jeg tror nok at mange av de som omplasserer har en god grunn.

Men... Jeg tror også at mange bare gjør det fordi de er lei, mistet interessen,.. og da er det strengt tatt ikke noe galt i omplassering. Da er det mye mulig at det nye hjemmet vil være vel så bra.
Jeg er også enig i at det burde vært litt vanskeligere å skaffe seg dyr enn det er i dag. Nå kan man jo skaffe seg alt mulig rart på innfall. Må man vente og planlegge i forbindelse med oppdrettere, er det større sjanse for at kjøp av dyr da blir mer gjennomtenkt.