behandling av rottene

[wollf]

det er en ting jeg har stusset på ved flere anledninger. jegh ar vært på besøk til mye rottefolk gjennom årene, og en ting jeg har lagt merke til er at mange er så forsiktige med rottene sine ved håndtering. de plukker dem opp som om de skulle vært laget av det fineste krystall.

jeg håndterer rottene min som de skulle vært en sokk i hånden, det høres stygt ut, men jeg legger de på rygg og kjiler de på magen, de spretter opp, tar en løpe runde og hopper på hånden min for mer lek. jeg holder dem under armene så de henger, sjekker heng etter nakke skinnet, blåser dem på magene, kysser dem i trynet, krafser dem på haleroten, slenger dem på skulderen, putter dem i lomma, gnikker dem med to fingre på hvert kind, klør dem i nakken osv.

ingen av mine rotter er redde meg, de kommer løpende til buret mitt da jeg kommer bort til dem. de stikker ikke av fra meg da de er løse, de leker med hendene mine, vasker fingrer, steller håret mitt, klattrer på skulderen min, er vi ute i det fri kommer de selv om de er løse, osv

jeg behandler også små rottebabyer på denne måten. puser på rekene, knikker dem, kysser den, og tar masse på dem. ingen av ungene fra mine kull er redd folk

ingen av mine rotter har hatt rygg og nakke problemer i ung alder.

jeg kaller det å buldre med dyra.

jeg buldrer med hunden, drar han litt i pelsen, klyper tak i kinnet på han, holder han litt i halen, tar masse på bena hannes, kryper under han, knuffer og dytter han litt. det er lek. og da han møtte et barn for første gang som rev tak i den store fluffy pelsen hans (slik barn ofte gjør) knurret han ikke, men loggret og tenkte med seg selv, oi så gøy at denne lille ungen vil leke med meg:)

kattene mine, jeg bruker dem som skjerf, putter dem (ikke jim han er for stor) i genseren, vugger dem på ryggen i armene som en baby, klør dem på magen, strekker bena på dem, koser dem hardt og brutalt. men kattene mine kommer for å få kos, de murrer og purrer til meg, de følger etter meg da jeg går tur, uansett lengde, de sover med meg i armkroken osv...


poenget mitt er at her i huset er alle dyrene i harmoni med hverandre og oss. alle får samme behandling, alle tåler å få besøk av barn, fremmede, og nye. alle er sosiale og liker håndtering, kos og lek...

så hva er vi så redde for? jeg vet mange som nesten ikke tar i hunden sin engang, i frykt for å misshandle den, for i dag skal man ikke ta i hunden sin, man skal rise og rose på avstand.
jeg roser min hund med 3 harde klapp på siden "DUKTIG GUTT" og da går rumpa som en orkan i lykke. mamma er fornøyd. jeg dytter hunden min vekk om han kommer inn på kjøkkenet da jeg lager mat, det er rett folkens. jeg tar i hunden min som straff. dette er tabu i dag. min hund har like mye tillit til meg og forguder sin mamma. han har respekt, men den rette typen, og hadde ikke hunder hatt litt frykt for oss mennesker ville de nok hatt et stort overtak. jeg slår aldri min hund, men jeg er fysisk. jeg gir han stygge blikk, knurrer til han, knuffer han med forten, dulter i han, sperrer inngangen for han, ja til og med gitt han en liten kakk på snuten med et par fingre.


men ingen frykter meg, må til dyrlegen, er uten oppdragelse osv. rottene mine gnager ikke på ting, men de prøver seg, og da jeg roper navn på vedkommende snur de seg med et undrende blikk som sier "jeg bet ikke på den jeg bare snuste altså"

hvordan behandler du dine? som venner, leker, eller dyrebar glass pynt?

[wollf]

er det noen som tørr å hive seg i denne diskusjonen? :hiding:

[Chrizzie]

Jeg behandler både hund og rotter i huset på nøyaktig samme måte som deg....
Her blir de bølla med døgnet rundt, skilt og tatt i halen, klødd på magen, "prompa" på magen med munnen, nussa på og putta i gensre, lommer, hetter og diverse. Ingen av mine rotter finnes redd for andre mennesker (eller dyr), får alltid skryt hos veterinæren om at rottene er så tamme og håndterbare!

Jeg tror det er vanvittig viktig å ha en holdning til dyr som er, jeg tillater meg å si, sunn!! De har godt av å ikke bare sitte i buret å bli strykt og klappet forsiktig. Være utenfor buret og eneste stedet de får gå er i sofaen eller et annet trygt sted! Hos meg løper de rundt på gulvet, på benkene, opp og ned hyller, blir bølla med av hunden (han er forsiktig). Syns det er helt forsvarlig å la de få gjennomgå litt :blrp:

[Niana]

Jeg har alltid behandlet mine katter og hunder som deg, wollf. Kattene blir løftet opp støtt og stadig, bare for å gjøre det. Det samme har jeg alltid gjort med hundene mine. Uansett størrelse. Jeg driver og løfter på mamma sin irsk ulvehund valp også, men han blir ganske snart aaalt for stor til at jeg klarer det :roflmao: Alle blir dratt i "armer og ben", klilt, stikker en finger borti og generell tulleherjing.

Jeg mener det er viktig å venne dyrene på å bli tatt i, og dette er også mer naturlig. Dyr er mye borti hverandre, og fysisk disiplin forgår hele tiden. Jeg mener selvfølgelig ikke at man skal slå og banke dyra, det er noe helt annet enn å disiplinere.

Men en ting jeg har merket ang meg selv er at jeg er mer forsiktig med rottene enn med andre dyr jeg har hatt. Jeg tror det kan komme av at de er mye mindre og jeg ikke er like vant med rotter som med f.eks hunder. Jeg plukker dem opp støtt og stadig, så klart. Jeg klapper mye på dem og klør dem i nakken, lar de klatre over meg og jeg kan lett stikke hele armen inn i buret. Og jeg pleide å leke med dem ved å kile dem på magen og på rumpa, men etter et par biteepisoder, så har jeg blitt mye mer utrygg på dem. Jeg tørr ikke lenger leke med dem, for jeg er redd de (Pippin) skal bite. Jeg føler heller ikke at jeg kan disiplinere rottene hvis de gjør noe galt, og jeg tenker at de ikke skjønner hvorfor jeg skulle disiplinert dem.. Så det blir mer til at jeg bare løfter de unna hvis de driver med noe de ikke skal, f.eks å bite på julegavene som står på gulvet.

[Marit Fosen]

Nei, jeg behandler ikke alle dyrene mine likt, av forskjellige grunner. Jeg ser mer på det enkelte dyrs personlighet og hva det liker. Jeg har katter i forskjellig alder, fra gamle til kattunger/ungkatter, og det sier seg selv at de kan ikke bli håndtert/lekt med på samme måte. Noen av kattene er svært verbale og kan føre lange "samtaler". Den ene huskatten, en eldre bestemt herre, er svært verbal og prater hele tiden, han liker forsiktig klapping, men langer ut hvis en nærmer seg magen hans. Han har ukjent bakgrunn, og jeg respekterer hans ønsker. Balder, hunden, er en mild og forsiktig gutt, som liker rolig kos. Å gå å bære og løfte på ham, selv om størrelsen hans tillater det, ser jeg ikke noe poeng i. Det har heller aldri vært nødvendig å være fysisk i forbindelse med korreksjon/irettesettelse. Av rottene er det Per Morten jeg kan være mest "hardhendt" med. Han elsker skikkelig hardhendt kosemosing. Trygve tisser på meg hvis jeg klør ham under magen, hva nå det skal bety. Småguttene liker best forsiktig kosing enda. Jeg prater mye med alle dyrene, og får den positive responsen jeg håper på.

[torasrotter]

Her i huset er det også masse mosing og kosing :cheerful: Rottene slenges rundt og kysses på magen stadig vekk.. Jeg eeeelsker å mose fjeset mitt inn i en deilig rottemage! Det er mitt privilegium som eier og matmor til disse små.. Det er selvsagt varierende hvem jeg kan gjøre det med.. Patty har den mykeste deiligste rex magen man kan tenke seg, og hun elsker å bli susset. Mens Mason sparker som bare det hvis jeg prøver meg på å legge han på rygg for å nusse..

Kattene blir ikke bært så mye på, det ser ikke jeg heller helt poenget i. De trives best hvis de kan komme snikende opp på fanget ditt på kvelden når barna er i seng, og vi ligger rett ut på soffaen.. Edna (ble funnet langs E18 når hun var bare 3 uker gammel) er en sånn katt som du ikke ser noe til hele dagen, men når Robert har tatt med seg hundene og gått og lagt seg kommer hun snikende :nottelling: Som en liten sort russisk spion og før du vet ordet av det så ligger hun på brystet ditt og stirrer deg inn i øynene.. Og hun maler og sikler og gnir seg mot deg, hun får ikke nok! Hun er fantastisk! Så mye personlighet, man bare må elske ho. Det er heller ikke så mye fysisk avstraffelse når det kommer til kattene.. Jeg bruker vannflaske til å sprute hvis de går på bordet, ellers gjør ikke kattene så mye ut av seg. De er ute mesteparten av natten, og sover hele dagen :cheerful:

Hundene er veldig forskjellige i hvordan de må bli behandlet.. Tiki som er fra Aud Stockman er en veldig skarp hund som er ganske hissig (Spesielt på andre tisper) og har mye vilje! Fysisk avstraffelse ville aldri ha funket på Tiki, for hun hadde bare blitt mer gira/sinna i tillegg til at hun da ville blitt påført feil type ubehag.. For Tiki er det eneste som funker å legge ho på rygg og holde ho der til ho roer seg ned.. Vi har måtte jobbe mye med å vise at hun ikke alltid trenger å være på vakt! Mye tid på ryggen med kos og godbiter :cheerful: I begynnelsen var dette veldig ubehagelig for Tiki, men nå legger hun seg frivillig på rygg for å få kos :kisses:

Matunda er veeeldig pingle.. Hvis han har gjort noe galt og man dulter borti han med et uhell så hyler han til! Han er så underdanig og nydelig, men også ganske skjør.. Han har en sart sjel pleier jeg å si, for han legger seg på rygg bare du sender han et skeivt blikk.. Hos Matunda er klikker trening og positiv forsterkning eneste måten han klarer å lære på.. Hvis man brøler eller opptrer truende rundt han, så vil han bare bli forvirret og usikker. Stakkars lille knotten min :nottelling:

Men samtlige av dyrene tåler at jeg slenger de rundt litt, og alle er vant til litt hardhendt lek! Tiki er helt fantastisk med barn, og tolererer alt! Jeg ser på Tiki at hun faktisk liker barn. Altså hun foretrekker barn fremfor fremmede voksne.. Pandora klatrer på ho, drar ho i øret og piller i munnen. Det eneste Tiki gjør er å legge seg et annet sted når hun synes det blir for mye. Når Pandora var liten pleide Tiki å ligge å passe på ho :kisses:

[wollf]

Nei, jeg behandler ikke alle dyrene mine likt, av forskjellige grunner. Jeg ser mer på det enkelte dyrs personlighet og hva det liker. Jeg har katter i forskjellig alder, fra gamle til kattunger/ungkatter, og det sier seg selv at de kan ikke bli håndtert/lekt med på samme måte. Noen av kattene er svært verbale og kan føre lange "samtaler". Den ene huskatten, en eldre bestemt herre, er svært verbal og prater hele tiden, han liker forsiktig klapping, men langer ut hvis en nærmer seg magen hans. Han har ukjent bakgrunn, og jeg respekterer hans ønsker. Balder, hunden, er en mild og forsiktig gutt, som liker rolig kos. Å gå å bære og løfte på ham, selv om størrelsen hans tillater det, ser jeg ikke noe poeng i. Det har heller aldri vært nødvendig å være fysisk i forbindelse med korreksjon/irettesettelse. Av rottene er det Per Morten jeg kan være mest "hardhendt" med. Han elsker skikkelig hardhendt kosemosing. Trygve tisser på meg hvis jeg klør ham under magen, hva nå det skal bety. Småguttene liker best forsiktig kosing enda. Jeg prater mye med alle dyrene, og får den positive responsen jeg håper på.

selvfølgelig er det forskjell på individer. jeg ville ikke gjort det om jeg tror dyrene hadde følt ubehag eller vært skeptiske, men har ikke hatt slike dyr heller. irettesettelse i form av fysisk kontakt tror jeg er forskellig fra hund til hund også. ulvehybriden min som var en megen dominant hund og temmelig tøff i trynet måtte man nesten sloss med for å holse i ro. ikke missforstå meg, slo han aldri, men da du har 40 kg på to ben som er villig til å spise naboens katt, så holder du tak i dyret fysisk. hadde jeg hatt en spaniel ville jeg nok sluppet unna med det på en annen måte. jeg har jobbet så lenge med brukshunder at jeg ikke tenker lenger på mindre og mer skjøre hunder. buddha er foreksempel mer ydmyk, og der slipper jeg å måtte gå inn å sette mye grenser, er nok å kremte så vet han hva som er greia... hadde jeg "tatt" han på noen måter ville han nok vært temmelig skrekkslagen.

[wollf]

til dere som har vært hos meg... virker noen av dyrene mine redde for behandlingen de får her i huset?

og tora, jeg kaster ikke rundt på jim, men du kjenner johnny da... han elsker å bli slengt på :nottelling:

[Tonje Lenore]

Jeg er også slik på den måten :cheerful:

[Larm]

Jeg synes dette blir for voldsomt overfor dyrene. Jeg hadde ikke ønsket å bli behandlet slik selv, og da behandler jeg heller ikke andre slik.
Prøver å leve etter "vær mot andre som du ønsker at andre skal være mot deg".
Selvsagt ville jeg ikke ønske å være i et bur, men heller løs så mye som mulig, men dersom jeg var en rotte ville jeg ønsket å bli behandlet "pent" :cheer:

Men dette er selvsagt min mening, ndre har gjerne en annen mening

[Vitania]

Jeg var slik som Wollf og flere her før, men etter pausen jeg hadde fra rotter ble jeg mye mer usikker og turde ikke helt å kose like røft med de. Jeg tror den forsiktige usikre behandlingen har gjort at tre av mine er mer usikker. Nå som jeg begynner å ta meg opp igjen og behandler rottene mer likeverdige så merker jeg de tre nervøse jeg har hatt har blitt mye tryggere. Men, det kan være ren tilfeldighet også. :cheer: Uansett er jeg for at man ikke tar på rottene med silkehasnsker. Selvfølgelig skal man behandle dem etter personlighet men de trenger å vite at du ikke er redd for å skade en, tenker jeg.

[Marit Fosen]

til dere som har vært hos meg... virker noen av dyrene mine redde for behandlingen de får her i huset?

Der er ingen som antyder at dyrene dine er redde for behandlingen du gir dem. Det jeg vil ha fram er at dyr er forskjellige og vi tobeinte er forskjellige, og har ulike måter å uttrykke hengivenhet på. Jeg har 2 herlige rottegutter fra deg, 2 ulike personligheter som krever litt forskjellig behandling. Jeg ser også at småbrødrene forholder seg annerledes til Per Morten enn de gjør overfor Trygve.

[wollf]

Jeg synes dette blir for voldsomt overfor dyrene. Jeg hadde ikke ønsket å bli behandlet slik selv, og da behandler jeg heller ikke andre slik.
Prøver å leve etter "vær mot andre som du ønsker at andre skal være mot deg".
Selvsagt ville jeg ikke ønske å være i et bur, men heller løs så mye som mulig, men dersom jeg var en rotte ville jeg ønsket å bli behandlet "pent" :cheer:

Men dette er selvsagt min mening, ndre har gjerne en annen mening

jeg ville ikke blitt behandlet som en porselensdukke. jeg ville heller blitt lekt med og hatt det gøy

[wollf]

litt som barn i dag, de får nesten ikke gjøre noe for alt er farlig. jeg hadde slenghuske fra treet ved stupet, klatret i trær og knakk, fortuet og vred ledd og ben. men gud så gøy, og jeg lever enda.
jeg behandler rottene mine slik jeg ville blitt behandlet som rotte. ørn min lille tullekopp, elsker å leke md fringrene mine, løper og hopper etter dem og da hun er sliten er det kosetid:) de eldre damene som ion og draxxus liker mest å bli mageprumpet og ansiktsgnukket. mika liker rumpekrafs, ørn liker å leke med fingrene og blir kjilt på magen, og pixie elsker da kloen (hånden) kommer og krafser og hopper i sofaen før den legger henne på rygg og kjiler. da løper hun en runde og bak puta før hun hopper frem og angruper kloen, små biter, legger seg på rygg og spreller. akkurat som rotter gjør da de leker sammen.
jeg bruker å stikke fingeren min i et vannglass og så gå å gi dem pelsstell. jeg vasker ion, som vasker draxxus, som tar pudding som tar meg igjen. kjempekoselig.
jeg er en del av flokken, og en i flokken vasker, og leker med de andre;)

[Matmor]

Jeg er helt for å herje litt med rotter som tåler det, men det er det slett ikke alle som gjør. Noen er så engstelige at de faktisk må behandles som porselesdukker. Andre vil helst ikke bli tatt for mye i av mennesker i det heletatt, og slik herjing ville ha blitt oppfattet som en fiendtlig handling med bitt som sannsynlig utfall. Alder og helse har svært mye å si for hvordan jeg behandler mine. Selv om jeg kunne slenge rundt på Elastan fram til et par dager før han måtte avlives for pituitærsvulst var det ikke slik for alle søsknene. Det skulle heller ikke forundre meg om rotter som har får kronisk headtilt også kan trenge større trygghet når de løftes og bæres: hvis balansenerven er under stress må det jo være en større påkjenning for dem enn andre rotter å henge og dingle i menneskehender, eller å bli kastet avgårde/veltet overende.

For tiden har jeg bare én rotte her som virkelig liker røff håndtering. Også der tar jeg hensyn til at han tross alt er straks 15 måneder og ganske tung i sessen...