Ukens Dyr!

[tantepose]

Så fin! :aww:

[utmeldt]

Kjempefin!!! :cheer:

[torasrotter]

:kisses: Den var nydelig!

[Matmor]

Om denne kan sies å være vakker er en annen sak.

Dovendyr
http://wallpaper.wallpedia.org/15__Thre ... oth%29.htm
(klikk på lenken for å få opp bildet.)

Dovendyr er fellesnavnet på to arter pelskledde pattedyr som lever i regnskogene i Sør-Amerika. Faktisk er de det vanligste pattedyret i Sør-Amerikas regnskoger. Alle dovendyr har tre tær på bakføttene, men den ene arten har to og den andre arten tre på forføttene. De lever i trær og går sjelden ned fra dem. Dovendyr har bare en tredjedel av muskelmassen til andre pattedyr av samme størrelse. De fleste er omtrent på størrelse med en liten hund, og kan leve i opp til 30 årDe største prehistoriske dovendyrfossilene fra Sør-Amerika var på størrelse med en elefant. Selv om det fantes gigantiske forhistoriske trær ser det ut til at disse kjempedovendyrene levde på bakken... Nå utdødde dovendyrslekter fantes også i Nord-Amerika, Europa og Asia.
Utbredelsen av gammel-gammel dovendyrbæsj har vært brukt til å kartlegge forhistorisk utbredelse av Josvatrær (Yucca brevifolia) i USA. Bæsjen har overlevd i over 10 000 år uten å forstenes, og når man plukker den fra hverandre kan man som regel finne frø av Josvatreet. Bæsjen kan C14-dateres.
Man må ha tolmodighet for å studere dovendyr. Som navnet tilsier beveger de seg lite og langsomt – noen ganger holder de til i samme tre i årevis. De går bare ned på bakken for å begrave bæsjen sin og i forbindelse med parring. De er planteetere, så de trenger ikke jage maten. Det tre-tåede dovendyret er dessuten ekstremt kresent: det lever bare i to typer trær. Dovendyr spiser nesten bare blader. Siden de knapt nok rører på seg har de også ekstremt lav forbrenning, så de trenger ikke stort til mat. Ryktet om at de sover nesten hele døgnet stammer imidlertid fra hvordan dovendyrene lever i fangenskap. I naturen er de mer aktive. Hovedsaklig om natten. Dovendyrene bruker 6-10 timer i døgnet på å spise. Og så kan det gå opp til 26 døgn før bladene, skuddene og frukten kommer ut i den andre enden. Et mett dovendyr er 30% mage- og tarminnhold i vekt.
Pelsen til dovendyrene er brun eller gråbrun, men ofte ser dyrene grønne ut. Det er fordi de får kamuflasjehjelp av alger som trives i pelsen deres. Algene er del av et stort økosystem rundt dovendyret: mange arter sommerfugler, biller og midd lever an algene. Stort sett lever dovendyret en opp-ned-tilværelse der det henger etter klørne på bakbena. Dovendyret føder til og med hengende opp-ned! Klørne deres er designet så de ikke trenger å bruke muskler for å holde seg fast. Derfor faller de heller ikke ned når de dør – før de begynner å gå i oppløsning. Og fordi dovendyret lever mesteparten av livet sitt opp-ned ligger pelshårene motsatt vei i forhold til andre pattedyr.
Dovendyr har lavere kroppstemperatur nattestid nå de er aktive enn på dagtid når de sover. På dagtid legger de seg i solen for å spare energi og varme seg opp omtrent som reptiler gjør det. De er altså vekselvarme. Men når de ligger slik i solen er de utsatt for rovdyr. De blir spist av ørn, slanger og store kattedyr.

[tantepose]

Søt ja! :aww:

[miriam]

Ja den er jo kjempesøt :aww:

[Jasmin]

Hahaha,godt valgt Matmor :crazy:

[sanca]

Joda, matmor, den er også søt :cheer: Stilig dyr...

[Jasmin]

Jeg har ett til :cheeeers:

Kiwi
Fakta:
Kiwi er en fugl som ikke kan fly og hører til på New Zealand, i slekten Apteryx og familie Apterygidae.
Den er omtrent på størrelse med en kylling. Kiwi er den desidert minste levende ratites som vil si fugler som ikke kan fly, og legger det største egget i forhold til sin kroppsstørrelse. Det finnes fem kjente arter, men alle er utryddingstruet.

Kiwi er et nasjonalt symbol i New Zealand.

Arter:
Det er fem tillatte arter av kiwi.
Den største arten er den store Spotted Kiwi eller Roroa, Apteryx haastii, som står ca 45 cm (18) høy og veier ca 3,3 kg.
(Hann ca 2,4 kg )
Den har grå-brun fjærdrakt. Hunnen legger bare ett egg, som begge foreldrene da ruger.

Atferd:
Kiwi er sjenert og vanligvis nattlig. Deres mest nattlige vaner kan være et resultat av habitat inntrenging av rovdyr, inkludert mennesker. I områder på New Zealand der introduserte rovdyr har blitt fjernet, slik som helligdommer, er kiwi ofte sett i dagslys.
De foretrekker subtropiske og tempererte skoger og bøk skoger, men de blir tvunget til å tilpasse seg i ulike habitater som sub-alpin kratt og fjellene.

Kiwi har en høyt utviklet luktesans, uvanlig i en fugl, og er de eneste fuglene med nesebor på slutten av sitt lange nebb. Kiwi spiser små virvelløse dyr, frø og mange varianter av ormer. De kan også spise frukt, små kreps, ål og amfibier. Fordi neseborene er plassert på slutten av sitt lange nebb, kan Kiwi finne insekter og mark i undergrunnen uten å faktisk se og føle dem, på grunn av deres ivrige luktesans.

[Tonje Lenore]

Kiwifuuuuglen :kisses: :kisses:

[torasrotter]

:kisses:

[Matmor]

Hehe, den likner faktisk litt på en kiwifrukt med noen utstikkere på :cheerful:

[Skaubytroll]

Herlig
Skulle ønske jeg hadde en kiwifarm :lovey:

[wollf]

haha... tror jeg hadde død om noen hadde spurt meg:
vil du være med meg hjem å se på kiwien min?

[wollf]

skauby, starte et kiwi forum og drive kiwi oppdrett. så kan du skryte å si du er kiwi leder;)