(vi har allerede sett at noen av oss mener agouti er løsningen, mens andre holder hardt på black med hooded-mutasjoner for mer hvitt...)
Gitt at vi har svært få (hvis noen) rotter i dag som fyller alle kravene i avlsveiledningen, er det sannsynligvis nødvendig med betydelig import for å komme noen vei.
Sett at fire forskjellige avlere ble enige om å samarbeide om avl. Hver importerer først tre brødre fra fire forskjellige kull, slik at hver avler sitter med hanner fra ett kull.
5-6 måneder senere importerer de samme avlerene 3 hunner hver fra fire forskjellige kull, rotter som ikke er i nær slekt med hannene fra den tidligere importen.
Bare det å finne 8 forskjellige kull hvor foreldrene holder NTF's avlsstandard i Sverige, Finland og Norge, og å få lov til å kjøpe tre potensielle avlsdyr i to omganger tror jeg kan være en kneik
Nåvel. La oss ta som utgangspunkt at avlerene blir enige om et "parringsskjema" for å holde innavl på et minimum, og at hver avler bruker den beste av tre brødre og tre søstre.
Under forutsetningen av at ingen av hannene eller hunnene tas ut av avl pga. av sykdom eller adferdsproblemer hos slektninger (antagelig urealistisk hvis NTF's avlsveiledning skal følges til punkt og prikke?) kom jeg fram til at i F4-generasjonen ville avkommet minimum ha to felles besteforeldre. (Kan noen annen sjekke det?)
Hvis hver av avlerne starter med 3 rotter på 6 måneder før de kjøper de tre hannene til F0-generasjonen (ikke helt urealistisk) vil de trolig ha 6 rotter når Fo-hannene kommer, 9 rotter når F0-hunnene kommer og hvis de skal beholde tre rotter fra F1-kullet, 12 rotter, og hvis de skal beholde 3 totter fra F2-kullet, samt kanskje ta inn retur- rotter, ca. 15 stykker.
Alternativet til å ha så mange som 12-15 rotter er å utvide samarbeidet slik at det er flere å fordele potensielle avlsrotter på.
For mitt eget vedkommende vet jeg at jeg foretrekker å ha 5-8 rotter. 8 føles som mye når jeg har sykdom eller personlighetsproblemer hos rottene å hanskes med. Det blir dessuten dyrt hvis jeg skal betale veterinærutgifter, mat, bur og strø til så mange. Og jeg vil gjerne ha muligheten til å ta inn en og annen stakkars omplasseringsrotte, ikke bare retur til avler. I realiteten kan jeg altså bare ta ansvar for ca. halvparten av de rottene som én av de fire avlerene trenger - under forutsetning at jeg ikke for eksempel får et UPS-kull hvoe jeg må ta meg av en del unger som ikke inngår i planen.
Det jeg vil fram til er at det må ganske mange avlere til, som samarbeider, for at det skal være mulig å drive målrettet avlsarbeid som holder NTF-standard. Jeg synes fortsatt standarden er noe å strebe etter, men blant dem som er villige til å betale for impot tror ikke det går an å samle nok avlere med akkurat samme vyer til at vi kan rendyrke hverken agouti eller black eller toppørede rotter?
