Heidi wrote:Dessverre lå det 8 dødfødte i buret tidlig i dag morges, ingen levende. Men heldigvis var mor både levende og veldig sprek! Ingen synlige tegn på hva de døde av, annet enn at de kanskje var litt mer gulgrå enn jeg er vant til å se rotteunger (men det kan ha vært bare fordi de var døde). Trist, trist. Moren ser ikke ut til å være affektert av det som har skjedd, hun leter ikke etter ungene, og hun ser ut til å spise normalt (druer var visst namnam).
Hvordan kan vi få "lært opp" rotteiere, nye som gamle, at avl ikke er en lek?
Detta kunde också ha skedd med en hona som är 9-10 mnd. Jag tänker väldigt på det här. Vilken ålder är egentligen bästa åldern till avel? Inte yngre än 5 mnd och inte äldre än 8?
Jeg heller mer og mer imot første (og som regel eneste) kull mellom 5 og 8 mnd. Det er også det jeg skriver på Squeakers-sidene. Kull nr. 2 skal helst være en sjeldenhet, kun i helt eksepsjonelle tilfeller, og da med parring innen rotten er 10 mnd. Jeg har sett og hørt om for mange problemer ved rottefødsler i 8-12 mnd alder og eldre. Jeg er dermed personlig litt "strengere" enn avlsveiledningen vår, som sier:
Minimum 5 mnd, maksimum 10 mnd ved første parring. Ved førstegangsparring av hunn mellom 8 og 10 mnd bør det tas hensyn til rottas generelle aktivitetsnivå, og forsiktighet bør utvises. Det kan være risikabelt å la en så gammel hunn få sitt første kull.
Siste parring innen fylte 12 mnd.
1-2 kull pr hunn.
Hvis det ikke oppstår noen problemer med første kull (f.eks. mange dødfødsler, manglende omsorg, manglende melkeproduksjon, vekttap hos mor eller unger) kan hunnen parres igjen tidligst 4 uker etter at første kull er leveringsklart. Hvert enkelt tilfelle må vurderes separat med tanke på hunnens helse og kondisjon før ny parring vurderes.
Du kan vara glad att det gick så bra att hon fick ut ungarna. Det är för att jag har sett en del ting i förbindelse med gamla honor som ska föda. Man kan inte alltid döma folk att det unga och dumma. Tänk på hur lite vi ännu vet.
