Leste gjennom denne tråden og ville bare si noen ting...
Jeg og lillebroren min deler stellet og passet på våre to hannrotter. Jeg er 18 år, broren min er 15. Selv om vi bare har to og vi deler stellet blir det nesten for mye for oss bare det ved siden av skole/jobb.
(akkurat for øyeblikket nå f.eks har eldste rotta forstuet bakbeinet og det er masse stress og frykt bare for det. Dyrlege skal vi ringe til på mandag og det kommer til å koste en masse.) Jeg har holdt på med stell og hold av dyr så lenge jeg kan huske tilbake fra jeg var liten. Har fulgt med på dyrlegeserier på TV siden jeg lærte meg hvordan å bruke TV'en og kan selv si jeg kan mye om dyrs helse. Likevel, på tross av det jeg vet føler jeg meg absolutt ikke klar for å drive med avl av rotter når jeg ser hvor komplisert, risikabelt og dyrt det faktisk er utifra dette forumet.
Jeg la blant annet merke til at du spurte f.eks for noen dager siden om hva dette røde fra snuten deres er. (porphyrin) Ville bare si (ikke for å komme med noen slags slem pekefinger her), at hvis du nettopp har lært deg at snørret til rottene er rødt er det nok ganske tidlig for avl. Jeg dømmer deg ikke for det, men jeg vil bare si at du bør tenke på ungenes eget beste!
Det er så mye uventet som kan skje! F.eks kan rottemor i tilfeller spise sine egne unger, det er veldig ofte ungene kan dø etter fødsel, det kan oppstå komplikasjoner og rottemor selv kan dø. :trist: Er du klar for noe sånt hvis det skjer? Man må være ganske sterk selv følelsesmessig også hvis man f.eks må ta drastiske valg. Jeg hadde ikke vært klar for noe sånt. Jeg blir for knyttet til dyrene så hvert dødsfall for meg er like vondt som om et menneske skulle gått bort. Det er fælt men.
Og da jeg selv var 13 var jeg enda mer knyttet til sånne ting!
Som andre over har sagt kan det lett plutselig komme 18 unger i ett kull. Du trenger nok mye mer enn to-tre bur til sånt. Du må dessuten være klar til å kunne skille dem hvis det oppstår slagsmål, sette dem alene hvis de blir syke og lignende. Og din bestemor må være fullt klar over at rotter plutselig kan bite, og de kan bite temmelig hardt! (stivkrampesprøyte må da helst være i orden)
Jeg vet ikke om din bestemor er en sprek dame eller ikke, men hadde det vært min bestemor som skulle ha passet rottene og en av dem skulle ha stukket av hadde hun ikke klart å få tak i dem om de hadde løpt under kjøleskapet/sofaen e.l. Det er mange rotter som ikke liker å bli fanget igjen og vår yngste rotte hadde nok bitt etter oss og løpt så fort han kunne dersom han hadde stukket av. (noe han også har gjort flere ganger! Han piler fortere enn en katt!!)
Dessuten må du kunne nok om rotters helse til å kunne se om noe er galt! Om rotta har feber, er litt slappere enn vanlig, blitt litt tynnere, har indre skader osv osv. Tenk om en av rottene ikke hadde det bra og du ikke visste det!
Man må jo helst oppdage om noe er galt tidlig! Når man har 18-20 rotter plutselig å passe på kan det være lett å overse slike ting om man ikke har nok tid til alle sammen!
Beklager det ble litt langt men jeg hadde bare litt på hjertet.
Det er tross alt et levende dyr med følelser og egen vilje! Unger er helt utrolig nusselige og jeg skulle gjerne hatt masse sånne små nurk selv, men jeg tør ikke ta ansvar for så mange små liv! Tenk om jeg gjorde noe galt! Da ville det vært min feil at de døde! Det hadde jeg aldri klart å tilgi meg selv for! :sjokkert: