Foreldrehjelp

[Minniemai]

Hei!
Nå har jeg virkelig gitt mitt alt for å ha rotter, mn foreldrene mine (spesielt pappa) kan ikke fordra hvordan de ser ut. Jeg har virkelig forelska meg i disse dyra, og det er ikke lett å bryte en forelskelse.. Jeg fatter egentlig ikke hva som er problemet ettersom jeg skal ha de inne på eget rom og betale alle utgiftene selv -.-' syns egentlig det er utrolig egoistisk for det første å dømme et kjæledyr på utseende (selv om rotter er helt nydelige!) og for det andre så forstår de ikke hvo mye det betyr for meg å ha 2 småkryp på mitt rom.. Vil gjerne høre litt om for eksempel hvordan dere klarte å vende om foreldrene deres :nottelling:

Ja.. Får vel bare pine meg med rottevideoer på YouTube inntil det kommer svar

[Lillelunde]

Første gang jeg fikk rotter var for 9 år siden, jeg har skikkelig tannlegeskrekk så skulle få to mus om jeg klarte å borre et hull, mamma hater små dyr og ville helst at jeg skulle ha musen på rommet. Da vi kom til dyrebutikken fikk vi holde noen mus, også så jeg noe jeg syns var en stooor mus, men var jo en rotte. Vi fikk holde henne og mamma falt pladask for henne! Hvis du finner noen i nærheten som har rotter kan du be foreldrene dine være med dit, så kan de hilse på rottene dems og se hvor fantastiske og herlige dyr de er :kisses: Og så går det jo an å være ekstra snill, vaske huset, kjøpe yndlingsjokoladen til foreldrene dine, lage fine ting til de. Alt du tror de blir glad for! :cheerful:

[Minniemai]

Jeg aner ikke hvor jeg kan finne en slik plass her. Ingen jeg kjenner har rotter. Ble kjent med rottene via jobb i dyrebutikk, hvor vi da fikk holde dem, men det er ikke lov å holde dem som kunde :/ tror aldri de hadde turt det uansett :trett:

Ja, smisket en stund før jeg brakte fram nyheten, men det hjalp ikke det grann. Uansett hvor mye jeg sier forskjellen på en tam og en villrotte ignorerer han det fullstendig. Her en dag klagde han jo på at jeg synes han der dommeren i the voice ser skikkelig creepy ut, så står han og messer om at rotter ser så ekle ut.. Tror han begynner å bli litt senil

[utmeldt]

Hvor gammel er du ?
kansje du klarer å vente til du flytter hjemmefra dersom det ikke er så lenge til?

jeg synes du skal respektere pappan din jeg, han er jo den eneste du har :cheer:
Jeg måtte selv vente til jeg var flyttet ut før jeg fikk rotter. da var jeg 15-16. Eller kansje du kan få deg en hamster i mellomtiden ?
De er jo skikkelig søte de også, også har de ikke den lange halen mange reagerer på :cheesy:

om du vil fortsette å prøve å få pappan din på andre tanker så kan du jo finne videoer av rotter som er søte og viser gode egenskaper og kansje lage en avtale med pappan din ?

som f.eks at hvis du får rotter så skal du vasker stua hver lørdag eller ta ut av oppvaskmaskinen hver gang den blir satt på eller noe slikt

Masse lykke til! :cheerful:

[Matmor]

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men hvis du er yngre enn 16 er det nå slik at pappa/foreldrene har hovedansvaret. Da er man selvsagt helt avhengig av at pappa/foreldrene godkjenner anskaffelsen. Er man eldre enn 16 år og hjemmeboende kan det være det er lurt å høre på pappa/foreldre likevel. Det er ganske mange som omplasserer rottene sine hvert år på grunn av skolegang som plutselig krever mer enn man var forberedt på, eller på grunn av flytting. Kjæledyr gjør det vanskeligere å finne bolig.

Hvis du likevel tror det er mulig for deg å ha rotte, spørs det litt hvor "anti" faren din er, og hvorfor. Jeg har vært borti folk som har sagt "Æsj! rotter!" - og så viser det seg at grunnen er at de faktisk er kjempeallergiske, eller har en ordentlig fobi. Noen liker ikke kjæledyr i det heletatt, eller de tror de ikke liker rotter (før de har prøvd). De som tror de ikke liker rotter går det ofte an å overbevise, bare man får dem i nærheten av dyrene. Hvis du hadde bodd i nærheten av noen som hadde rotter, hadde faren din akseptert at du passet dem en påskeferie eller noe slikt, for eksempel? Da ser du jo nokså raskt hvor "anti" han faktisk er.

Det tok mange år fra jeg fant ut at jeg ville ha rotter, til det faktisk passet å skaffe noen Gleden blir ikke mindre med årene.

[Minniemai]

Jeg blir 15 i år :cheesy: Jeg har ikke noe problem med å vente, men jeg vil ikke ha en halvslurven unnskyldning om at det er "fordi det er rotter". Tror ikke jeg kommer til å ha problemer med skolen, ettersom jeg har et år igjen på ungdomsskolen i tillegg til 3 år på videregående. Det er også utrolig nært og tror ikke det blir mindre tid til rottene på grunn av dette. Det har heller ikke med hvor ansvarsfull jeg er, det er fordommene til pappa, som i tillegg er helt feil..

Han sier at det er mye på grunn av det har vært rotter på gamlejobbene hans, og selv om jeg sier at det er en STOR forskjell hjelper det ikke :trist:

Skal prøve om jeg får en avtale med dem, men de blir for det meste brutt rett før tiden er ute. :sadpace:

Forresten så liker ikke pappa hamstere heller, og jeg liker dem egentlig ikke så godt heller.. Jeg falt for intelligensen til rotta jeg jeg liker genidyr :cheeeers:

[John Arild]

Når jeg fikk min første rotte en gang på midten av 80 tallet, var ikke min far spesielt begeistret.
Han syntes den var motbydelig og han ville overhode ikke ha noe med den å gjøre.
Heldigvis for meg syntes min mor at tamrotter (hetterotter den gang) var artige dyr.
Min far ble nedstemt av min mor, min søster og meg selv.

Når det gjelder min far, tror jeg mye av hans holdninger stammer fra hva vi syntes om villrotter i "gamledager".
Han jobbet på et sted hvor villrotter var å finne overalt.
Jeg husker selv mitt første møte med en villrotte. Ikke et gøyalt møte for en liten 5 åring i en gammel bygård i Oslo.

Jeg har holdt rotter med jevne mellomrom opp gjennom min oppvekst.
Selv i dag er han ikke spesielt begeistret for rotter, men han har i det minste hilst på den ene av mine to nåværende.


Ditt argument for å få lov å ha rotte kan jo være at de skal slippe å ha noe som helst med de å gjøre.
Så lenge de slipper å holde de og du klarer å holde buret rent og rommet fritt for "rosiner" så spiller det jo ikke noen rolle om de ikke liker utseende på rotten(e).
Alternativt kan du jo gi de et valg og ønske deg ponni i stede. De fleste foreldre ville nok valgt rotta da.

[Minniemai]

Ja, jeg har tatt fra dem hele ansvaret med rotta, de trenger ikke å ha noe med de å gjøre, så jeg skjønner virkelig ikke det helt store problemet.

Haha, pappa er hestemenneske, så tror nok planen hadde slått i feil retning. Hadde egentlig tenkt å kjøpe favorittponnisen min, mn ridelæreren har solgt han til en turgård :sorry:

Med en gang jeg fortalte at jeg ville ha en rotte så sa han: kunne det ikke heller vært en hest?

[John Arild]

Ønsk deg Tarantella eller noe annet giftig :cheesy:

[Minniemai]

Ønsk deg Tarantella eller noe annet giftig :cheesy:

Jeg prøvde å tulle om at jeg ville ha en asiatisk skorpion først, også sa jeg at jeg heller ville ha rotter. Tror jeg ødela litt. Tror de hadde trodd jeg var blitt skrudd hvis jeg hadde hatt lyst på tarantella uansett :bleh:

[John Arild]

Siste utvei kan jo være "vrang tenåring" taktikken.

Avslutt diskusjon med "JEG HATER DERE!!!" og storm ut av rommet.
Sørg også for å smelle ekstra godt med dørene.
Bruk gjerne litt tid på gråting også.

[utmeldt]

Siste utvei kan jo være "vrang tenåring" taktikken.

Avslutt diskusjon med "JEG HATER DERE!!!" og storm ut av rommet.
Sørg også for å smelle ekstra godt med dørene.
Bruk gjerne litt tid på gråting også.

Dette tror jeg ikke vil hjelpe så mye, er bedre å være snill og grei :cheer:

[John Arild]

Ikke undervurder maktpossisjonen til en vrang tenåring

[utmeldt]

Jeg har selv vært tenåring for ikke alt for lenge siden og det hjalp ikke i det hele tatt å hyle og skrike om jeg ville ha noe, da måtte jeg jobbe for det jeg ville ha og det synes jeg er rett vei å gå! Jeg ville heller aldrig sakt til foreldrene mine at jeg hater dem! for det sårer og man vil jo ikke såre foreldrene sine! De er jo de eneste i hele verden som støtter en i alt! slik er iallefall min mor :cheer:

[John Arild]

Jeg har selv vært tenåring for ikke alt for lenge siden og det hjalp ikke i det hele tatt å hyle og skrike om jeg ville ha noe, da måtte jeg jobbe for det jeg ville ha og det synes jeg er rett vei å gå! Jeg ville heller aldrig sakt til foreldrene mine at jeg hater dem! for det sårer og man vil jo ikke såre foreldrene sine! De er jo de eneste i hele verden som støtter en i alt! slik er iallefall min mor :cheer:

Sant nok.


Er man ikke myndig og bor hjemme er det jo ikke så mye man kan gjøre uansett (med mindre man betaler husleie).