Enda en rottegutt som er blitt valgt bort

[Marit Fosen]

De fleste rottene, også denne, kommer fra en lokal "oppdretter" eller mer passende - produsent. Hvordan vedkommende kan se på at det stakkars dyret har et så miserabelt liv, er for meg en gåte. Det samme gjelder for kaniner. En kaningutt har sittet der i månedsvis. De som ikke blir solgt mens de er søte og små, blir værende. Innehaver og ansatte i butikken påstår de er veldig glad i dyr :bonk:

[Søstrene Halvorsen]

Det er ufattelig at det går ann. Jeg syns det er litt skammelig og si at man er glad i dyr når dem behandler dem så dålig i butikken.
Jeg får bare vondt inni meg jeg når jeg høre slikt.
men som sakt jeg hadde vaslet noen helt klart for i mitt hode så er det noe somikke rimer med den butikken.

[Marit Fosen]

Jeg tviler sterkt på om Mattilsynet hadde funnet noe å sette fingeren på. Dyrene får mat og vann, glassburene er rene, det er bare ikke et verdig liv for disse dyrene. Jeg og en annen fra Dyrebeskyttelsen var der for noen uker siden og hadde en alvorsprat med daglig leder, da gjaldt det disse kaninene som sitter månedsvis i trange glassbur i et altfor varmt rom. Tilfeldigvis hadde to 3 - 4 måneder gamle hannkaniner røket sammen i slosskamp rett før vi kom, her var friskt blod, sår og hårdotter i buret. Men daglig leder snakket alt bort, dette var noe som aldri hadde skjedd før. Å snakke med ham er som å stange hodet i veggen, skikkelig frustrende. Vedkommende som var med meg var himmelfallen da vi kom ut. "Ikke noe av det vi sier går inn, heller ikke ser han noen feil med dyreholdet", var hennes kommentar. Så, hva gjør en?

Jeg har snakket med Mattilsynet etter at jeg skrev dette. Der er ingen forskrifter om krav til burplass, hvor lenge et dyr kan sitte eller at det skal bli tatt hensyn til dyrenes naturlige behov og adferd. Her gjelder Lov om dyrevelferd, og da går det på skjønn. Men, de har lovet å ta en runde og sjekke, og jeg ba ham spesielt å se nøye på rottene og kaninene. Forhåpentligvis blir det tatt litt mer alvorlig når Mattilsynet påpeker ting.

[Larm]

Jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig å sette opp regler iforhold til burplass m.m.
I England har de jo slike regler.

[Søstrene Halvorsen]

Å jeg må si at slikt er fustrenede og høre ( ja jeg er litt bløthjerta) men som sakt jeg tror nok at du har gjort det du kunne når det kommer til samtale med eieren,

Ja det skulle hvert regler på det og hvor leng et dyr kan være i butikk. det er vel heller viljen som har sviktet.

[Marit Fosen]

Det jobbes med nye forskrifter ang. kjæledyr, men dette kan ta tid. Problemet med dagens lover er at det går for mye på skjønn, der er ingen klare retningslinjer å forholde seg til. For å tøye det litt har pelsdyroppdretterne sitt på det tørre så lenge dyrene får mat, vann og et nødvendig tilsyn.

[Søstrene Halvorsen]

syns det er litt slapp av staten jeg. men så lenge folk reager og gjør det dem kan så må det vel en eller annen gang skje noe.
jeg har i allefall lovt meg selv det at jeg skal gjøre det jeg kan.

[anni]

I dag oppdaget jeg en ny "Birger" i den samme dyrebutikken hvor jeg kjøpte Birger. Det er (tror jeg) en hooded husky gutt, 4 - 5 måneder gammel. Han sitter, og har sittet alene ganske lenge. Han er redd og skvetten, og i. flg. innehaver av butikken, med tendenser til å være agressiv. Han spiser også avføringen sin. Jeg fikk ham til å lukte på hånden min, og til slutt å sette seg på armen min, noe jeg måtte gjøre på eget ansvar i.flg. innehaver. Men, ved den minste lyd skvatt han inn bak den halvveis oppspiste trekassen han hadde å gjemme seg i. Hjertet mitt blør for denne gutten, hva gjør jeg? :sadpace:

Stakkars rotte. Hadde tatt gutten hjem hvis jeg hadde hatt mulighet til det.
Har selv en nakenjente, hun var vettskremt når jeg kjøpte henne. Har tatt masse tid og arbeid å få hun mindre redd, men hun har hele tiden gått fint sammen med de andre jentene mine, ikke noe problem der.

[torasrotter]

I og med at denne rotta har bitt andre rotter (i følge eieren av butikken) så skjønner jeg godt at man nøler med å ta den med hjem..

[Marit Fosen]

Jeg tar opp igjen denne tråden for jeg gjorde en oppdagelse i dag, som gjør vondt. Rottegutten sitter fremdeles alene, i den andre Buddybutikken på Haugalandet. Jeg tok en runde og kikket på dyrene i denne butikken i går, og oppdaget denne rotta som satt alene inni huset sitt i et bur. En av de ansatte forteller at det er en hunnrotte med adferdsproblemer, den biter. Jeg ba om å få hilse på den, la hånden inn i buret og småpratet med den. Den kom ikke ut av huset, men gjorde heller ingen utfall mot meg. I dag drar jeg innom butikken igjen, hadde godbiter med meg, og spurte om å få hilse på den igjen. Jeg la en peanøtt i hånden og holdt den foran huset mens jeg godsnakket med den. Den turte ikke ta peanøtten, men luktet forsiktig på fingrene mine før den trakk seg tilbake. Etter at jeg har trukket hånden ut, kommer den forsiktig ut av huset, og da oppdager jeg at det er en gutt. En av de ansatte som jobbet på den andre butikken, forteller at den først var der i måneder. Da går det opp for meg at det er den samme gutten :sadpace: Hele livet alene :sadpace: Han hadde litt rødt rundt nesen og bustepels i går. I den hvite pelsen er det liksom noe gult under. I dag fikk jeg hele historien: Han ble sammen med en kullbror solgt til familie som kjælerotte. Guttungen mister interessen etter noen få uker, og de får levere rottene tilbake. Broren blir raskt solgt på nytt. Jeg trodde i fjor at det var en hooded husky, men mine kunnskaper om farger og denslags var/er mangelfulle. Han er en blå eller russian blue hooded. Det er vel unødvendig å si at hjertet mitt blør for denne stakkaren, og at de gjerne ser at jeg tar ham hjem. Jeg tipper han er rundt 1 år gammel. Hva gjør jeg? Jeg har et ekstra bur.

[Jasmin]

Jeg tar opp igjen denne tråden for jeg gjorde en oppdagelse i dag, som gjør vondt. Rottegutten sitter fremdeles alene, i den andre Buddybutikken på Haugalandet. Jeg tok en runde og kikket på dyrene i denne butikken i går, og oppdaget denne rotta som satt alene inni huset sitt i et bur. En av de ansatte forteller at det er en hunnrotte med adferdsproblemer, den biter. Jeg ba om å få hilse på den, la hånden inn i buret og småpratet med den. Den kom ikke ut av huset, men gjorde heller ingen utfall mot meg. I dag drar jeg innom butikken igjen, hadde godbiter med meg, og spurte om å få hilse på den igjen. Jeg la en peanøtt i hånden og holdt den foran huset mens jeg godsnakket med den. Den turte ikke ta peanøtten, men luktet forsiktig på fingrene mine før den trakk seg tilbake. Etter at jeg har trukket hånden ut, kommer den forsiktig ut av huset, og da oppdager jeg at det er en gutt. En av de ansatte som jobbet på den andre butikken, forteller at den først var der i måneder. Da går det opp for meg at det er den samme gutten :sadpace: Hele livet alene :sadpace: Han hadde litt rødt rundt nesen og bustepels i går. I den hvite pelsen er det liksom noe gult under. I dag fikk jeg hele historien: Han ble sammen med en kullbror solgt til familie som kjælerotte. Guttungen mister interessen etter noen få uker, og de får levere rottene tilbake. Broren blir raskt solgt på nytt. Jeg trodde i fjor at det var en hooded husky, men mine kunnskaper om farger og denslags var/er mangelfulle. Han er en blå eller russian blue hooded. Det er vel unødvendig å si at hjertet mitt blør for denne stakkaren, og at de gjerne ser at jeg tar ham hjem. Jeg tipper han er rundt 1 år gammel. Hva gjør jeg? Jeg har et ekstra bur.

Hvor ligger den buddy butikken,er det på Raglamyr? Jeg bor jo selv på Haugalandet :sjokkert:

Jeg ville tatt ham med meg :sorry: Selv om han er ett år får han ett mye bedre liv sammen med deg :kisses:

[Chrizzie]

Hadde jeg bodd der borte hadde jeg tatt han med en gang! Mitt hjerte er svakt for de svake...!

[utmeldt]

Jeg tar opp igjen denne tråden for jeg gjorde en oppdagelse i dag, som gjør vondt. Rottegutten sitter fremdeles alene, i den andre Buddybutikken på Haugalandet. Jeg tok en runde og kikket på dyrene i denne butikken i går, og oppdaget denne rotta som satt alene inni huset sitt i et bur. En av de ansatte forteller at det er en hunnrotte med adferdsproblemer, den biter. Jeg ba om å få hilse på den, la hånden inn i buret og småpratet med den. Den kom ikke ut av huset, men gjorde heller ingen utfall mot meg. I dag drar jeg innom butikken igjen, hadde godbiter med meg, og spurte om å få hilse på den igjen. Jeg la en peanøtt i hånden og holdt den foran huset mens jeg godsnakket med den. Den turte ikke ta peanøtten, men luktet forsiktig på fingrene mine før den trakk seg tilbake. Etter at jeg har trukket hånden ut, kommer den forsiktig ut av huset, og da oppdager jeg at det er en gutt. En av de ansatte som jobbet på den andre butikken, forteller at den først var der i måneder. Da går det opp for meg at det er den samme gutten :sadpace: Hele livet alene :sadpace: Han hadde litt rødt rundt nesen og bustepels i går. I den hvite pelsen er det liksom noe gult under. I dag fikk jeg hele historien: Han ble sammen med en kullbror solgt til familie som kjælerotte. Guttungen mister interessen etter noen få uker, og de får levere rottene tilbake. Broren blir raskt solgt på nytt. Jeg trodde i fjor at det var en hooded husky, men mine kunnskaper om farger og denslags var/er mangelfulle. Han er en blå eller russian blue hooded. Det er vel unødvendig å si at hjertet mitt blør for denne stakkaren, og at de gjerne ser at jeg tar ham hjem. Jeg tipper han er rundt 1 år gammel. Hva gjør jeg? Jeg har et ekstra bur.

Uff dette var virkelig trist! stakkars lille gutten!! :trist:
Hadde jeg vært i din situasjon så ville jeg personlig tatt ham med meg hjem , jeg er litt svak for slike stakkarer som ikke har hatt det helt greit. Så det er hva jeg ville gjort

Om du handler likens er opp til deg, men det er noe du må huske på med rotter som har vært alene hele livet og bare opplevd menneskers ufattelige ondskap og ubarmhjertighet, er at de er ofte litt ødelakt i sjelen, altså de blir ofte værende skvetne og skeptiske selv om man gjør alt man kan for å få dem til å føle seg trygg. Dette er heldigvis ikke altid tilfelle men er lurt å ha i bakhodet.
Feks. Darla den ene jenta mi er ei slik rotte, hun har opplevd så mye vondt at all verdens godhet kan ikke gjøre opp for det. men vi forsøker i det minste, og jeg er sikker på at hun har langt bedre livskvalitet nå en før :cheer:

[Tonje Lenore]

Herregud, jeg blir så sint, trist og alt på en og samme gang :suspicious:

Men jeg ville tenkt meg godt om før du vurderte å ta han med hjem, snakk med dyrebutikken, slik at du i alle fall kan ta han med hjem UTEN å betale.
Det har jeg gjort og det gikk de gladelig med på, for da fikk de rotta ut og det var jo det de ville, men de turte ikke ha rotta da den "beit".

Det er mye jobb med sånne rotter, noen blir bedre mens andre igjen aldri vil bli det, og det er det som er så utrolig synd, for rotter skal ikke ha det sånn :sorry:

Du får vurdere hva du vil og hvor mye tid du vil legge i det, virker i hvert fall ikke super aggressiv da han ikke har bitt deg enda, i alle fall, men man veit jo aldri.
Det er et vanskelig valg, men jeg tror nok du vil gjøre det rette :cheerful:

[Woodgirl]

Siden han har bodd alene i butikken nesten hele livet betyr det hvertfall at han ikke har opplevd menneskers ondskap da. Han er hvertfall ikke blitt misshandlet. Det er fryktelig synd på han fordi han ikke har noe rotteliv. :trist:
Men siden han ikke har bltt håndtert bil jeg tro at det er store muligheter for at han kan bli finfin. Kansje han vil blomstre opp og utvikle seg. Vi vet jo at rotter har svært forskjellig personliheter. Noen er sure og gretne,dominante og sinte uansett hvor mye selskap og håndtering de har. Alle disse tingene vil du finne ut hvis du tar ham med hjem.
Kansje er han verdens greieste som kommer til å elske å se dine andre rotter...lære raskt at hånden ikke vil ham noe vondt men noe godt.
Hent ham du.... :kisses: