Info om kull G

[wollf]

men det er bra:D

[torasrotter]

Synne: Jeg vet veldig godt at du spurte om lov, og jeg vet også veldig godt at du er en god rotteholder, og at du ikke ville satt et dårlig kull til verden med vilje.. Jeg sendte deg en mail ang linjene og ang megacolon osv men jeg vet ikke om du fikk den, for jeg fikk ikke noe svar...

[synnev]

Først må jeg si TAKK for tilliten! mailen, den har jeg nok ikke fått. det var dumt, men ikke noe å gjøre med.
rottene som er igjen her er iallefall helt nydelige, akkurat som moren.

[torasrotter]

tusen takk det er veldig koselig å høre.. Søsteren hennes står hos en veldig god venninde av meg, og hun er også bare den søteste rotta du kan tenke deg:) Kan ikke du sende meg mailen din på en pm, så jeg har den?? Du bor jo bare en time unna, så er jo litt lettere for meg å holde kontakten når du bor så nærme:)

[torasrotter]

Rapport om kullet er lagt ut. Den er ennå i oppstartsfasen, så det kommer mer info etter hvert.. Gi gjerne tilbakemeld om du/dere føler det er noe å tilføye.
http://sites.google.com/site/rotteslott ... ede-kullet

[torasrotter]

Jeg legger ut hele rapporten her, da det er ikke mange som har tatt seg bryet med å gå inn å lese den.. Jeg vet at den er utrolig lang og at den kan være litt tung å lese, men det er noe alle avlere burde vite, og det er såpass farlig med MegaColon at jeg vil anbefale ALLE rotteeiere å lese den.. Kommenter gjerne, både positivt og negativt:

Fjellkjede-kullet
Dette er en oppsummerende rapport om mitt fjellkjede-kull fra 2008. For noen kan rapporten virke litt lang, men alt som er med er nødvendig informasjon.

Den 15 august satt jeg sammen min rotte Cats Amelia (himalaya blazed) med Kenny (Siamese irish) , en flott rotte men med ukjent bakgrunn. Resultatet etter paringen ble 7 jenter, hvorav 3 ble simi en blazed, og 4 ble himi. 6 gutter, hvorav 3 er simi en blazed, og 3 er himi. Alle dumbo. Ungene ble solgt på kontrakt, der det sto tydelig at rottene var bærer av highwhite, og at muligheten for MC var der. Det sto også spesifisert at om de skulle brukes i avl, så bør man velge en partner i self for å minske sannsynligheten for HW.. Grunnen til at jeg skriver denne raporten er at det er kommet frem mye aggresjon, og det har også vært tilfeller av MC i kullet og/eller hos avkom av kullet.

Her er det Annbrit (cats) skriver om Amelia og hennes linjer: det er første gang jeg har hørt om MC i den linie Amelia er fra. Amelias mor, Secret, er blazed, og det er der Amelias blaze kommer fra. Hendes far var blazed, og det er en linie, der har været arbejdet med i mange mange generationer i Holland, uden at der nogensinde har været MC, hvilket er grunden til at vi hentede den til Danmark.
Amelias far kommer fra en linie uden kendt high white, hans far kommer fra Sjobeng, ud af noget af det hun tidligere hentede i Holland, så muligvis hun ved noget mere der.
Sjobeng/DeSire's har sendt meg en mail med det hun vet om de hollandske linjene, her er det hun skrev: linjen til Ponda er litt delt, far Ric var etter en dyrebutikkavlet hann, og en dansk mor. mor Issy var riktignok fra Nederland. kullet Ponda kom fra var ikke planlagt, og han er så vidt jeg vet den eneste som har gått videre i avl. Ric fikk to upskull etter seg, det andre med en svensk hunn, og i dette har det vært en del dominansproblemer blant hannene, men det var det også i kullet moren kom fra, så jeg har konkludert med at det er fra morssiden.

De'Sires Ric Olié

Ric ble nesten 1,5år, født den 23.02.05, død den 17.08.06. Han ble funnet død uten å ha vist tegn på alderdom eller å være syk. Foreldrene hans ble mye eldre, så selv tviler jeg på at det var alderdom i hvert fall. Rotter er flinke til å skjule sykdommer, og ofte oppdager man det ikke før det er for sent. Ric var en god gutt, og jeg håper han ikke hadde det vondt den siste tiden.
http://www.sjobeng.no/ric.htm


Isvrouw van Blue Moon

Issy var en liten godklump, alltid full av liv. Hun fikk 2 kull, og opplevde også en operasjon av jursvulst. Senere fikk enda en svulst på høyre frambein/skulder, i en alder av nesten 3 år. Det var for risikabelt og operere når hun var så gammel, så det ble bestemt at hun skulle få leve så lenge det ikke plaget henne. Hun døde av seg selv 12.07.07, 3 år og 3 dager gammel.
http://www.sjobeng.no/isvrouw.htm

kullet Ponda kom fra: http://www.sjobeng.no/rottekull4.htm

Matmor har hjulpet meg å lete etter informasjon om MC på den hollandske siden, via Rattenstamboom. Hun skriver:
Jeg har funnet en mulig men fjern forbindelse via
Ismay van Ratten-Ri, som er farfar til Harvey van Blue Moon i stamtavlen til Amelia.
Ismay van Ratten-Ri var også far til Neo van Ratten-Ri, som er oppført som forelder til et MC-kull sammen med en stamtavleløs hun, Green Dream's Emma. Ingen av ungene eller faren er beskrevet som blazed. Morens tegninger er ikke nevnt.
Denne forbindelsen ligger imidlertid 6 generasjoner bak Amelia, og stamtavlen inneholder mange rotter som det er mye vanskeligere å finne MC-relaterte opplysninger om. Det er få land som har et MC-register, eller for den saks skyld nettbasert stambok, og det er flere rotter som mangler i Amelias stamtavle så langt tilbake. Isvrouw og Ismelde van Blue Moon står forøvrig ikke i den alfabetiske listen i Rattenstamboom-databasen, uten at jeg vet hvorfor."

Faren til kullet vet vi ingenting om, bortsett fra at han hadde ikke vært syk når han ble brukt, og han kom fra privat oppdretter i Kristiansand området. Jeg har prøvd å få tak i Veronica som eide/eier han, men jeg tror hun har byttet telefonnummer, for jeg har ikke fått noe svar. Dessverre har jeg ikke etternavnet hennes så jeg får ikke søkt henne opp heller.

Dessverre har den gamle maskinen min med all informasjonen jeg hadde på kullet krasjet, men her er det jeg har funnet ut til nå:

Jentene:

Anna purni - siamese berkshire: bor hos Aina i Mandal, har hatt et kull hvorav alle lever og er friske og flotte, og det er hun også.

Tequila - siamese berkshire: bor hos Elisabeth i Bergen, har ikke hatt noen kull, er frisk og fin.har vært litt unødvendig hardhendt mot ny baby som skulle inn i flokken, men ellers fin. Her er det Elisabeth skriver om henne:
Tequila har ikke vist noen negative tendenser mot mennesker. Hun har vært litt unødvendig hard og mobbete mot en unge som skulle introduseres, men det gikk over etter noen dager og med litt innblanding. Ellers har hun bustet seg, men ikke noe mer, ikke noe bråk, når hun har møtt fremmede voksne rotter. De to siste smårollingene har hun bare plaget litt, men innenfor det som er akseptabelt og normalt.
Hun er litt tilbaketrukken, men kommer gjerne innom når hun er ute på badegulvet. Hun liker egentlig ikke så godt å bli løftet, og hun er heller ikke den rotten som blir tatt ut for å hilse på nye mennesker, da det vil føre til mer stress for henne enn for andre i flokken. Hun viser også at hun ser dårlig ved at hun skvetter mer enn de andre siden hun har dårligere overblikk, og hun liker seg best under tepper og ikke åpent i sofaen.
En snill, søt og litt skjenert jente.
Hun har alltid vært frisk, men hun var ikke et matvrak som liten og ung, så hun var litt liten en stund. Nå er hun helt normal, blitt kraftig, men det er omtrent bare muskler. Hun spiser seg ikke feit.

Josefine - siamese berkshire/variegated blazed: bodde hos Linda, og ble avlivet pga Megacolon. Her er det Linda skrev om saken:
Josefine ble avlivet pga late onset megacolon den 6/8-09, hun ble 10 mnd og 25 dager gammel. Diagnosen er satt av veterinær og bekreftet ved obduksjon. Jeg mistenkte at noe var galt fra jeg overtok henne da hun spiste veldig lite av ting. I starten tenkte jeg at hun var kresen i matveien siden hun ikke spiste tørrfor blant annet og spiste minimalt av andre ting. Jeg har også Emma fra dette kullet, og etter hvert syns jeg vekten dems skilte seg betraktelig fra hverandre. Josefine veide 240 gram og Emma veier 470 gram. Da Josefine var rundt 3 mnd gammel begynte jeg å diskutere med andre om hun kunne ha megacolon da jeg oppdaget at hun hadde problemer med avføringen. Det stakk alltid litt avføring ut av rompa på henne som hun ikke klarte å presse ut, dette i tillegg til matvanene hennes sa meg at noe var feil med fordøyelsen hennes. Men hun var slank og fin på dette tidspunktet, så det ville blitt vanskelig å få stilt en diagnose. Når hun var fra 8-10 mnd begynte jeg å finne unormal avføring i buret ved burvask, store klumper som så ut som snuspriller, av og til enda større avføring. Så en dag da hun var 10 mnd kjente jeg en kul på høyre side av buken hennes, jeg trodde først det var en kreftsvulst så jeg dro til vetrunæren. Først tok hun ultralyd av kulen uten resultat. Deretter tok vi flere røntgenbilder som viste at hele buken var full av avføring, derfor stakk en del av tykktarmen ut (som var full). Da ble diagnosen megacolon stilt og jeg måtte hjem å prøve å få henne til å gå på do.. Hvis ikke dette skjedde i løpet av de neste dagene, var det fare for at tykktarmen ville sprekt, og Josefine ville fått en smertefull død. Jeg satt henne i reisebur på mandagen. Jeg prøvde med avføringsmiddel, lett massasje, og kost som skulle sette fart på fordøyelsen får å få henne til å gå på do. Da det var gått en uke etter jeg kjente "kulen" på siden og hun fortsatt ikke klarte å gå på do tørte jeg ikke vente mer. Josefine strittet på dette tidspunktet pelsen til værs og, så det sa meg at hun hadde smerter og det var på tide å la henne slippe, før dette endte galt.

Emma - himalaya berkshire: bor hos Linda, her er det hun skrev om henne: Emma har hatt noe luftveisulyder som har blitt bedret av Baytril. Hun har vært veldig vanskelig å introdusere med andre rotter. Emma er en rotte som er ganske stressa og redd for nye mennesker,rotter og ukjente plasser, også er hun veldig redd for høye lyder. Hun liker det trygge og gode hun kjenner, jeg tror mye skyldes det dårlige synet hennes som gjør henne usikker. Det har ikke vært umulig å introdusere nye rotter med henne, jeg har fått til 2 introduksjoner etter at hun kom. Men hun blir stressa og buster seg veldig og jager/bokser de nye rottene opp i et hjørnet.. etter ca en månede roer hun seg ned og godtar de nye, så introduksjonene har tatt lang tid, men når de nye rottene er kjente er det ikke noe mer bråk mellom dem. I og med at hun er en nervøs rotte så er hun veldig avhengig av meg, samboeren min og Mommi (besteveninnerotta). Hun trives best på innsiden av genseren min hvor hun kan stikke snuta opp fra halskragen og kikke ut på den skumle verden. Der føler hun seg trygg, og i buret sammen med Mommi under et pledd. Men hun er en snill og god rotte som trenger litt ekstra tilpasning for å trives, og det gir vi henne her. Hun kan aldri omplasseres da jeg tror hun ville fått panikkanfall av en ny tilværelse, så hun skal få leve sitt trygge liv her hos oss så lenge hun lever

Squikers - himailaya berkshire: bor hos Kathrine og Morten i Kristiansand, og har det veldig bra. Har ikke hatt noen kull og aldri vært syk.

Rosita - himalaya berkshire: bor hos Annianne i Bergen, har ikke vært syk, her er det Anni skrev om henne: Har hatt et kull på henne. Det kom 13 unger, hvorav en døde under fødsel. Alle vokste opp som friske flotte rotter! Rosita har ikke vært syk som jeg har oppdaget, men hun er død no. Jeg så en kveld at hun virket litt rar, vinglet når hun gikk og var ustø på bene, dette kom ganske plutselig, neste dag skulle jeg gå til vetrinær med henne men fant hun død i buret om morgenen. Dette er noen mnd siden no.
Av det jeg kunne se i kulltråden hennes, var kullet hovedsaklig Black og Blue, i Berkshire og husky. Jeg har spurt henne om mer info om kullet, men dette var alt hun visste.

Jente nr 7 - himalaya berkshire: døde ved 9 ukers alder av ukjent grunn. Antakelig MC.

Guttene:

Nanda Devi - siames berkshire: ble flyttet fra meg til Marlen Wollf, for så å bli flyttet videre til Dumle. Her er det hun skrev: Nanda gikk greit sammen med tre av guttene mine. Han puffet og sjefet mye, men det ble i det minste ikke noen store sår av det. Den ene gutten jeg hadde var fryktelig usosial rundt andre rotter, og vettskremt dem, så han gikk ikke sammen med noen av de andre, og bodde dermed alene. Jeg kom hjem fra jobb en dag og fant Nanda inne i Tysons bur (alenerotta), sittende oppå en blodig og nesten død gutterotte.. Stakkars lille redde Tyson, tenk deg hvor fælt han må ha hatt det. Nanda hadde en stor revne over ryggen, og sår på brystet, samt at hans ene øye var helt ødelagt, så han måtte avlives.

Skrim - himalaya berkshire: bodde hos Biamora på røyken. Parret seg med x antall av hunnene til Biamora, har lite info om disse, men vet at en av de bor hos Ksalas, og har noe galt med øyet men ingen aggresjon er oppdaget, og ei er hos Linda, også snill og grei. Jeg vet ikke om skrim står hos Biamora ennå, men jeg venter på mail fra henne..

Makalu - siamese berkshire/variegated blazed: reiste fra meg til Camilla Langenes i kristiansand når han var rundt 1/2 år gammel. Der hadde han et kull hvor noen av ungene døde av noe som sannsynligvis var MC, etter dette utviste han mye aggresjon og var aggressiv mot både mennesker og andre rotter. Dette er det jeg har funnet om saken: Det kom 16 unger i kullet, hvorav det var en blanding av berkshire og husky. Når ungene nådde 4 ukers alder var det 4 av dem, som viste typiske tegn til MC, og ble på grunn av dette avlivet.. Makalu selv ble sendt til en venninde av Camilla, men ble avlivet da han ikke bedret seg..Mer om dette kullet også kan leses her:viewtopic.php?f=4&t=9702&start=45

Moco - Himalaya berkshire: bodde hos Elisabeth i Bergen. Han ble avlivet når han var 11 mnd pga aggresjon. Her er det Elisabeth skrev om saken:
Moco var syk da han var ca 3 mnd gammel, lvi, fikk bayrtil en ukes tid og ble bra. Ellers var han aldri syk, men fikk to talgkjertler som tettet seg og ble kuler.
Adferden hans utviklet seg til det verre over tid. Det første man kan velge å tolke som tegn, var at han var veldig hard mot guttene han fikk til selskap, som kom og var 5,5 uker gamle i begynnelsen av februar.
Så, i begynnelsen av sommeren, var det en gang de fikk komme ut, og han ble helt på styr, gikk rundt og fnyste og bustet seg. Så, helt uten grunn, gikk han bort og kløp nedover hånden min mot håndbaken. Det gikk til slutt hull på huden inni hånden.
Så har han gått ute sammen med meg og en venninne. Jeg ga ham beskjed om at jeg ikke gikk med på at han skulle tisse oss ned hele tiden, da ble han skikkelig sur og gikk rundt som et lite piggsvin. Han gikk rundt på fangene våre og opp i armene. Venninnen min tenkte seg ikke om, og da han gikk i armkroken hennes, klemte hun ham bittelitt mer mot seg. Da hugget han ned i underarmen hennes, så hun blødde.
Jeg har sett merker på de to han gikk med i hvert fall 3-4 ganger, nå har de merker begge to.
Jeg har fått hjelp til å evaluere tilstanden hans, og sett at han var bare blitt verre, og ble sint bare folk løftet ham og i hvert fall hvis man holdt ham fast. Han var ikke redd eller usikker. Alt tydet på at han bare hadde fått det for seg at han var kongen på haugen og skulle være alfa for både rotter og folk. Og han fant visst ut at han kunne få "respekt" fra oss mennesker ved å klype og bite.
Det har sikkert gått 3 mnd siden han bet meg, så han har fått masse tid. Jeg hadde egentlig lyst til å prøve å kastrere ham, hvis det kunne hjelpe. Men han lagde merke på begge burkameratene med bare få dagers mellomrom, og han har lært seg den adferden mot folk og andre rotter, så sjansen for at det skulle hjelpe så mye var liten.
Han var veldig søt da han var liten, og jeg kommer til å savne ham...

Frank - siamese berkshire: bodde hos Marlen til han var 1 år, da ble han avlivet etter en ulykke. Han var frisk og snill hele livet.

Gutt nr 6 - himalaya berkshire: vet jeg ikke hvor er, så om noen har informasjon om han ville jeg sette stor pris på om de sender meg en mail.


Avkommene
Det har vist seg å være utrolig vanskelig å få tak i informasjon om avkommene fra dette kullet. Det er blitt sendt mail til biamora men det er ikke mottatt svar, men jeg vet hun gikk ut med permisjon nettopp, så det kan hende hun har det litt travelt akkurat nå. Har fått svar fra Annianne, men hun hadde dessverre ingen oversikt over kullet. Aina leter etter papirene, men de har blitt litt forlagt i ryddelasset, så det kommer snart.. Camilla har jeg fått svar av, men hun hadde heller ingen oversikt over kullet..Så akkurat denne delen av rapporten kan det hende er litt mangelfull i begynnelsen.. Det er jo tross alt mye informasjon som skal med. Her er det jeg har fått samlet sammen til nå:

Fra Skrim:
Venter fortsatt på svar fra biamora, men her er det jeg har funnet ut ved å lese litt rundt: Parret seg med Lykke fra anexets obs-kull, det kom 14 unger i kullet, hvorav en av de ble klemt ihjel under fødsel.

*Lulu (siamese) bor hos Linda, og her er det hun skrev om henne: Lulu er frisk og fin. Hun har det herligste lynnet jeg har vært borte i hos en rotte. Hun har masse humor og tuller veldig mye med andre rotter og mennesker og er samtidig veldig kjælen, sosial og søt og elsker å sleike på fingrene våre når vi koser med henne. Hun er bare snill og god hele tiden, så jeg er veldig fornøyd med Lulu

*Perleprinsen (siamese)bor hos Kristine Salas, og her er det hun skrev om han: Perleprinsen kom hit ved en heldig tilfeldighet og en rask avgjørelse. Idet jeg skulle dra hjem fra rottefesten fikk jeg vite at Biamora skulle selge noen av de vakre Siameserne jeg hadde sett på rotterommet hennes tidligere på dagen. Siden jeg hadde tomt reisebur og et permanent bløtt hjerte for vakre rotter kunne jeg jo ikke la vær å ta med søtnosen hjem. En avgjørelse som jeg ikke angrer på et sekund. Han er en superherlig liten kosegutt som liker seg inni genseren min og som blir beundret av alle for den myke pelsen og det gode gemyttet sitt.

Fra Makalu:
Her er det Camilla skrev om hele kullet: Ene beholdt jeg selv, resten av ungene ble gitt til dyrebutikk, der di fikk lapp om hva som hadde skjedd og om sykdomen + at di ikke skulle avles på. hvis du tenkte farge så er jeg ikke noe særlig flink på farger, men de var berkshire husky og European berkshire. Ho jeg har nå er svart, hvit stor flekk på magen og hvite ben, ho har begynt å få litt brunskjær i pelsen. Aldri vært syk, aldri bitt, aldri vært aggressiv mot de andre jentene i flokken, veldig rolig, kommer når du roper på henne =) når ho er løs kommer ho hen å "steller" deg på håret, nusser på nesa. ho er rett å slett heilt hærlig!

*Kim (european berkshire) bor hos Camilla, venter på mer info.

Fra Anna:
Her er det Aina har skrevet til meg om kullet:
det var 10 unger hvorav det var 2 gutter og 8 jenter. De kom i fargene
black berkshire & hooded, og Simi..
En unge på 11g, 1 unge på 12g, 3 unger på 13g, 5 unger på 14g, ved første veiing.
ved neste veiing var en unge 16g, en unge 17g, to unger 18g, seks unger 19g.
ved avreise var de mellom 85 og 91g
jeg har tre igjen her som ikke reiser.
så kommer jo moa og camille tilbake her.
resten bor her i mandal og som har fått beskjed om kull forbud.

* Moa (black hooded) bor meg, men skal flyttes til Aina da hun ikke passer inn i flokken her.. Hun har alltid vert snill og grei, og hun er en flott rotte med godt gemytt:)

*Camille (siamese) bor også her hos meg, men skal flyttes til Aina sammen med Moa slik at Moa ikke reiser aleine.. Passet godt inn i flokken her, og hun er en svært snill liten frøken:)

Fra Rosita:
Ingen informasjon om kullet, utenom det som er nevnt over.


Om MegaColon:
Heidi Sjursen Konestabo har skrevet kort om MegaColon:
Megacolon betyr direkte oversatt "forstørret tykktarm", og er en svært
smertefull lidelse som gir opphopning av avføring i tykktarmen og
kronisk forstoppelse. Megacolon kan forårsakes av flere forskjellige
ting, men det vi som regel snakker om når det gjelder megacolon hos
rotter er en medfødt lidelse som ligner de vi kjenner hos mennesker
som Hirschsprung's disease (1), Waardenburg–Hirschsprung disease eller
Waardenburg Type IV (2), autosomal dominante lidelser hvor
nervecellene i tykktarmen og endetarmen ikke fungerer som de skal, og
avføringen stopper opp. Hos mennesker med Waardenburg Type IV ser man
gjerne i tillegg hvite pigmentforandringer, ofte i pannehåret og på
armene, samt lysere iris på ett eller begge øynene, og døvhet. Det er
etablert en laboratorierottemodell som kalles spotting lethal (sl),
denne brukes til forskning på disse lidelsene. Rottene har hvit pels
med noen pigmentflekker, og har en mutasjon i genene tilsvarende dem
man finner hos mennesker med Hirschsprung og Waardenburg (3). Nyere
forskning viser at nedarvingen og uttrykket av disse mutasjonene ikke
helt er kartlagt i detalj, men mye tyder på at selv de recessive
variantene av mutasjonene ikke er fullstendig recessive (4). Parring
mellom sl og "villtype" (uten mutasjon) avdekket delvis nevrologiske
forandringer i tarmen tilsvarende dem hos sl/sl, men uten tegn på
kronisk forstoppelse hos tre uker gamle rotter. Forskerne konkluderte
med at man likevel ikke kunne si noe om langtidseffekten av dette, og
hvordan det ville utvikle seg.

Når vi ser på hvor megacolon har dukket opp hos våre tamrotter, ser vi
at alle rottene som har blitt diagnostisert med megacolon (enten hos
veterinær eller av eierne selv) har hatt en eller annen form for hvit
avtegning som ikke skyldes den vanlige hooded-mutasjonen. Det har også
som regel vært en eller flere tilfeller av rotter med slike
avtegninger i slekten (foreldre, besteforeldre osv). Disse hvite
avtegningene kan noen ganger være vanskelige å se, det kan være snakk
om noen få hvite hår på et sted hvor hooded-mutasjonen gjerne ikke gir
tegning, så vurdering av en enkelt rotte for å si noe om
sannsynligheten for megacolon kan være risikabelt. Det vi så langt har
klart å kartlegge av sammenhenger mellom fenotype og risiko for
megacolon hos rotter kan deles opp i to varianter: Mutasjoner på
produksjonen av endothelin-B-reseptor (dette er den samme mutasjonen
som er beskrevet over, i sl/sl-rotter), eller på produksjon av
c-kit-proteinet. Den første gir ofte markering i ansiktet og/eller
pannen, noen ganger odd-eyes, og noen ganger flekkvise markeringer på
resten av kroppen (ofte blazed, headspot, variegated).
c-kit-mutasjoner gir det man kaller whitespotting, og gir ofte større
hvite markeringer, helt hvit med sorte øyne, eller odd-eyes. I tillegg
kan altså begge disse mutasjonene forårsake megacolon,
endothelin-B-mutasjoner pga forstyrrelser i differensiering og
migrasjon av nerveceller under utviklingen, c-kit-mutasjoner pga
forstyrrelser i nervecellenes evne til sammentrekninger (5). En tredje
variant av megacolon er beskrevet av Lipman et al. (1998), men da det
her var snakk om helt hvite rotter vet man ikke ennå om det lå noen
avtegninger bak (6).

Det er altså en risiko forbundet med å parre rotter med de ovennevnte
avtegningene, fordi de kan gi avkom med megacolon. I de fleste
tilfeller gjør de ikke det, og sjansene for å få avkom med megacolon
er lavere dersom bare en av foreldrerottene har slike avtegninger, enn
hvis begge har det. Men siden både forskning og erfaring viser at
megacolon oppstår også i linjer der det ikke tidligere har kommet til
uttrykk, og i linjer hvor bare den ene siden har noen av disse
avtegningene, er det viktig å være klar over dette når man driver med
rotteavl. Megacolon er en svært smertefull lidelse, det finnes ingen
god behandling for dette hos rotter, og avliving er anbefalt i alle
tilfeller.


Ordforklaring:
autosomal = ligger på kromosom som ikke er x eller y (ikke kjønnsbundet arv)
dominant = kan fremtrede selv om man bare får disse genene fra en av foreldrene
fenotype = utseende og/eller egenskaper som kommer til uttrykk


Referanser:
1. Amiel & Lyonnet (2001) Hirschsprung disease, associated syndromes,
and genetics: a review. Med Genet 38, 729-739.

2. Vinuela et al. (2009) Genetic and Phenotypic Heterogeneity in Two
Novel Cases of Waardenburg Syndrome Type IV. American journal of
medical genetics A, 149a:10, 2296 -2302.

3. Gariepy, Cass & Yanagisawa (1996) Null mutation of endothelin
receptor type B gene in spotting lethal rats causes aganglionic
megacolon and white coat color. Proc Natl Acad Sci USA 93, 867–72.

4. von Boyen al. (2002) Abnormalities of the enteric nervous system in
heterozygous endothelin B receptor deficient (spotting lethal) rats
resembling intestinal neuronal dysplasia. GUT 51:3, 414-419.

5. Takeda et al. (2001) Immunoelectron-microscopic study of
Kit-expressing cells in the jejunum of wildtype and Ws/Ws rats. Cell
and Tissue Research 304:1, 21 -30.

6. Lipman et al. (1998) Familial megacecum and colon in the rat: A new
model of gastrointestinal neuromuscular dysfunction. LABORATORY ANIMAL
SCIENCE 48:3, 243-252.

oppsummering:
Som man ser så er det mye problemer i forhold til aggresjon, og også i forhold til Mega Colon i dette kullet. Fordi man ikke vet hvilken av rottene som bærer på Mega Colon, er det vanskelig å ta en enkelt rotte ut av avl.. Jeg er mener også at man kan ikke sette ut forbud på andres dyr. Når man selger dyret, så frasier man seg retten til å ta slike avgjørelser. Men det er ifølge dyrevernloven ikke tillatt å avle på mutasjoner som er til skade for dyr, og siden arvegangen av MC er uoppklart kan avl på rottene være i strid med loven. Derfor vill jeg oppfordre alle kjøpere på det sterkeste å tolke loven på strengest mulig måte i denne saken! Hvis det er noen som har noe mer informasjon om dette kullet eller noen av rottene som kommer fra disse linjene, så setter jeg stor pris på om de kunne sendt meg en mail med det de vet.