Hei igjen!
Er det noen av dine "gamle" rotter som nykomlingen har lettere for å akseptere?
I såfall kunne du kanskje forsøke å la de bli kjent først?
Dominant adferd er vanskelig. Noen er jo bare naturlige ledere, men på ett eller annet tidspunkt går jo adferden over fra det til å være unaturlig og uakseptabel.
For min del blinker en del varsellamper om jeg ser at en rotte er veldig dominant utenfor buret. De fleste flokkdyr pleier etter min erfaring å klare å akseptere hverandre ved hjelp av eierens tålmodighet. (jeg har ved en anledning brukt 3 -4 mnd på å få en hanne til å akseptere rottekompiser)
Denne rottegutten din var veldig ung, var han ikke det? Det er svært uvanig at et veldig ungt dyr har rukket å utvikle usunn aggreasjon. Har du prøvd alle de "vanlige tingene", skrubbe buret, bade alle rottene, evt parfymere dem litt slik at de lukter likt?
Om du har et ekstrabur som ingen av dem har bodd i, et bur som ikke lukter av noen av dem og som de alle 3 er ukjente i kan det også være lurt. Det aller beste er vel egentlig likevel å bruke masse tid med dem slik at du kan se hva som egentlig foregår dem mellom. Husk at det er ofte man ser at ikke er den rotta som lager bråket som er den egentlige årsaken til ubehagelighetene. Uten at jeg aner noe om det i dette tilfellet. Men man må også vurdere den biten av problemet: kanskje noen ypper i den grad at den nye rotta di blir så redd at han gjør dumme ting? Men husk også at det er det bare du som kan vite! Håper du ikke bare ble enda mer forvirret!
mvh Julie
biting versus aggresivitet?
Moderator: Moderatorer
-
Renathe
det går sakte men sikkert bedre.han virker tryggere:)
men jeg har oppdaget at det som tilsynelatende virker er kjeft.ordentlig kjeft.
og et bittelite "dask på snuten".da tar han hintet,går i hjørnet og er snill etter det.han ser veldig redd ut,men det er som hjelper mot bitingen.han er like tillitsfull ovenfor meg etterpå,så jeg tror han ikke tar det så ille opp at jeg blir sinna.
de bor separat nå og jeg tror det er best.i går mens jonas og fivel var ute satt jeg noa i de sitt bur.og fivel og jonas i han sitt bur.
de virket som de syns det var riktig så spennende.
jeg får la de bli vant til hverandre sakte men sikkert.
han er alltid med tennene når jeg er på sofaen med han.
dette har gitt seg litt ettersom jeg har oppdaget den perfekte måten å sette han på plass.
stakkaren har tydeligvis et lite holdningsproblem..
men det rare er at nå har jonas og fivel begynte å snyse hverandre ganske hyppig i skrittet(det gjorde de aldri før).
og jonas er nå litt fremme med tennene på meg.ikke hardt,men slik oppførsel fantes ikke før..
jeg lurer derfor på om noa kan ha påvirket jonas og fivel på noen måte?
noe har skjedd med jonas og fivel ihvertfall..
takk for svar,julie:) det er stor hjelp!
men jeg har oppdaget at det som tilsynelatende virker er kjeft.ordentlig kjeft.
og et bittelite "dask på snuten".da tar han hintet,går i hjørnet og er snill etter det.han ser veldig redd ut,men det er som hjelper mot bitingen.han er like tillitsfull ovenfor meg etterpå,så jeg tror han ikke tar det så ille opp at jeg blir sinna.
de bor separat nå og jeg tror det er best.i går mens jonas og fivel var ute satt jeg noa i de sitt bur.og fivel og jonas i han sitt bur.
de virket som de syns det var riktig så spennende.
jeg får la de bli vant til hverandre sakte men sikkert.
han er alltid med tennene når jeg er på sofaen med han.
dette har gitt seg litt ettersom jeg har oppdaget den perfekte måten å sette han på plass.
stakkaren har tydeligvis et lite holdningsproblem..
men det rare er at nå har jonas og fivel begynte å snyse hverandre ganske hyppig i skrittet(det gjorde de aldri før).
og jonas er nå litt fremme med tennene på meg.ikke hardt,men slik oppførsel fantes ikke før..
jeg lurer derfor på om noa kan ha påvirket jonas og fivel på noen måte?
noe har skjedd med jonas og fivel ihvertfall..
takk for svar,julie:) det er stor hjelp!
-
Julie Erlandsen
Hei
Jeg vil si to ting først:
Jeg uttaler meg bare ut fra mange års erfaring med både rotter og andre dyr. Jeg har ikke så mye av det jeg går etter fra boklig lærdom, men egne obervasjoner av diverse dyrearter. Det betyr at det sikkert er mange som er uenig i det jeg sier og det er viktig å huske at jeg snakker ut fra min virkelighet.
En annen ting er at jeg synes det blir svært vanskelig å uttale meg konkret om hva som skjer hos deg. På generelt grunnlag, kan jeg likevel si at det ikke er så rart om det skjer noe med en flokk der det har vært en kritisk situasjon. Bare å sette inn et nytt individ i en flokk er å utsette dyrene for stress selv om målet med det selvfølgelig er positivt. Når det individet man setter inn ikke er positivt for flokken, blir stresset større. Ikke rart om det har skjedd noe med de alle og om de trenger litt tid på å ta seg inn igjen. Det er som å velte en brikke i et system der den brikka setter en del annet også ut av kurs. Er det dette som har skjedd hos deg, vil det bare ta litt tid før rottene dine er tilbake igjen. De må bygge opp strukturene seg mellom igjen.
Du kan selvfølgelig ha andre problemer i flokken din uten at det er mulig for meg å vurdere det sikkert. Aggressivitet kan være på gang.
Hvor gamle er rottene dine? Det kan si en del om hva som er på gang.
Når det gjelder biting er det jo mange sider av det også. Denne småsmakingen som jeg oppfatter om handler om at rotta lurer på hvem er du, den skal ikke være vond i det hele tatt. Jeg som småbarnsmor er avhengig av at rottene lærer seg at småting som stikkes inn mellom sprinkler i buret skal ikke bites på da det faktisk kan være min 2 1/2 år gamle sønns små fingre. Slikt kan læres for rotta mener nok ikke å skade noen med slikt. Min erfaring er at det er mer alvorlig og også vanskeligere å avlære biting der dyret har ment å skade. I den forstand at dyret f. eks vil angripe for å holde deg unna eller angriper burkompiser for å skade.
Tror bare rottenes eier eller de som selv ser rottene kan vurdere hvilken kategori biting man har med å gjøre.
Vil også minne deg på at du ikke bør vente altfor lenge med å få rottene spleiset igjen heller. Ei rotte trenger en venn, kanskje rettere sagt trenger å ha evnen til å ha glede av en venn. Ønsker deg lykke til med de grepene du må ta for å kunne gi rottene dine trygghet nok til å kunne inneha en god plass i en flokk. De må over en kneik også i forhold til at om ei rotte klarer å slappe av, er det en ressurs for rotta å utforske verden sammen med en annen rotte. Og jeg har heller ingen tro på at rotta klarer å bli helt fornøyd uten en rottevenn.
Vil også bare nevne at smådask på snuten er ikke noe jeg gjør. det betyr ikke at jeg mener det er galt akkurat. Jeg får meg bare ikke til å gjøre det. Men jeg kjenner absolutt hvor hardt de innad i flokken "tar" hverandre for "lovovertredelser". Jeg stanger geita (tenk så morsomt naboen har det!!!) og freser til katten og det hender jeg legger rotta på rygg hvis jeg synes hun gjør noe feil. Prøver å gå inn med det de gjør med hverandre. Men jeg vil ikke ha sagt at det er galt å "daske" en rotte. Har vel egentlig ikke grunnlag for det. Ville bare ikke gjprdt det selv av redsel for at rotta kanskje ikke helt forstod årsaken til at jeg kunne oppføre meg akkurat sånn. Men kanskje jeg bare er bløt
mvh Julie
Jeg vil si to ting først:
Jeg uttaler meg bare ut fra mange års erfaring med både rotter og andre dyr. Jeg har ikke så mye av det jeg går etter fra boklig lærdom, men egne obervasjoner av diverse dyrearter. Det betyr at det sikkert er mange som er uenig i det jeg sier og det er viktig å huske at jeg snakker ut fra min virkelighet.
En annen ting er at jeg synes det blir svært vanskelig å uttale meg konkret om hva som skjer hos deg. På generelt grunnlag, kan jeg likevel si at det ikke er så rart om det skjer noe med en flokk der det har vært en kritisk situasjon. Bare å sette inn et nytt individ i en flokk er å utsette dyrene for stress selv om målet med det selvfølgelig er positivt. Når det individet man setter inn ikke er positivt for flokken, blir stresset større. Ikke rart om det har skjedd noe med de alle og om de trenger litt tid på å ta seg inn igjen. Det er som å velte en brikke i et system der den brikka setter en del annet også ut av kurs. Er det dette som har skjedd hos deg, vil det bare ta litt tid før rottene dine er tilbake igjen. De må bygge opp strukturene seg mellom igjen.
Du kan selvfølgelig ha andre problemer i flokken din uten at det er mulig for meg å vurdere det sikkert. Aggressivitet kan være på gang.
Hvor gamle er rottene dine? Det kan si en del om hva som er på gang.
Når det gjelder biting er det jo mange sider av det også. Denne småsmakingen som jeg oppfatter om handler om at rotta lurer på hvem er du, den skal ikke være vond i det hele tatt. Jeg som småbarnsmor er avhengig av at rottene lærer seg at småting som stikkes inn mellom sprinkler i buret skal ikke bites på da det faktisk kan være min 2 1/2 år gamle sønns små fingre. Slikt kan læres for rotta mener nok ikke å skade noen med slikt. Min erfaring er at det er mer alvorlig og også vanskeligere å avlære biting der dyret har ment å skade. I den forstand at dyret f. eks vil angripe for å holde deg unna eller angriper burkompiser for å skade.
Tror bare rottenes eier eller de som selv ser rottene kan vurdere hvilken kategori biting man har med å gjøre.
Vil også minne deg på at du ikke bør vente altfor lenge med å få rottene spleiset igjen heller. Ei rotte trenger en venn, kanskje rettere sagt trenger å ha evnen til å ha glede av en venn. Ønsker deg lykke til med de grepene du må ta for å kunne gi rottene dine trygghet nok til å kunne inneha en god plass i en flokk. De må over en kneik også i forhold til at om ei rotte klarer å slappe av, er det en ressurs for rotta å utforske verden sammen med en annen rotte. Og jeg har heller ingen tro på at rotta klarer å bli helt fornøyd uten en rottevenn.
Vil også bare nevne at smådask på snuten er ikke noe jeg gjør. det betyr ikke at jeg mener det er galt akkurat. Jeg får meg bare ikke til å gjøre det. Men jeg kjenner absolutt hvor hardt de innad i flokken "tar" hverandre for "lovovertredelser". Jeg stanger geita (tenk så morsomt naboen har det!!!) og freser til katten og det hender jeg legger rotta på rygg hvis jeg synes hun gjør noe feil. Prøver å gå inn med det de gjør med hverandre. Men jeg vil ikke ha sagt at det er galt å "daske" en rotte. Har vel egentlig ikke grunnlag for det. Ville bare ikke gjprdt det selv av redsel for at rotta kanskje ikke helt forstod årsaken til at jeg kunne oppføre meg akkurat sånn. Men kanskje jeg bare er bløt
mvh Julie
-
Renathe
takk for svar nok en gang,julie:)
jeg kommer ikke til å finne en fsit her inne når ingen andre for observert situasjonen,men jeg kan kommemeg ett stykke på vei og få god veiledning underveis.
han har sluttet å bite meg.men han har gått på begge rottene mine i dag.
alderen på mine små er: jonas:8mnd Fivel:5mnd og noa:2,5 mnd.
jeg ble nødt til å ta han litt "hardt" isted da det nesten var umulig å skille.
de var bare en stor ball i enorm hastighet
(ikke noe å le av,men det ser helt merkelig ut)
og etter det så har han begynt å pipe av ingenting (han er en piper men nå har det blitt litt mer)
og han kryper på meg og virker ikke redd,men akkurat som han prøver å "si" meg noe.nå høres jeg sikkert helt toskete ut,men jeg tror ikke han piper fordi han er redd..
i dag har jeg badet de,ikke sammen.i håp om at det kunne gå litt mindre smertefult for seg.men nei..
så tok jeg litt av min bodylotion å smurte bittelitt på bakparten av alle tre.dette så ut som det hjalp litt.
men han går ene og alene etter tissen dems.(dette høres helt sykt ut,men dt ser enda sykere ut og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!!!!)
men han sniker seg under de (typ-du er sjef) for så og gå rett på ja.. tissen.
og når han møter de (når du merker at det braker løs snart) så går han baklengs og tar de fra siden.altså,beskytter sin bakpart ved å gå baklengs
får så å angripe de.
uansett hvor kunnskapen din kommer fra,julie,så setter jeg pris på at du er villig til å dele litt med meg.
dessuten vil jeg si at mange års erfaring veier langt mer enn hva som måtte stå i en bok.
for noa har blitt grei mot meg og samboeren min,så noe må ha gått riktig vei.pluss at ting har blitt noe bedre mellom de tre.det tar lengre tid før det braker løs og det skjer sjeldnere.
jonas og fivl er redde,men de er ikke noe mindre redde neste uke..
så vi får bare fortsette.jeg antar at de også merker at ting går bedre.
dessuten elsker alle tre rm1-fôret.de stjeler det tilogmed:)
jeg kommer ikke til å finne en fsit her inne når ingen andre for observert situasjonen,men jeg kan kommemeg ett stykke på vei og få god veiledning underveis.
han har sluttet å bite meg.men han har gått på begge rottene mine i dag.
alderen på mine små er: jonas:8mnd Fivel:5mnd og noa:2,5 mnd.
jeg ble nødt til å ta han litt "hardt" isted da det nesten var umulig å skille.
de var bare en stor ball i enorm hastighet
(ikke noe å le av,men det ser helt merkelig ut)og etter det så har han begynt å pipe av ingenting (han er en piper men nå har det blitt litt mer)
og han kryper på meg og virker ikke redd,men akkurat som han prøver å "si" meg noe.nå høres jeg sikkert helt toskete ut,men jeg tror ikke han piper fordi han er redd..
i dag har jeg badet de,ikke sammen.i håp om at det kunne gå litt mindre smertefult for seg.men nei..
så tok jeg litt av min bodylotion å smurte bittelitt på bakparten av alle tre.dette så ut som det hjalp litt.
men han går ene og alene etter tissen dems.(dette høres helt sykt ut,men dt ser enda sykere ut og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!!!!)
men han sniker seg under de (typ-du er sjef) for så og gå rett på ja.. tissen.
og når han møter de (når du merker at det braker løs snart) så går han baklengs og tar de fra siden.altså,beskytter sin bakpart ved å gå baklengs
får så å angripe de.
uansett hvor kunnskapen din kommer fra,julie,så setter jeg pris på at du er villig til å dele litt med meg.
dessuten vil jeg si at mange års erfaring veier langt mer enn hva som måtte stå i en bok.
for noa har blitt grei mot meg og samboeren min,så noe må ha gått riktig vei.pluss at ting har blitt noe bedre mellom de tre.det tar lengre tid før det braker løs og det skjer sjeldnere.
jonas og fivl er redde,men de er ikke noe mindre redde neste uke..
så vi får bare fortsette.jeg antar at de også merker at ting går bedre.
dessuten elsker alle tre rm1-fôret.de stjeler det tilogmed:)
-
Renathe
men jeg merker så altfor godt hvor fælt dette er for jonas og fivel.
de er redde,selv om han bare passerer de i sofaen..
merker også at fivel prøver å ta saken i egne hender og følger noas minste bevegelser.fivel har alltid vært en pyse,så om det hjelper er ikke sikkert..
men både joans og fivel løper til oss for røst og de vet det er trygt der.
men jeg lurer på hvor stor sjanse det er for at dette vil ordne seg?
jeg vet at det ikke er mulig å svare på noe slik,men jeg undres om det er verdt å uroe jonas og fivl for dette her.om det egentlig er verdt det..
de er redde,selv om han bare passerer de i sofaen..
merker også at fivel prøver å ta saken i egne hender og følger noas minste bevegelser.fivel har alltid vært en pyse,så om det hjelper er ikke sikkert..
men både joans og fivel løper til oss for røst og de vet det er trygt der.
men jeg lurer på hvor stor sjanse det er for at dette vil ordne seg?
jeg vet at det ikke er mulig å svare på noe slik,men jeg undres om det er verdt å uroe jonas og fivl for dette her.om det egentlig er verdt det..
-
Julie Erlandsen
- Stjeler søppel
- Posts: 739
- Joined: 13 Apr 2005, 12:49
- Contact:
Julie Erlandsen
Hei igjen
Om det er verd det....?
Tja..vet ikke hva jeg skal si til det jeg. Man skal være veldig nøye med å følge med på at man ikke stresser flokken for mye. Flokkdyr trenger ro og gode bånd seg mellom som i tillegg ikke utfordres altfor mye.
På den annen side er han yngste herren din så ung at det burde absolutt være mulig å få han til å fungere sammen med noen. Et poeng kan kanskje også være individuelle likes og dislikes. Fungerer han bedre sammen med den ene enn den andre? Kjenner du noen som har rotter der du kunne ha lånt en litm tass?
Her i huset har vi nå 10 hanner, så vi kan jo bestandig prøve med en annen kompis hvis noe ikke fiungerer så godt. Så skal jeg absolutt ikke be deg løpe avsted for å kjøpe en venn til han, jeg vil bare si at kjemi er også et poeng i dette. Noen rotter er svært følsomme, og noen er veldig lekne. En liten drømmer sammen med en som suser rundt på jakt etter fart og moro fungerer sjelden særlig bra.
Men om det er verd det i forhold til flokken din, det vet jeg ikke. Det vet du vel egentlig selv, tror du ikke det da?
mvh Julie
Om det er verd det....?
Tja..vet ikke hva jeg skal si til det jeg. Man skal være veldig nøye med å følge med på at man ikke stresser flokken for mye. Flokkdyr trenger ro og gode bånd seg mellom som i tillegg ikke utfordres altfor mye.
På den annen side er han yngste herren din så ung at det burde absolutt være mulig å få han til å fungere sammen med noen. Et poeng kan kanskje også være individuelle likes og dislikes. Fungerer han bedre sammen med den ene enn den andre? Kjenner du noen som har rotter der du kunne ha lånt en litm tass?
Her i huset har vi nå 10 hanner, så vi kan jo bestandig prøve med en annen kompis hvis noe ikke fiungerer så godt. Så skal jeg absolutt ikke be deg løpe avsted for å kjøpe en venn til han, jeg vil bare si at kjemi er også et poeng i dette. Noen rotter er svært følsomme, og noen er veldig lekne. En liten drømmer sammen med en som suser rundt på jakt etter fart og moro fungerer sjelden særlig bra.
Men om det er verd det i forhold til flokken din, det vet jeg ikke. Det vet du vel egentlig selv, tror du ikke det da?
mvh Julie
Hei Renathe.
Jeg har lest tråden din igjen nå, og har et par ting til ettertanke, og etpar synspunkter fra meg:
Det startet med at han beit deg når du nettopp hadde fått ham, som liten redd fyr i nytt hjem. Selv om slike bitt ikke er ønskelig er det ikke noe uakseptabelt med det - han hadde aldri lært hvor grensen gikk. Han så ikke på deg som et flokkmedlem, og de som ikke er flokkmedlemmer men som kanskje tilogmed anses som skumle fiender som skal spise en opp, de er det lov å bite så blodet spruter. Les: Forsvar.
Så fikk han møte to eldre hanner, og viste nye tegn på at han var ukomfortabel med situasjonen, og redd for dem. Han fant seg et sted å krype inn og gjemme seg, og prøvde å skremme vekk de to fremmede hannene som ville inn til ham. Så kom du og ville inn til ham du også, en skummel ukjent fiende, så da bet han igjen. Les: Forsvar.
Jonas og Fivel er usikre på hva dette er for en raring som har tatt bolig i huset deres, men forstår at de skal holde seg på avstand og ikke provosere ham. Derfor oppfatter du det som at de er redde, men det er heller tvilsomt. De prøver nok å gi ham rom og tid på å roe seg.
Du setter ham i separat bur, noe som kanskje er en god ide, kanskje ikke. Han responderer med å stadig ikke klare å forholde seg avslappet når han endelig møter andre rotter. Det at han sniker seg inn under magen på dem er et positivt tegn, da. Han viser med hele seg at han ikke utgjør noen trussel, men er likevel på vakt, klar til å forsvare seg hvis han synes situasjonen blir skummel. Jeg tviler på at han biter de andre noe særlig, men han føler nok stadig trang til å markere at han har tenner og kan forsvare seg! Les: Forsvar, men nå også med en utstrakt pote mot de store.
Jonas og Fiver fortsetter med å opptre så forsiktig, så forsiktig når han er i nærheten, for å ikke provosere ham. Du oppfatter det som om de er redde, men jeg tviler fortsatt...
Når han endelig er begynt å roe seg litt, men fortsatt setter tennene i den skumle store fienden som han ikke kjenner ennå, begynner du å daske ham på snuten. Hvilket signal gir det ham? Den store skumle angriper ham! Han blir redd og gjemmer seg i hjørnet, men husker at denne skumle fienden avogtil også er litt interessant og snill, så han gjør et nytt forsøk med å få kontakt. Han piper når han blir engstelig, men opplever fortsatt at fienden skiller ham fra rottekompisene som han ser i det fjerne.
Konklusjon: Jeg synes du har mye igjen før du kan gi opp med god samvittighet! For det første må du gjenvinne tilliten din til ham (og kanskje også til Jonas? Har du brukt "daske på snuten"-knepet mot ham også?), ikke gi dem straff, bruk heller stemmen pip høyt) hvis de gjør noe de ikke skal. Det forstår de. Det de ikke forstår er hvorfor hånden din noen ganger er skummel og noen ganger er ok. Ha som målsetning å få dem til å se på deg som flokkmedlem - det gjør ikke den minste ennå. Fortsett å la de møtes så ofte som mulig, minimum en time hver dag! Du må ha som målsetning nr 2 å sette dem i samme bur innen en uke - jo lenger du venter, jo verre blir det å få til.
Jeg har lest tråden din igjen nå, og har et par ting til ettertanke, og etpar synspunkter fra meg:
Det startet med at han beit deg når du nettopp hadde fått ham, som liten redd fyr i nytt hjem. Selv om slike bitt ikke er ønskelig er det ikke noe uakseptabelt med det - han hadde aldri lært hvor grensen gikk. Han så ikke på deg som et flokkmedlem, og de som ikke er flokkmedlemmer men som kanskje tilogmed anses som skumle fiender som skal spise en opp, de er det lov å bite så blodet spruter. Les: Forsvar.
Så fikk han møte to eldre hanner, og viste nye tegn på at han var ukomfortabel med situasjonen, og redd for dem. Han fant seg et sted å krype inn og gjemme seg, og prøvde å skremme vekk de to fremmede hannene som ville inn til ham. Så kom du og ville inn til ham du også, en skummel ukjent fiende, så da bet han igjen. Les: Forsvar.
Jonas og Fivel er usikre på hva dette er for en raring som har tatt bolig i huset deres, men forstår at de skal holde seg på avstand og ikke provosere ham. Derfor oppfatter du det som at de er redde, men det er heller tvilsomt. De prøver nok å gi ham rom og tid på å roe seg.
Du setter ham i separat bur, noe som kanskje er en god ide, kanskje ikke. Han responderer med å stadig ikke klare å forholde seg avslappet når han endelig møter andre rotter. Det at han sniker seg inn under magen på dem er et positivt tegn, da. Han viser med hele seg at han ikke utgjør noen trussel, men er likevel på vakt, klar til å forsvare seg hvis han synes situasjonen blir skummel. Jeg tviler på at han biter de andre noe særlig, men han føler nok stadig trang til å markere at han har tenner og kan forsvare seg! Les: Forsvar, men nå også med en utstrakt pote mot de store.
Jonas og Fiver fortsetter med å opptre så forsiktig, så forsiktig når han er i nærheten, for å ikke provosere ham. Du oppfatter det som om de er redde, men jeg tviler fortsatt...
Når han endelig er begynt å roe seg litt, men fortsatt setter tennene i den skumle store fienden som han ikke kjenner ennå, begynner du å daske ham på snuten. Hvilket signal gir det ham? Den store skumle angriper ham! Han blir redd og gjemmer seg i hjørnet, men husker at denne skumle fienden avogtil også er litt interessant og snill, så han gjør et nytt forsøk med å få kontakt. Han piper når han blir engstelig, men opplever fortsatt at fienden skiller ham fra rottekompisene som han ser i det fjerne.
Konklusjon: Jeg synes du har mye igjen før du kan gi opp med god samvittighet! For det første må du gjenvinne tilliten din til ham (og kanskje også til Jonas? Har du brukt "daske på snuten"-knepet mot ham også?), ikke gi dem straff, bruk heller stemmen pip høyt) hvis de gjør noe de ikke skal. Det forstår de. Det de ikke forstår er hvorfor hånden din noen ganger er skummel og noen ganger er ok. Ha som målsetning å få dem til å se på deg som flokkmedlem - det gjør ikke den minste ennå. Fortsett å la de møtes så ofte som mulig, minimum en time hver dag! Du må ha som målsetning nr 2 å sette dem i samme bur innen en uke - jo lenger du venter, jo verre blir det å få til.
-
Renathe
takk:)
for meg som ny rotteeier er det ikke lett å vite hva de mener bestandig,så jeg fikk meg en liten aha-opplevelse nå ja
men jeg forstår nå hva du mener.
jeg "dasker" ikke de andre på snuten,da de reagerer på at jeg hever stemmen og innser at de gjør kanskje ikke var tolerert.
eneste grunn til at jeg dasket noa på snuten var fordi han ikke reagerte på noe av det andre.(ikke hardt,er så vidt borti han,men for å poengtere når han ikke reagerer på noe annet.jeg vil absolutt ikke skade han på noe vis,men skjønner nå at jeg har gjort det
)
men jeg forstår at han blir forvirret ang snill hånd/slem hånd.det ska da ALDRI gjentas!
men hvorfor,etter å ha blitt tryggere,fortsetter han å bite meg selv om hånden ligger stille.er det er substitutt for luktesansen.*se om det er spiselig-typ?!
han har jo sjekket det 100 ganger med lite hell
de er ute sammen minst en time hver dag.både de sammen og sammen med oss.kryper og krabber og mest av alt tisser på meg.
godt å vite at de ikke er altfor redde og heller ser situasjonen an.(klokere enn moren sin..)
jeg skal gjøre så godt jeg kan og ha hva du skrev i bakhodet
for meg som ny rotteeier er det ikke lett å vite hva de mener bestandig,så jeg fikk meg en liten aha-opplevelse nå ja
men jeg forstår nå hva du mener.
jeg "dasker" ikke de andre på snuten,da de reagerer på at jeg hever stemmen og innser at de gjør kanskje ikke var tolerert.
eneste grunn til at jeg dasket noa på snuten var fordi han ikke reagerte på noe av det andre.(ikke hardt,er så vidt borti han,men for å poengtere når han ikke reagerer på noe annet.jeg vil absolutt ikke skade han på noe vis,men skjønner nå at jeg har gjort det
)men jeg forstår at han blir forvirret ang snill hånd/slem hånd.det ska da ALDRI gjentas!
men hvorfor,etter å ha blitt tryggere,fortsetter han å bite meg selv om hånden ligger stille.er det er substitutt for luktesansen.*se om det er spiselig-typ?!
han har jo sjekket det 100 ganger med lite hell
de er ute sammen minst en time hver dag.både de sammen og sammen med oss.kryper og krabber og mest av alt tisser på meg.
godt å vite at de ikke er altfor redde og heller ser situasjonen an.(klokere enn moren sin..)
jeg skal gjøre så godt jeg kan og ha hva du skrev i bakhodet
-
Guest
jeg må legge til en ting,heidi.
nå har de nok en gang vært ute sammen i sofaen.samme rutine ingenting nytt.
men hva mener du det betyr når jonas og fivel løper opp på skulderen min og blir der når han er ute etter han har "vært" på de?
nå prøvde jeg å sette alle sammen i buret i håp om at det kanskje skulle fungere bedre enn forrige gang..
det gikk greit.litt skriking og rulling,men ingenting alvorlig.
derfor spør jeg deg nå,siden du tviler på at de er redde.
hvorfor står både jonas og fivel og klamrer seg fast i gitteret (og jonas klatrer ALDRI i gitteret!!) og har en stått stille i 30 min mens noa tasler rundt som ingenting?!
jeg tror helt ærlig talt ikke i skrivende stund at hverken jonas eller fivel har godt av denne nye kameraten.
jeg tenker ikke for min del,men for dem.
jeg kjenner jonas og fivel såpass godt at jeg ser at de er DYPT urolige og ikke har det greit.
jeg skal ikke gi opp på noen osm helst måte.
men jeg vil heller ha to lykkelige rotter enn tre nervevrak.(4 med meg nå)
og hva kan jeg gjøre for jonas og fivel for å gjør det bedre for de?
jeg har vært innpå mange hjemmesider,folk hrfra sine og opprettere og sett at flere har en minneside hvor det står at noen av de er avlivet grunnet aggresjon.
hva menes med det?
jeg syns rådene dine er gode heidi,og jeg tar det til meg,men jeg merker hvor mye det går innpå jonas og fivel..
nå vet jeg hvordan ting kan bedres for noa,men hva kan jeg gjøre for å bedre ting for joas og fivel ang denne situasjonen?
og at jeg dasket noa på snuten er ikke noe jeg gjorde fordi jeg ville,men biter han og plager rottene mine,biter meg eller samboeren min og ikke reagerer på at jeg hever stemmen eller flytter han fra det han gjør,så vurderer jeg situasjonen slik at jeg gjør det hvis det er det eneste som har resultert i at han har sluttet!!!
(det ble en lang setning det)
jeg ser at joans og fivel er varsomme,men at der redde det VET jeg
nå har de nok en gang vært ute sammen i sofaen.samme rutine ingenting nytt.
men hva mener du det betyr når jonas og fivel løper opp på skulderen min og blir der når han er ute etter han har "vært" på de?
nå prøvde jeg å sette alle sammen i buret i håp om at det kanskje skulle fungere bedre enn forrige gang..
det gikk greit.litt skriking og rulling,men ingenting alvorlig.
derfor spør jeg deg nå,siden du tviler på at de er redde.
hvorfor står både jonas og fivel og klamrer seg fast i gitteret (og jonas klatrer ALDRI i gitteret!!) og har en stått stille i 30 min mens noa tasler rundt som ingenting?!
jeg tror helt ærlig talt ikke i skrivende stund at hverken jonas eller fivel har godt av denne nye kameraten.
jeg tenker ikke for min del,men for dem.
jeg kjenner jonas og fivel såpass godt at jeg ser at de er DYPT urolige og ikke har det greit.
jeg skal ikke gi opp på noen osm helst måte.
men jeg vil heller ha to lykkelige rotter enn tre nervevrak.(4 med meg nå)
og hva kan jeg gjøre for jonas og fivel for å gjør det bedre for de?
jeg har vært innpå mange hjemmesider,folk hrfra sine og opprettere og sett at flere har en minneside hvor det står at noen av de er avlivet grunnet aggresjon.
hva menes med det?
jeg syns rådene dine er gode heidi,og jeg tar det til meg,men jeg merker hvor mye det går innpå jonas og fivel..
nå vet jeg hvordan ting kan bedres for noa,men hva kan jeg gjøre for å bedre ting for joas og fivel ang denne situasjonen?
og at jeg dasket noa på snuten er ikke noe jeg gjorde fordi jeg ville,men biter han og plager rottene mine,biter meg eller samboeren min og ikke reagerer på at jeg hever stemmen eller flytter han fra det han gjør,så vurderer jeg situasjonen slik at jeg gjør det hvis det er det eneste som har resultert i at han har sluttet!!!
(det ble en lang setning det)
jeg ser at joans og fivel er varsomme,men at der redde det VET jeg
-
Guest
beklager denne forferdelige sytinga,men jeg er rådløs..
mye klokt i det du skriver,heidi.ingen tvil om det:)
men jeg kjenner jonas og fivel,jeg er her og ser de omgåes dalig,jeg ser hvordan dette påvirker rottene,jeg ser hvordan noa er etc..
derfor mener jeg at "fasiten" på dette (om det finnes noen..) er en blanding av hva du mener og hva jeg ser og opplever..og jeg har vanskelig for å se noen løsning..
for at det utelukkende er hva du skriver og at "alt" er min feil,stemmer ikke.
ikke at du gikk til noe som helst angrep på meg,men jegvet også at jeg ikke har tolkt alt korrekt fra rottene.men at de er redde og ikke bare forsiktige stemmer ikke!
og jeg er lei meg,fortvilet,og syns oppriktig talt synd på de alle tre.
ingen har høstet noe som helst godt av dette,heller det stikk motsatte.
nå får ett par minutter siden var han og jonas i full slåsskampog jeg rakk ikke inn i buret og måtte løfte opp hel buret fra plasten.
og jeg skulle sette noa i buret sitt for nå var noknok for alle sin del og han pep og pep.
og hånda mi hadde ikke gjort noe slemt mot han overhodet.
det virker som han skjønner at han gjør noe galt,men hvorfor gjør han det igjen og igjen og igjen?!og piper som et uvær og jeg får dårlig samvittighet og alle rett og slett er opprørte..
UFF
mye klokt i det du skriver,heidi.ingen tvil om det:)
men jeg kjenner jonas og fivel,jeg er her og ser de omgåes dalig,jeg ser hvordan dette påvirker rottene,jeg ser hvordan noa er etc..
derfor mener jeg at "fasiten" på dette (om det finnes noen..) er en blanding av hva du mener og hva jeg ser og opplever..og jeg har vanskelig for å se noen løsning..
for at det utelukkende er hva du skriver og at "alt" er min feil,stemmer ikke.
ikke at du gikk til noe som helst angrep på meg,men jegvet også at jeg ikke har tolkt alt korrekt fra rottene.men at de er redde og ikke bare forsiktige stemmer ikke!
og jeg er lei meg,fortvilet,og syns oppriktig talt synd på de alle tre.
ingen har høstet noe som helst godt av dette,heller det stikk motsatte.
nå får ett par minutter siden var han og jonas i full slåsskampog jeg rakk ikke inn i buret og måtte løfte opp hel buret fra plasten.
og jeg skulle sette noa i buret sitt for nå var noknok for alle sin del og han pep og pep.
og hånda mi hadde ikke gjort noe slemt mot han overhodet.
det virker som han skjønner at han gjør noe galt,men hvorfor gjør han det igjen og igjen og igjen?!og piper som et uvær og jeg får dårlig samvittighet og alle rett og slett er opprørte..
UFF
Ja selvfølgelig er det ikke mulig for meg å gi deg noe fasit, og jeg kan heller ikke gi en ordentlig vurdering av rottene uten å ha sett dem. Beklager, jeg skulle ha skrevet det tydeligere i første melding, men det var så selvsagt for meg at det jeg skrev var kommentarer på det du hadde skrevet her, og altså ikke en fullgod vurdering av hvordan rottene dine egentlig er! Og etter det du hadde skrevet synes jeg ikke det var mange tegn på at rottene var redde. Jeg synes heller ikke det hørtes naturlig ut at to eldre rotter skulle være livredde for en yngre rotte. Men hvordan situasjonen egentlig er er det jo bare du som kan se. Jeg kan komme med råd ut ifra det du skriver, ikke noe mer.
Slik du beskriver situasjonen i de to siste innleggene er jo ganske mye mer dramatisk enn det du har skrevet tidligere, men det er umulig for meg å si om Noa er aggressiv eller ikke uten å ha sett ham, eller i det minste fått en beskrivelse av adferden hans fra en som kan litt om rotter fra før. Og dessverre er jo du ganske fersk med rotter, så det er vanskelig å vite hvor mye du misforstår av det du ser når du nå ser dette gjennom "et slør av håpløshet". Når vi beskriver adferd er det veldig lett å tillegge vår personlige oppfatning av hva som skjer, istedet for bare å beskrive rent faktisk oppførsel. Dette krever trening, og det hjelper helt klart å ha erfaring i å tolke rottesignaler, selv om det også noen ganger kan være en ulempe fordi man tror man kjenner igjen stereotyper.
Jeg tror helt sikkert du har rotter som ikke forholder seg helt riktig til hverandre, men hva det skyldes kan jeg ikke gi deg et svar på. Det kan se ut til at Noa nå etterhvert har skjønt at hvis han bare jager de andre bort så forsvinner de tilslutt? Så lenge han ikke skader dem så vil jeg foreslå at du prøver litt til, slik jeg forklarte over: La de møtes så ofte som mulig utenfor buret, og ha som målsetning at de skal flytte sammen. Sitt i ro på sofaen med dem alle tre, selv om Jonas og Fivel gjemmer seg på skulderen din, klapp dem alle sammen i tur og orden og forklar dem at de ikke trenger å være hverken sinte eller redde. Tenk positivt! Og ha i bakhodet at hvis det tross alt ikke går så finnes det alltid en utvei til, nemlig som Julie skriver, å skaffe seg en hann til og ha to separate "flokker".
Det er også den siste utveien, å avlive ham, men det er alt for drastisk å vurdere på dette tidspunktet, han er en ung rotte som sannsynligvis ikke har blitt "ferdigtemmet" ennå, så den sjansen bør han få først. Hormonell aggressjon kan også være en årsak, så kastrering kan være en løsning, men også dette bør du vente med til han er ordentlig tam, slik at du ikke kastrerer til ingen nytte.
Ikke gi opp! Kanskje du kan få en rottekyndig person til å stille innom deg og se på dem, eller låne dem for en ukes tid. Og her er det alltid råd å få
Slik du beskriver situasjonen i de to siste innleggene er jo ganske mye mer dramatisk enn det du har skrevet tidligere, men det er umulig for meg å si om Noa er aggressiv eller ikke uten å ha sett ham, eller i det minste fått en beskrivelse av adferden hans fra en som kan litt om rotter fra før. Og dessverre er jo du ganske fersk med rotter, så det er vanskelig å vite hvor mye du misforstår av det du ser når du nå ser dette gjennom "et slør av håpløshet". Når vi beskriver adferd er det veldig lett å tillegge vår personlige oppfatning av hva som skjer, istedet for bare å beskrive rent faktisk oppførsel. Dette krever trening, og det hjelper helt klart å ha erfaring i å tolke rottesignaler, selv om det også noen ganger kan være en ulempe fordi man tror man kjenner igjen stereotyper.
Jeg tror helt sikkert du har rotter som ikke forholder seg helt riktig til hverandre, men hva det skyldes kan jeg ikke gi deg et svar på. Det kan se ut til at Noa nå etterhvert har skjønt at hvis han bare jager de andre bort så forsvinner de tilslutt? Så lenge han ikke skader dem så vil jeg foreslå at du prøver litt til, slik jeg forklarte over: La de møtes så ofte som mulig utenfor buret, og ha som målsetning at de skal flytte sammen. Sitt i ro på sofaen med dem alle tre, selv om Jonas og Fivel gjemmer seg på skulderen din, klapp dem alle sammen i tur og orden og forklar dem at de ikke trenger å være hverken sinte eller redde. Tenk positivt! Og ha i bakhodet at hvis det tross alt ikke går så finnes det alltid en utvei til, nemlig som Julie skriver, å skaffe seg en hann til og ha to separate "flokker".
Det er også den siste utveien, å avlive ham, men det er alt for drastisk å vurdere på dette tidspunktet, han er en ung rotte som sannsynligvis ikke har blitt "ferdigtemmet" ennå, så den sjansen bør han få først. Hormonell aggressjon kan også være en årsak, så kastrering kan være en løsning, men også dette bør du vente med til han er ordentlig tam, slik at du ikke kastrerer til ingen nytte.
Ikke gi opp! Kanskje du kan få en rottekyndig person til å stille innom deg og se på dem, eller låne dem for en ukes tid. Og her er det alltid råd å få
Og hvis de ikke biter hverandre til blods kan du godt ha litt is i magen for de eldre må vel få lov å fortelle den lille at en ikke bare kan spasere inn i huset deres og oppføre seg som kongen på haugen (han har vel egentlig fått lov til det siden du tar han ut hver gang det blir krangling, altså FØR de andre har fått sjansen til å sette han på plass). Sånn som jeg oppfatter det prøver lillen seg på de store og de store ber han å stikke av.
Jeg har også tenkt litt over det med å sitte på sofaen selv når rotter skal bli kjent med hverandre. Føler at de krangler mer noen ganger når jeg sitter på sofen med de når de skal hilse på nye burkamerater en når jeg bare står og observerer de. Har hatt noen hanner som kanskje trodde at jeg var deres eiendom og tålte ikke at de nye gikk og klatret på meg. Det ser virkelig ut som den lille gutten din ikke har lært seg vanlig rotteskikk og det betyr å vise respekt for de som er eldre når en er så lite som han.
Og når de store henger i gitteret kan det også bety: Å nei mor! Ikke det maset med den respektløse lille gutten igjen..
Og en liten tips til: prøv å sette de i samme buret hver gang rett etter en grundig burvask sånn at ingen har fått markert eiendommene ennå.. Lykke til!!
Jeg har også tenkt litt over det med å sitte på sofaen selv når rotter skal bli kjent med hverandre. Føler at de krangler mer noen ganger når jeg sitter på sofen med de når de skal hilse på nye burkamerater en når jeg bare står og observerer de. Har hatt noen hanner som kanskje trodde at jeg var deres eiendom og tålte ikke at de nye gikk og klatret på meg. Det ser virkelig ut som den lille gutten din ikke har lært seg vanlig rotteskikk og det betyr å vise respekt for de som er eldre når en er så lite som han.
Og når de store henger i gitteret kan det også bety: Å nei mor! Ikke det maset med den respektløse lille gutten igjen..
Og en liten tips til: prøv å sette de i samme buret hver gang rett etter en grundig burvask sånn at ingen har fått markert eiendommene ennå.. Lykke til!!
Hilsen!
Rose
Rose
-
Renathe
takk for svar!
jeg får bare prøve det ene med det andre.
på ett eller annet tidspunkt må ett eller annet fungere for de.
det varrierer så utrolig fra dag til dag dette her.i dag tidlig hadde jeg noa alene på sofaen.og han pep hverken når jeg løftet han eller klappet han.og litt senere så la jeg meg ned med ansiktet fem cm fra han,han lå stille og sovnet nesten da jeg koste med han.*så søt da
og der lå vi til jeg nesten sovnet,men armen min sovnet først
så i dag har ihvertfall jeg og han blitt tryggere på hverandre og gjort fremskritt.han har bare fått kos og litt spagetti i dag,så nå håper jeg at det fortsetter slik:)
og nå skal jonas,fivel og noa på sofaen sammen.så jeg får bare krysse fingerene!
men som dere sier,så lenge han ikke biter de til blods,så må vi jo bare prøve.
de har vært ute sammen i tre uker nå,og det er roligere enn i starten.
jeg har en langt mer positiv innstilling i dag.så vi får se om den holder til de alle har vært ute sammen
nei,men jeg må bare prøve.ikke gi opp og hva dere skriver i bakhodet.
dere har jo langt mer erfaring enn hva jeg har,så jeg får hold hodet kaldt og la de finne ut av dette på sitt vis.
takk for svar
jeg får bare prøve det ene med det andre.
på ett eller annet tidspunkt må ett eller annet fungere for de.
det varrierer så utrolig fra dag til dag dette her.i dag tidlig hadde jeg noa alene på sofaen.og han pep hverken når jeg løftet han eller klappet han.og litt senere så la jeg meg ned med ansiktet fem cm fra han,han lå stille og sovnet nesten da jeg koste med han.*så søt da
og der lå vi til jeg nesten sovnet,men armen min sovnet først
så i dag har ihvertfall jeg og han blitt tryggere på hverandre og gjort fremskritt.han har bare fått kos og litt spagetti i dag,så nå håper jeg at det fortsetter slik:)
og nå skal jonas,fivel og noa på sofaen sammen.så jeg får bare krysse fingerene!
men som dere sier,så lenge han ikke biter de til blods,så må vi jo bare prøve.
de har vært ute sammen i tre uker nå,og det er roligere enn i starten.
jeg har en langt mer positiv innstilling i dag.så vi får se om den holder til de alle har vært ute sammen
nei,men jeg må bare prøve.ikke gi opp og hva dere skriver i bakhodet.
dere har jo langt mer erfaring enn hva jeg har,så jeg får hold hodet kaldt og la de finne ut av dette på sitt vis.
takk for svar