hjelp

[Anniken.HH]

føler det blir mye fra meg nå, men vil heller spørre folk med litt mer erfaring

Samboeren min kom hjem med en ny gutt i går, Mustang. Han ble gitt bort på finn i nærheten, og samboeren tenkte at det var bedre og komme til et hjem med flere rotter enn å stå alene.

Jeg fikk hilse på Mustang før vi satte ham inn i det nye buret - alene. Han var en veldig kosegutt, stor - sikkert 500gram minst - og rundt året. De tre andre vi har er ca 8mnd, så det var litt forskjell der.
Jeg hadde de tre andre gutta ute når samboeren kom hjem med Mustang, så de løp løst på rotterommet. Jeg satte dem inn i buret mens samboeren holdt Mustang, men i det vi skulle lukke burdøra til gutta, pep Mustang, hoppet ned fra samboeren og løp rett inn i buret. Han spandt over gulvet og rett inn i huset hvor Diesel ligger - Diesel stakkars har fått gjennomgå litt fra Småen i det siste, ikke noe mer enn knuffing, men det har vært nok til at han har trukket seg helt tilbake. Mustang angrep Diesel - Diesel fikk to bitesår i ryggen som vi renset og idag har de grodd fint.
Vi fikk tak i Diesel, men før vi rakk og gå etter Mustang angrep han Småen - som også fikk bitesår i ryggen, de gror også fint idag - før han nappet etter bakbeinet til Stripa - ingen sår der.
Vi fikk tak i Mustang og fikk ham ut og inn i aleneburet og lot ham stå der litt mens vi stelte med de andre små.

Noen timer seinere luftet vi Mustang, han virket helt rolig nå og la seg i armkroken til samboern og lot seg kose på. Han laget en hel masse koselyder, så beit han samboern i armen. Vi la ham inn i buret igjen og lot ham være der over natta.
Jeg tok ham ut idag, og alt virket bra. Han løp litt på gulvet, så tok jeg ham med ned i sofaen så han kunne løpe litt mer, men her nede la han seg til å kose med meg mens jeg jobbet, noe som går helt fint. Jeg ble sittende og klø ham bak øret, og igjen laget han koselyder, så beit han meg også. Ikke sånn kjempe hardt eller raskt som hvis han angriper, mer prøvende. Jeg kjente tenna hans på huden i noen sekunder før jeg prøvde å trekke handa unna, og da beit han gjennom huden, men bare så vidt.
Etter en stund gjorde han det samme på albuen min, så begynte han og bite på alt.
Det som er rart er det at han ikke viser noen andre tegn til aggresjon.

Han er helt avslappet, gnisser med tennene og lukker øynene mens han ligger stille og lar oss kose ham, så angriper ham :hæ:
Han hadde samme oppførsel før han føk inn i buret til de andre gutta også, derfor vi ikke rakk og stoppe ham, for han viste ingen tegn til å ville angripe.

Er dette normalt? Vi vet ikke helt hva vi skal gjøre, for hvis han fortsetter sånn kan vi jo ikke kose på ham :kjempetrist:

[tantepose]

Her er det jo mye man kan si.Det er ikke til å komme unna at dette var dårlig planlagt og at dere selv må ta på dere skylden og rette det opp så det ikke går ut over uskyldige dyr.
Han må være både stresset og redd for å ha havnet i denne nye uoversiktlige situasjonen.De andre er nok også rystet.Så her trengs først og fremst ro.La dem bo hver for seg ett godt stykke fra hverandre.Den nye gjerne i nærheten av dere og sofaen.Så lar dere de andre få tilbake sitt vanlige liv.Konsentrer dere om den nye for å få ham trygg på dere og sitt nye hjem.Ta det rolig.Gnissing kan være stress like godt som kos.Dersom han prøver seg med tennene på dere må dere pipe høyt,men helst ikke dra dere unna.La ham selv bestemme når han vil komme og gå.Gi godbiter og kos om han liker det.Dette bør dere prøve en ukes tid iallefall,og la oss så få høre hvordan det går.Sett dem ikke sammen enda.Lykke til for små og store.

[Anniken.HH]

Vi flyttet ham inn på soverommet i går, det er faktisk der vi er mest
Nå virker han roligere, det samme med de tre andre, og han har døren åpen hver gang vi er på rommet

Takk for råd, vi var vist heldige med introduksjonen av Småen, introduksjonen der tok ikke mye mer enn to uker
Jeg skal holde dere oppdatert, så håper jeg det går bra

[Niana]

Vet ikke hvor mye du har lest om introduksjoner, men kan komme med noen enkle tips
En introduksjon mellom voksne hanner kan være en utfording. Selv brukte jeg halvannen måned på å introdusere Alfred på 8 mnd til min flokk på 5, de er 6-20 mnd gamle. En introduksjon må skje over lang tid (alt fra et par uker, til et par mnd), på nøytrale steder (steder hvor gutta ikke pleier å bli luftet), og du må absoutt ikke putte de inn i samme bur før du har hatt flere rolige introer på utsiden. Når de skal være i samme bur sammen for første gang, er det lurt å vaske hele buret først så det ikke lukter så stramt av de som bor der fra før. Hannrotter kan være veldig territorielle, og det kan oppstå kjipe situasjoner om man rusher ting (Jeg opplevde at en av gutta beit av to av tærne til Alfred..).

Den første dagen jeg hadde Alfred i hus, beit han meg et par ganger. Dette gjorde han nok fordi han var stresset og ikke vant med nye mennesker og andre rotter. Jeg måtte gå rolig frem, og kose med han vekk fra de andre guttene. Det tok tid å bygge opp tillitt, men nå er han kosete og fin.

[wollf]

Husk at stress og nervøsitet fra menneske kan smitte over på dyr

[Marit Fosen]

Jeg har introdusert voksen hann med adferdsproblemer til voksne hanner. Den nye stod i bur like ved de andre, og tanken var at de skulle se hverandre og bli kjent med hverandres lukter. Han fikk bli kjent med meg først, fikk bestemme tempoet og ta kontakt med meg når han følte for det. Introduksjonen skjedde på deres lufteområde, men både den nye og de hadde sovehus og sputnik med seg ute, og da en mulighet for å trekke seg unna til trygge omgivelser. Første dagen ute skjedde egentlig ingenting, de satt i sine respektive sovehus og kikket. Deretter gikk det som en drøm. Jeg brøt to regler ved denne intrduksjonen, de stod ved siden av hverandre før introduksjonen, og introduksjonen skjedde på de etablerte sitt område. Da de ble satt inn i buret, tok jeg den nye først, han fikk gjøre seg litt kjent med buret, og deretter i rekkefølge med alfaen tilslutt. Det at de stod ved siden av hverandre før introduksjonen, skapte ingen spesielle reaksjoner, men gikk som jeg hadde tenkt.

[wollf]

:liker:

[Anniken.HH]

tusen takk for svar!
Har ikke lest så mye om introduksjoin - Mustang kom overraskende på meg, ikke bare guttene mine ^^'
Skal sette i gang nå, så får vi se om ikke dette går bra

Vi introduserte jo Småen til de før jeg fant dette forumet, så er nesten overrasket over at det gikk så bra som det gjorde når jeg ser hvor ille det kunne gått.
De tre andre har roet seg ned nå, og sårene deres gror bra

Mustang står på et bord ved siden av arbeidsPC'en min, så døra hans er åpen når jeg sitter og jobber, noe som er en del.
Han kommer ut innimellom, men blir skremt av små bevegelser og løper rett inn i buret igjen, så her må vi nok tråkke varsomt.
Han kom nesten bort til PC'en nå, men trakk seg litt unna, tror ikke han liker tastaturet :ratgreen:

[tantepose]

Gubben trenger nok litt tid på å bli trygg ja. :cheerful:

[Anniken.HH]

da har Mustang utvikla seg til en skikkelig problemrotte. :kjempetrist:

Vi har hatt ham stående på rommet og latt døra på buret stå åpent sånn at han kan gå ut og inn som han vil.
Ofte når jeg har sittet på PCen og jobbet har han kommet bort og vandret på skrivebordet, koselig nok det
men idag fikk jeg en tlf av samboern, han hadde latt Mustang gå ute, og det virket som om han koset seg, men han vandret bak skjermen og begynte og tygge på lednignene, så samboern skulle flytte på ham. Ikke før var fingrene hans borti pelsen før Mustang pep høyt og sprintet ned i fanget til samboern min.
Etter en stund - 10min eller liknende - lå han rolig i en ball, og samboer tenkte han kunne legge Mustang inn igjen, så han skulle smyge hendene under rotta for å løfte så forsiktig som mulig, men ikke før var hendene til samboern nede på fanget før Mustang spandt rundt og tok tak i lillefingeren hans, og nå var han helt rolig, så nesten ut som om han sov - glatt i pelsen og jevn pusting og ingen lyder
Han er ellers veldig glad i å ligge inntil oss/i fanget eller inni genseren eller på skulderen, så han virker jo trygg. Han kommer også når vi lokker på ham eller vi åpner døren til buret.

Nå er Mustang i buret og samboern har renset lillefingeren. Han hørte et ''krunsh'' når Mustang beit, og det var et veldig dypt bitt, så vi tror kanskje han beit inn til beinet - jeg skal kjøre til legevakta bare jeg kommer hjem.

Spørsmålet nå er hva vi skal gjøre. Dette er jo ikke første gang han har biti uten forvarsel - som vi klarte og lese - og det er ikke første gang han har biti til blods. Han har biti meg til blods tre ganger nå, og samboern to, alle ganger uprovosert og uten forvarsel. (Han gnisset med tennene første gang han beit samboern og første gang han beit meg, men det har han ikke gjort siden)

Skal vi vurdere kastrering? eller la tiden gå? Nå tør vi ikke ha ham ute mer, og han kan ikke bo sammen med de andre sånn som han er nå... :kjempetrist:

[utmeldt]

Sambueren din skulle nok ha gitt seg til kjenne først ved f. eks å snakke til han, det er nemleg godt mogleg at rotta sov og ble redd i det han ble løfta opp. At han piper når han blir tatt på kan tyde at han ikkje er vant til menneskehender. Dere har kun hatt han i nokre få dager, det er altfor kort tid til kunne vinne hans tillitt. Enkelte dyr trenger lang tid på å bli kjent med sine mennesker, og omgivelser. Veit du noko om bakgrunnen hans? Ver tålmodig, etter min mening er det altor tidleg å vurdere kastrering.

At buret står tett inntil der dere oppheld dere er bra, men eg hadde kankje ikkje lete han gå fritt på pulten/i leiligheten osv endå. Steng av eit område framfor buret f. eks med kartong der han kan gå fritt inn og uta av buret, men ikkje dit der det kan vere vanskeleg å få tak i han. Jobb vidare med å vinne hans tillitt, f. eks mjuke godbiter på ei skje ( joghurt, babymat ol) då har han ikkje muligheten til ta med seg maten og flykte. Ver roleg, og unngå brå bevegelser. Gjer dere alltid til kjenne før dere tar på han, og prøv å fange oppmerksomheten hans før dere løfter han. Lukke til, håper at ting blir betre med tida.

[Anniken.HH]

jeg vet lite om fortiden hans, bare at vi er hans tredje hjem. Der han bode først bodde han aleine, men menneskene hadde ham mye ute. Der han bodde før vi fikk ham ble han mobbet av de andre, så de valgte og gi ham bort, hos oss er han aggresiv. ^^'

Jeg skal si det videre, og håpe at det hjelper, men vanligvis pleier han og snakke før han tar på rottene - ''nei, skal vi legge deg inna da, gullet?'' :flau:

men vi får se hvordan det går, så skal jeg holde dere oppdatert
takk for svar

[Niana]

Jeg ville vært litt forsiktig med å se på han som en problemrotte allerede, man blir gjerne alt for opptatt av å se de negative sidene på den måten. Fremfor å se etter fremskritt.
Situasjonen minner mye om den jeg hadde da jeg fikk Alfred i hus tidligere i høst. Han var da 6 måneder, hadde stått alene i 3 måneder uten kontakt med andre rotter, men var visstnok menneskevant. Han hadde nærmest null peiling på hvordan han skulle være rundt andre rotter, han blåste seg opp og jokket på alle han kom nær. Han var superforvirra.
De første dagene jeg hadde han, bet han meg hardt flere ganger. Dette skjedde særlig når jeg prøvde å løfte han opp, han stolte rett og slett ikke på meg. Jeg innså at jeg måtte være tålmodig, måtte lære han at jeg ike var farlig. Jeg sluttet å løfte han opp, lot heller hånda mi være i buret med han uten å ta etter han (han pep og spurtet unna om jeg prøvde å plukke han opp.) Han måtte oppdage at min hånd ikke var noe skummelt, så jeg ga han godbiter, og prøvde etterhvert å forsiktig klappe han. Det tok som sagt halvannen måned fra han ko i hus til han kunne bo med de andre rottene. På denne tiden hadde vi introer nesten hver dag, og jeg ga han mye oppmerksomhet. Når han var ute de første to ukene, var han bare ute oppi senga sammen med meg. Jeg skulle være hans trygge gjemmested, ikke buret/huset. Jeg forstår veldig godt at man så gjerne vil at rotta skal være tam og snill med en gang, men noen rotter trenger mye tid og man må være tålmodig

Ellers ser jeg flere positive ting, som kanskje kommer i skyggen av det negative. At han flyktet til samboeren din da han ble redd, at han følte seg trygg nok til å sove utenfor buret, at han liker å være i genseren og kommer når dere lokker på han er kjempeflott! :cheerful:
Ikke gi opp, det er enda mye som kan gjøres. Bare gi han litt tid, selvom det ikke alltid er så lett

Ang kastrering ville jeg ventet en god stund. Da jeg kastrerte min ene hann (Pippin) hadde jeg gått i tre måneder og veid frem og tilbake, og prøvd andre løsninger først. Alfred (som ikke er kastrert) ble en helt annen rotte på den tiden introene tok, og selvom han enda kan være litt spretten om jeg prøver å løfte han, så er han nå en snill og god gutt. Han gnisser tenner og popper øyne når jeg koser han på hodet, han leker sover og steller med de andre rottene. I dag ble en ny baby introdusert, og han var veldig flink. Det skulle bare litt tid til

[Anniken.HH]

jeg har lyst til å prøve litt til,
men jeg dro til Oslo etter legebesøket, og blir her framover - går på skole - så samboern har rottene - de er egentlig hans også.
Han sa at han var blitt redd for å ha Mustang ute nå, særlig etter at han bet ham siste gangen, og han blir også litt skremt for de andre rottene, som aldri har gjort noe :kjempetrist:

Samboern ringte meg opp igjen og sa at Mustang hadde bitt ham i knokene når han skulle få mat, trakk ikke noe blod denne gangen, men det var et ordentlig napp som kunne gått skikkelig ille.
Jeg vurderer og be samboern komme med ham til oslo, men jeg får snart to små jenter hit, og da vet jeg ikke hvor bra det er med en allerede ''rar'' hann i hus ?
De måtte blitt på samme rom, for har et ekstra rom som er satt av til rottene

[tantepose]

Å ta opp rotter uten at de vet hva som skal skje er ikke tilrådelig nei.Han er ennå ikke trygg tydeligvis,og han vet det er andre rotter i huset.Å forsvare seg i ukjente situasjoner kan bety liv eller død i instinktet til en rotte.Kastrering mener jeg har ingenting med dette å gjøre.Nå husker jeg ikke hvor du bor,men er det noen erfarne rottefolk som kunne tatt ham litt,for å se hvordan han er?Det hadde sikkert vært godt for dere,og kanskje for ham også.Dette er en utvikling i forholdet deres som må brytes,og det er forståelig at dere blir engstelige,det merker han osv.Håper noen kan hjelpe litt. :cheerful: