Når bør man vurdere omplassering?

[Urokråka]

En av mine små damer fikk ikke den beste starten på livet og til tross for at jeg har jobbet mye med hun,så vil hun ikke ha noe med meg å gjøre.
Dvs,hun tar mat av hånden min og kan klatre på meg om det betyr at hun får mat og det hender hun klatrer på meg i sofaen. Men løfter jeg hun,så skriker hun. Tidligere fikk jeg kose med hun når hun slappet av i buret,nå napper hun meg i fingeren. Absolutt ikke for å skade meg og jeg kjenner det såvidt. Hun bare ber meg pent om å holde avstand.

Hun fungerer veldig godt i flokken,men det at hun ikke trives med meg gjør at det bli mange negative situasjoner.

Jeg har ikke noe problem med å la hun bli her i flokken,men tenker om hun kunne hatt det bedre et annet sted!?

Hva ville dere gjort?

[Marit Fosen]

Hvorfor vurdere omplassering når hun fungerer godt i flokken? Du skriver at hun ikke hadde den beste starten på livet, og det vil sannsynligvis prege henne for alltid. Hun blir nok aldri den store kosejenta, men gir kos på sine premisser. Du skriver at du ikke har problemer med å la henne bli i flokken, og da synes jeg hun skal få bli der hun trives.

[Urokråka]

Ble bare litt tankefull når jeg leste om andre rotter som hadde forandret adferd til det bedre når de kom i nytt hjem.
Hun hadde nok glidd rett inn i de fleste grupper

[utmeldt]

Jeg synes du skal se på hva som passer deg og rotta best, jeg har selv hatt en slik rotte, bare at hun angrep i tillleg. Darla som hun het hadde ingen tiltro til mennesker og vrælte noe helt hjerteskjærende hver gang hun måtte løftes, etter mange mnd med daglig jobbing så vi ingen framgang mens hennes søster ble kjempefin.

Jeg valgte å la Darla slippe med sin søster Muffin når hun måtte avlives for svulst, jeg så ingen god livskvalitet i å gå å være redd hele tiden og jeg tenkte at dersom hennes eneste venn og trygghet gjennom et helt liv forsvinner så ville hun nok bli værre :trist2:

Dette er hva jeg gjorde, og hadde ikke Muffin fått svulst som ikke lot seg opperere bort så ville jeg nok ha latt Darla slippe uansett. Hun har det bedre nå som død og uvitende enn levende og livende redd.

Får jeg noen gang en lignende rotte vil jeg også tenke på avliving dersom jeg ser at rotta ikke trives pga reddsel og ekstrem frykt for mennesker og jeg ikke ser framgang på mange mnd.

Men som jeg sier er dette hva jeg ville valgt å gjøre og på ingen måter en oppfordring! Bare gå dypt i deg selv og se hva DU synes er best for henne, tror du hun får det bedre hos en annen eier så er det nok det rette å gjøre da du kjenner dyret ditt best. men nå skal det sies at flytting er en stressende ting som kan gjøre henne verre , så det må du informere evnt. nye eiere om

på en annen side;
Du skriver jo at hun fungerer i flokken, og sålenge hun ikke skader deg så går det jo å bare la henne være rotte og ikke kjæledyr, og se hvordan det går en stund til? om du har andre rotter trenger du kanskje ikke å håndtere henne så mye forutenom når du sjekker henne for kuler og div?

Lykke til med valget, det er fryktelig tungt med slike avgjørelser, men følger man hjertet og magefølelsen velger man somregel riktig :cheerful:
Og uansett hva du velger så skal ingen dømme deg og ha respekt for at det du valgte er ditt valg og også det som passet deg og rotta best :jepp:

[Urokråka]

Jeg får nok aldri holdt hun så godt at jeg kan se om hun har kuler o.l....
Og skulle hun noen gang ha behov for medisinering,så vil det være umulig,så jeg får evnt ta en avgjørelse da.
Hun får nok bli,så lenge hun ikke begynner å bite eller være truende.Men det har jeg faktisk liten tro på at hun kommer til å gjøre,så lenge jeg lar hun være

Jeg ville mest bare høre hva andre hadde gjort i en slik situasjon

[Matmor]

Det er nok av fortellinger om rotter som blir forandret til det verre etter omplassering også... Det gjelder ikke bare hannrotter. For en stund tilbake måtte jeg hjelpe til i en omplasseringssak hvor tre hunnrotter ble avlivet fordi de ikke taklet nytt hjem, og tidligere eier ikke kunne ta dem tilbake :trist: Min befatning med saken var at jeg måtte få hunnene over i reiseburet så de kunne tas med til veterinæren for avlivning. Den nye eieren våget ikke engang å ta i buret lenger, for en av rottene kastet seg mot gitteret for å bite i fingrene så fort de kom nær sprinklene. De andre to hadde begynt å bite de også. Dette var hunnrotter som ble flyttet i gruppe og ikke ble satt inn i en ny flokk, engang.

Hvis man er villig til å ta rotta tilbake om det ikke fungerer bedre i nytt hjem kan man alltids vurdere omplassering. Problemet her er at rotta allerede har vært omplassert én gang. Da tror jeg det skal mye til at hun faller mer til ro på et tredje sted. Sjansen for å gjøre vondt verre er absolutt til stede.

Det er et dillemma hva man gjør med uhåndterlige rotter, men så lenge hun kommer ut av buret av seg selv får du anledning til å se hvordan hun beveger seg hver dag. Og du kan se etter porfyrin eller piggpels og slike smertetegn uten å håndtere henne. Det går i alle fall til de må medisineres, og det kan ta en stund hvor de har fine dager.

[Woodgirl]

Jeg har hatt flere jenter i flokken som har vært totalt uinteressert i mennesker men fungerer utmerket i flokken. Man kan ikke forvente at alle rotter er menneskekjære. Sålenge de fungerer fint i gruppen ser jeg ingen grunn overhodet å omplassere eller hvertfall IKKE avlive. Ofte trengs det flere typer "personligheter" i en gruppe for at de skal fungere fint. Ofte har de menneskesky rottene jeg har hatt vært fantastiske mot andre rotter ved intro av nye rotter.

[Urokråka]

Avliving er ikke noe alternativ
Og hun er den som har vært greiest ved intro av nye rotter

[Marit Fosen]

Da blir hun der hun er, ikke sant? Unngå å gjøre ting som hun ikke liker. Hvis hun ikke liker å bli løftet, så unngår du det. Og hvis du må gjøre det, sørg for at hun skjønner hva som skal skje.

[torasrotter]

En rotte har ikke noe behov for menneskelig kontakt for å kunne trives :cheerful: Det er bare noe vi eiere har et behov for, iogmed at de er våre kosedyr. Jeg har nesten alltid en eller to rotter i buret som ikke liker håndtering men som fungerer utmerked i flokk. Jeg synes det er deilig å se at de kan være lykkelige uten min innblanding :jepp: Jeg ville latt hun bli der hun er, sålenge hun fungerer bra i flokken. Selvsagt kan det by på litt problemer i forhold til sjekk ved vet osv, men den tid den sorg. Man løser det alltid på en eller annen måte. Jeg har en padderotte i buret mitt nå, hun spretter ut av hendene mine som en ål, jeg har ikke sjans til å få fatt på ho. Men med en klut og litt tålmodighet så går det til slutt :boing:

[Urokråka]

Klut var smart
Denne er et godt eksempel på hvorfor ikke kjøpe fra dyrebutikk...

[Woodgirl]

Klut var smart
Denne er et godt eksempel på hvorfor ikke kjøpe fra dyrebutikk...

Psssst... Noen av mine absolutte beste og deiligste koseklumper kommer fra dyrebutikk. :thhpt:

[tantepose]

Jupp :hiding: Og hun må få bli hjemme hos sine venner,de knytter sterke bånd! :cheerful:

[Urokråka]

Klut var smart
Denne er et godt eksempel på hvorfor ikke kjøpe fra dyrebutikk...

Psssst... Noen av mine absolutte beste og deiligste koseklumper kommer fra dyrebutikk. :thhpt:

Jeg har hatt dyr fra dyrebutikk før,men denne her er også født i dyrebutikk og har ant ikke hatt noe kontakt med mennesker før jeg fikk hun. Evnt bare kunder som har flydd forbi buret.
Er en av disse som ble reddet fra Stovner til TAM Alna.

[Urokråka]

Nå føler jeg det hele begynner å ta en vond vending. Siden hun ikke vil la seg bli tatt på,så er det ikke alltid til å unngå negative opplevelser bla ved situasjoner der hun har kommet seg på steder der hun ikke skal være(f.eks bak tv) eller jeg ikke får hun inn i buret og må drive hun inn.
Hvis jeg holder hånden i nærheten av der hun er i buret kommer hun bort og gaper som tegn på at jeg skal holde meg unna og gjør jeg ikke det må jeg ta konsekvensene.
Nå når jeg skulle gi dem noe godt,så var hun ikke int i annet enn å komme seg ut av buret. Jeg blokkerer med armen og hun blir merkelig stiv i kropp og blikk. Jeg prøver å ta på hun for å dytte hun vekk og hun trekker overkroppen stivt til siden,uten å slippe meg med blikket. Normalt spretter hun unna når jeg tar på hun,så det at hun blir stående så stivt i denne situasjonen tar jeg ikke som et godt tegn.
Jeg venter bare på at hun tar et tak i fingeren min. Det ville ikke være det værste,men å se at hun er så usikker på meg er ikke hyggelig.

Vi er inne i en ond sirkel og har minimalt med positive opplevelser oss to imellom.
For min del så ønsker jeg ikke avliving,men heller sterkt vurdere å gi hun en mulighet i et nytt hjem. Jeg tror ikke hun vil ha noe problem med å komme inn i en ny gruppe.

Innspill?