Omplasseringsrotte har bitt meg to ganger - er det håp?

[Tonje!]

Fikk inn en voksen omplasseringsrotte for noen uker siden, som skulle bo med Frida. Frida og rotta er blitt venner, men det samme kan dessverre ikke sies om omplasseringsrotta og meg.

Hun har nok hatt lite med menneskelig håndtering i oppveksten og er i tillegg blind, så hun er ganske redd og usikker av seg. Stikker jeg hendene bort til henne i buret snuser hun litt, for så å nappe som regel, og fjerner jeg ikke hendene biter hun hardere og hardere. Hun har bitt meg til blods to ganger nå på disse ukene. Dette gjør hun "uprovosert", jeg har altså ikke tatt i henne eller prøvd å løfte henne de gangene det har skjedd.

Prøver jeg å løfte henne får hun total panikk. Får jeg henne ut av buret biter hun ikke, ikke hittil i hvert fall, men jeg er usikker på om dette kommer av at hun er "snillere" utenfor buret eller om hun er for skrekkslagen til å tøre å bite. Hun "fryser" helt og ser livredd ut, tar jeg henne ut og har henne i fanget kan hun finne på å både tisse og bæsje på seg.

Så det jeg egentlig lurer på er - er det håp? Jeg synes så synd på den stakkars lille frøkna og vil så gjerne at hun skal få det fint her, og hun og Frida er blitt venner og har det greit sammen. Men samtidig føler jeg ikke at jeg kan ha en rotte som stadig vekk biter meg til blods, både fordi det er lite hyggelig og vondt (auuu) og fordi jeg ikke har tatt stivkrampesprøyte de siste 10 årene, og ikke helt vet om jeg bør gjøre det gunnet en krosnisk sykdom jeg har som kan reagere dårlig på vaksiner.

Hjelp!! Jeg har ingen erfaring med problemrotter, har kun hatt dumsnille kjæledegge-rotter tidligere.

[utmeldt]

Slik jeg personlig ser det så er det opp til deg , kan du leve med en biterotte?
Det er et spørsmål jeg har måttet stille meg flere ganger og altid har mitt svar blitt at "javist kan jeg det!" :cheer: men det er såklart noe du må finne ut selv, jeg er litt over gjennomsnittet tolmodig og tolerang når det kommer til bitete dyr :nottelling:

Jeg har hatt flere biterotter, faktisk flere biterotter en Ikke-biterotter så skjønner veldig godt hvor frustrerende og ekkelt det er når de biter og ikke oppfører seg som kjæledyr.
Det som er min framgangsmåte med rotter som biter er å bare vise dem vennlighet og ikke gi opp for tidlig.
Jeg merka på Darwin at han ble utrolig stressa av å bli tatt ut av buret så dermed fikk han sitte i buret sitt da mens jeg snakka til han og tilbydde godbit gjennom sprinklene. Nå var Darwin ekstremt agressiv og hang i sprinklene med skikkeli bustepels for å ta meg mens han veste så det var jo ekstremsport å bare putte handa i buret. Men ved å ingå noen komprimiss ble alt litt bedre ^_^
I ditt tilfelle kan du jo ta henne ut av buret så om jeg var i den situasjon så ville jeg fortsatt med å ta henne ut av buret, vist henne vennlighet og gitt henne masse godt å spise fra handa mi Spesiet siden hun går fint med andre rotter og har en mulighet på et fint liv... men det er meg da , du må selv se hva som er rett for deg.

Darwin ble en flott herremann tilslutt, så jeg personlig har absolutt tro på at biterotter kan bli kjempefine med tolmodighet, tilvenning og vennlighet
Også må man ha en smerteterskel som er rimelig høy da pga daglige dype rottebitt på fingrene, hihi! :nottelling:

Men dette med at du kan reagere dårlig på vaksiner kompliserer jo dette en hel del, du må rett og slett sette deg ned å tenke på hva du klarer og ikke klarer , det er ingen skam i å snu!! :cheerful:

[Matmor]

Ut fra det du forteller er det ingen tvil om at rotta biter for å unngå hånden din, og vet hva hun gjør. Dessverre. Samtidig høres det ut som om det er noe å jobbe med, når hun ikke biter utenfor buret. Det går an å leve med tydelige og forutsigbare rotter som klyper eller advarer på andre måter før de biter.

Som du skriver virker hun svært redd og enstelig, og det kan ta tid før håndtering slutter å være en belastning på henne. De finger-nafserene jeg har hatt her har alle vært mange-måneders-prosjekter, og de har ikke bitt, engang. Men jeg pleier ikke å vente å se hva som skjer hvis rotta lukker tennene sine om fingeren min. Da sier jeg fra og drar til meg fingeren med det samme. Hvis klypet er en advarsel lar de fingeren gå, og det er det vanligste. Det er bare hvis rotta allerede har bitt gjennom huden at jeg ikke drar til meg fingeren... Jeg vet ikke hvordan du har gjort det, men jeg nevner det fordi det er noen som sier at man skal bare pipe og holde fingeren stille. Siden jeg får byller og trenger antibiotikabehandling nesten etter hvert bitt vet jeg hva jeg mener om den saken.

Det som jo er viktig er at det er helt umulig å vite hvor lang tid det tar før hun faller til ro. Hvis du har gjort det du kan for å roe henne i 14 dager, men gamle T-skjorter i buret, og la henne sitte under et pled på fanget under lufting, eller genser-triks hvis du tør, og hun ikke vise noen bedring, vet du at det blir et langtidsprosjekt. Etter 14 dager har stresset etter flyttingen normalt lagt seg.

Men om det er lurt å la seg bite hvis immunapparatet ikke fungerer optimalt, og du ikke tør ta stivkrampesprøyte - det er jeg ganske sikker på at det ikke er. Det skyldes ikke bare stivkrampebakterien. Du trenger (og aktiverer/belaster) immunforsvaret med bitt også. (Jeg ville ha sagt at bittene er mange ganger farligere enn vaksinen!) Så sett fra mitt ståsted er dette et spørsmål om du tror du klarer å håndtere henne/lokke henne uten å bli bitt flere ganger. Hvis svaret på det er "Nei" mener jeg at hun dessverre ikke er rotta for deg

Hvis svaret er ja, du kan forutse og unngå bitt, så kan man godt leve med å ha rotter som bare tolererer en, i alle fall hvis man har én som er kjærlig og snill og gjør at rotteholdet blir en glede. Da bør du i alle fall gi henne de 14 dagene med full oppmerksomhet før du konkluderer med at forsøkene dine er mer til plage for henne enn nytte. :rottehode:

[Tonje!]

Tusen takk for svar! Jeg sitter her med så innmari samvittighetskvaler, for jeg vil jo så gjerne få dette til, og jeg trodde at det ville gå fint da hun kom hit.

Jeg skal prøve å håndtere henne mer de kommende dagene. Har håndtert henne lite hittil ettersom hun har vært så redd, så mitt instinkt har vært å la henne få ro og fred. Kanskje har jeg gitt henne litt for mye av det. Nå står buret bare noen meter unna sofaen min hvor jeg bor dagen lang da, og jeg går forbi buret på vei til kjøkkenet ørten ganger daglig, så hun blir jo vant til lukten min og stemmen min på den måten. Og jeg stopper ofte ved buret for å prate med dem og ruske i gode Fridamor.

Problemet med håndteringen er at jeg er litt redd henne. Føler meg som den verste pingla, men sånn er det bare. Jeg står og kvier meg hver gang jeg må ta henne ut, står og gruer meg og utsetter og utsetter, for jeg er redd for å bli bitt igjen. Tenk om hun biter med en gang, tenk om hun biter hardere enn forrige gang, tenk om... Som sagt, er ikke vant til dyr med "atferdsproblemer", så jeg er nok kanskje litt ekstra pingle av den grunn.

Når jeg først har fått henne ut av buret er det ikke like skummelt, da kunne jeg godt prøvd meg på å ha henne inntullet i et pledd i fanget eller kanskje til og med inni genseren. Det er bare det å tøre å stikke hånda inn til henne i buret og å få fatt i henne.

Det å legge inn filler med lukt av meg i buret var jo en god idé, men jeg vet ikke om jeg har noen klær som kan brukes til det Får se hva jeg finner innerst i skapet.

Forresten, hvor store farer er det egentlig med rottebitt, om man er bort ifra stivkrampe? Har sannsynligvis et imunnforsvar som er på bærtur ettersom jeg har ME, og nyere studier viser til at det mest sannsynlig er en autoimunn sykdom. Er det visse ting jeg bør gjøre når skaden er skjedd og jeg er blitt bitt gjennom huden? Da jeg ble bitt i dag skylte jeg fingeren i lunkent rennende vann mens jeg klemte på den for å presse ut så mye blod som mulig, innbilte meg at det ville rense bort litt bakterier. Bittet ser greit nok ut nå, er bare litt ømt, her er bilde:

Huff. Må manne meg opp nå, for hun må få medisinen sin før jeg legger meg. Gruer meg!
Hilsen verdens største pyse :trist:

[Lyngrottene]

Om du ikke har stivkrampen i deg ennå (10år) så kan du få rottebittfeber. Men jeg har ikke den sprøyta inntakt lenger, og har aldri blitt sjuk :/

[Tonje!]

Sitter med henne i genseren nå. Turte ikke å løfte henne ut, så jeg "jukset" og løftet ut hele huset hun satt i.

Føler at det kanskje er litt risikosport å ha henne i genseren, men samtidig tror jeg ikke det er naturlig for henne å bite gjennom t-skjorten og i magefettet mitt? Håper virkelig ikke det.

Da jeg tok henne ut hadde jeg henne først i et fleecepledd, noe som viste seg å være lurt, for hun bæsjet 5 fine små bæsjekuler, som jeg er glad for at jeg ikke fikk inni genseren.

Tvi tvi. Håper at det å venne seg til lukten min vil hjelpe.

Lyngrottene: Hvor store odds er det for å få rottebittfeber? Noen som vet?

[Lyngrottene]

Oddsen... hmmm.... alt fra 50/50 til 25% tenker jeg. Jeg har blitt bitt mange ganger, og flere ganger skikkelig, men aldri blitt sjuk. Men dette kan jo ha med at jeg muligens er sjeldent syk, og har ett sterkt imunforsvar :crazy:

Det at hun bæsjer kan også være at hun er nervøs, men kan selvfølgelig komme av at hun tilfeldigvis måtte på do også

Jeg pleier og sette med ved buret og stikke hånda inn, og holder en "knuttneve" så det ikke er så vondt og eeventuelt bli bitt, for så og ikke reagere om rotta biter. Dette har funket her, for da har de forstått at jeg ikke er redd de, og bitene blir svakere veldig fort da, og til slutt gir de opp Men igjen, dette er hva jeg har gjort og erfart.

[Tonje!]

Oddsen... hmmm.... alt fra 50/50 til 25% tenker jeg. Jeg har blitt bitt mange ganger, og flere ganger skikkelig, men aldri blitt sjuk. Men dette kan jo ha med at jeg muligens er sjeldent syk, og har ett sterkt imunforsvar :crazy:

Det at hun bæsjer kan også være at hun er nervøs, men kan selvfølgelig komme av at hun tilfeldigvis måtte på do også

Jeg pleier og sette med ved buret og stikke hånda inn, og holder en "knuttneve" så det ikke er så vondt og eeventuelt bli bitt, for så og ikke reagere om rotta biter. Dette har funket her, for da har de forstått at jeg ikke er redd de, og bitene blir svakere veldig fort da, og til slutt gir de opp Men igjen, dette er hva jeg har gjort og erfart.

Oi, så tøff du er da! Vet ikke om jeg tør det nå med henne, i så fall må jeg ha på en beskyttende hanske av noe slag. Men jeg får håpe at det ordner seg mellom frøken biterotte og meg når vi får litt mer tid på oss hvor vi er ordentlig sammen, dvs. gensertrikset. Sitter med henne i genseren fortsatt og hun ligger nedi der, ganske så stille og rolig. Mest fordi hun er vettskremt, men...

Jeg er ganske sikker på at bæsjingen var grunnet redsel, for det er tredje gang hun bæsjer så fort hun blir tatt ut av buret. Stakkars liten. Skulle ønske jeg bare kunne fortalt henne at det ikke var noe å være redd for. Hadde gjort alt så mye enklere. Men akk, nei.

[Lyngrottene]

Hehe, fort en tålmodighets test det der, for dere begge. Om hun ligger i genseren, så kan du også stryke henne på ryggen utenpå genseren Kanskje det da også blir litt liv i frøkena, og hun kommer opp på skulderen din etterhvert, så kan du stryke på henne da

[Tonje!]

Ble dessverre ingen hyggestund hvor hun til slutt kom opp på skulderen. Tror hun er milevis unna å ta det steget.

Nei, det hele endte derimot opp med at hun ble så redd at hun både tisset og diarébæsjet i genseren min. Fantastisk lite delikat for meg, og garantert ikke særlig mye hyggeligere for henne heller. Måtte først jobbe en stund med å lokke henne til å komme ut av genseren ved å lene meg frem mot buråpningen og rasle i bursprinklene så hun skjønte at "redningen var nær", og så brukte jeg hundre år på å få av meg genseren. Ikke særlig gøy å vrenge av seg en genser full av bæsj og tiss når genseren er småtrang og ikke har glidelås... Den genseren går nok rett i søpla nå.

Sukk! Blir så motløs jeg. Er så vondt å se hvor redd hun er.

PS: Trenger jeg å si at jeg heiv meg rett i dusjen når genseren var kommet av? :sarcastic: Urk.

[MissGuardian]

Jeg har også ME. Jeg har ikke blitt syk av stivkrampesprøyten(vet ikke om det var bare det du tenkte på?). Jeg har heller aldri fått noen reaksjon på bitt, men det kan jo være tilfeldig.. Har ikke blitt bitt så mye :bleh:

[Matmor]

Om du ikke har stivkrampen i deg ennå (10år) så kan du få rottebittfeber. Men jeg har ikke den sprøyta inntakt lenger, og har aldri blitt sjuk :/

Stivkrampesprøyten beskytter mot stivkrampe, ikke mot rottebittfeber. Mot rottebittfeber finnes det ingen vaksine, men antibiotika. Jeg har skrevet en artikkel om rottebitt på hjemmesidene mine under Adferd og aggresjon, der står det også om sjansene for å bli smittet av rottebittfeber. Folk har forskjellig immunforsvar og forskjellige bakteriekolonier på rottene sine. Hvis man vet at immunforsvaret ikke fungerer 100% er det logisk å ta flere forholdsregler enn hvis man er kjernesunn, men hverken stivkrampe eller rottebittfeber sparer ellers friske mennesker hvis bakteriene er der og kommer inn i et sår i tilstrekkelige mengder.

[Lyngrottene]

Om du ikke har stivkrampen i deg ennå (10år) så kan du få rottebittfeber. Men jeg har ikke den sprøyta inntakt lenger, og har aldri blitt sjuk :/

Stivkrampesprøyten beskytter mot stivkrampe, ikke mot rottebittfeber. Mot rottebittfeber finnes det ingen vaksine, men antibiotika. Jeg har skrevet en artikkel om rottebitt på hjemmesidene mine under Adferd og aggresjon, der står det også om sjansene for å bli smittet av rottebittfeber. Folk har forskjellig immunforsvar og forskjellige bakteriekolonier på rottene sine. Hvis man vet at immunforsvaret ikke fungerer 100% er det logisk å ta flere forholdsregler enn hvis man er kjernesunn, men hverken stivkrampe eller rottebittfeber sparer ellers friske mennesker hvis bakteriene er der og kommer inn i et sår i tilstrekkelige mengder.

:sjokkert: Når jeg ble bitt skikkelig for noen år tilbake, så ringte jeg legevakten for og være sikker. Og der sa de at så lenge jeg hadde stivkrampesprøyta, så var det ingen fare :sjokkert: Hadde da tatt den for 8år siden den gangen :aww:

[Tonje!]

Ingen nye bitt siden sist. Men det er nok fordi jeg er blitt redd henne i buret, er veldig forsiktig med å stikke fingrene bort til henne i den settingen.

Men en positiv hendelse i dag var at da jeg hadde tatt henne ut og puttet henne i en sånn leke-eske rottene har stående på gulvet med flere åpnigner i, så turte hun til slutt å gå ut av den og snuse rundt. Jeg ga henne små vaffelbiter, og da kom hun etter hvert til meg for å hente fler.

Vet ikke om dette er et steg i riktig retning eller om det ikke har noe å si, men koselig var det

[Larm]

Høres veldig positivt ut :cheer: