Hannrottene mine sloss og biter

[miriam]

To av rottene mine knuffer på hverandre ganske ofte. Det er den eldste og den yngste som "reiser seg" og gjerne begynner å sloss. De gikk fint sammen når jeg først fikk de, men når det hadde gått to uker begynte de å sloss. Den minste har plaga de to andre litt, men han er jo liten, så jeg tenkte det var pøbelstreker. Det virker som det er litt av og på, men jeg får jo ikke fulgt med om natta. Det kan gå to - tre dager i mellom hver gang jeg ser noe ypping. Det som bekymrer meg mest er at de biter hverandre. Den minste ble denne uka bitt i foten og på høyre side av kroppen. Bittet på foten ser ut som det gror fint, men det på kroppen blør ofte. Jeg tror han vasker seg litt mye. Hvordan stoppe dette? Også var det den eldste, han har masse småbitt på kroppen, men de ser ut til å leges godt. Men han har et bitt rett ved munn som ser litt stygt ut. Det er en liten kul der, ser ut som om han er hoven. Bør jeg bekymre meg?

Håper på noen svar. Jeg er jo så glad i de tre små :goofy:

[Matmor]

Hvor gamle er rottene dine nå? Det høres nemlig ut som om du enten har en rangkonflikt på gang, eller én bøllerotte og et hudproblem på bøllen.

[miriam]

Rottene mine er 3 mnd, 7 mnd og 1 år og 4 mnd. De er midt i en behandling av parasitter. Jeg skal dryppe de igjen 19. august. Jeg har hatt rottene i snart en måned. De kommer fra et hjem med ca 10 hannrotter til og der har ingen av mine tre vært sjefen.

[Larm]

Stor sannsynlighet for rangstige konflinkt tror jeg. Er det de 2 største som krangler?
Er du sikker på at alderen stemmer?

[miriam]

Det er den største (eldste) og den minste (yngste) som sloss. Den i mellom er skeptisk til det meste, så ingen slossing på han. Alderen på den yngste er jeg ikke helt sikker på, men jeg kan se at han er yngre enn han på 7 mnd. De to andre er jeg sikker på. Jeg har sett stamtavlene.

Hvis det er rangstige konflikt, tar det lang tid før slossinga avtar?

[Matmor]

Rottene mine er 3 mnd, 7 mnd og 1 år og 4 mnd. De er midt i en behandling av parasitter. Jeg skal dryppe de igjen 19. august. Jeg har hatt rottene i snart en måned. De kommer fra et hjem med ca 10 hannrotter til og der har ingen av mine tre vært sjefen.

En del av sårene kan kanskje stamme fra parasittkløe, men det høres også ut til at du har en rangkonflikt. I og med at ingen av rottene var sjef fra før ville det normalt være de to eldste som fant ut av ting seg i mellom. 14 dager etter omplassering er omtrent da rotter som er stresset akseptere at de har fått nytt hjem og begynner å oppføre seg normalt.

3 måneder er ungt til å prøve seg i sjefsstolen. Som Larm mistenker jeg at han er eldre enn det. I og med at han antagelig har bitt den eldste rotta i aniktet tror jeg han har vært på defensiven og prøvd et "angrep er det beste forsvar"s stunt. Etter mitt skjønn trengs det en tur til veterinær: byller i ansiktet er skummelt hvis de ikke blit tømt. Det skal lite til før de gjør det vanskelig for rotta å spise (eller puste, men det kommer an på plasseringen.)

Etter mitt skjønn burde minst en av hannene kastreres, men det er alltid vanskelig å vite hvilken. Hvis du tar den eldste risikerer du at den yngste hevner seg når den eldste blir spakere. Hvis du tar den yngste er det fare for at han blir engstelig av seg. I dette tilfellet ville jeg antagelig ha spurt en veterinær om vi kunne prøve Tardak på den yngste (kjemisk kastrering som varer vare noen måneder.) Innen den yngste får tilbake hormonene er den eldste kanskje så gammel at han ikke forsvarer alfaposisjonen like intenst lenger. Kanskje. Det er ikke lett når de slåss

[miriam]

Dyrlegen sa også at en del av sårene kan være kløsår. Det er kun en gang de har sloss med biting. De pleier bare å reise seg (måle høyde) også gir de seg etterhvert. Men denne ene gangen bet de hverandre. De har ikke sloss noe siden.

Det kan godt være at den yngste er eldre enn hva jeg har trodd. Han er fra dyrebutikken, så ikke lett å si.

Kastrering hadde jeg faktisk ikke tenkt på en gang. Jeg trodde det ødela litt av personlighets trekkene. Også trodde jeg ikke man gjorde det med rotter. De er jo så små.

[miriam]

Nå har de sloss igjen. Og denne gangen fikk minstemann et nytt bitt på kroppen, bare på andre siden. Også fikk han ett bitt på halen. Jeg har måttet separere de. Så nå er den minste i en bitteliten reiseboks. De kan bare ikke være sammen. Han lille er årsaken til slossinga, han går etter den største og biter han i ryggen. Også går han og dytter på han hele tiden også. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med han jeg. Han virker så slem mot de to eldste mine. Men mot meg og kjæresten min er han super søt og leken. Det er så fælt å se alt blodet hele tiden. Blir lei meg av det.

[Maxtine]

Du burde prøve å legge han på ryggen og klø han litt "røft" med en finger på magen eller noe når du ser han kaster seg over de eldste... Det har vi gjort en del ganger med vår bøllete minstemann, og det ser ut til å gi resultater... Ta på tjukke hansker hvis du er redd de kan bite. Det er mitt råd hvertfall... Bare ikke gi deg! Vis at sånn skal man ikke gjøre mot de andre. Du må bare vise at du er sterkere og ikke slippe opp med en gang. Dette ser hvertfall ut til å komme som en advarsel på vår rotte, kan jo ikke snakke for alle.

[Matmor]

Kastrering hadde jeg faktisk ikke tenkt på en gang. Jeg trodde det ødela litt av personlighets trekkene. Også trodde jeg ikke man gjorde det med rotter. De er jo så små.

Ja, kastrering får rottene til å endre personlighet. Men når "personligheten" innebærer at rotta biter andre så den må stå alene, er det en del av personligheten jeg synes det er helt greit å legge en demper på Kastratene blir vanligvis roligere etterpå, og noen få rotter blir mer engstelige etter inngrepet. Andre blir faktisk tryggere og mer harmoniske. Men de aller fleste kastrater er i stand til å bo sammen med de gamle kameratene sine etter inngrepet hvis man setter dem raskt inn igjen, dvs. en dag eller to etter operasjonen. Jo yngre rotta er, desto bedre resultat i forhold til å dempe aggresjon. Og jo raskere du får gjort det, desto bedre. En rotte som har stått alene i 14 dager er mye vanskeligere å introdusere til gruppen igjen en en som bare har vært alene noen dager.

Hvis du tar en titt på hjemmesidene mine under adferdsdelen finner du en lang artikkel om kastrering av rotter. (Det jeg skriver om hva min veterinær gjør er ingen "gullstandard", men det har virket bra hittil.) Alle kirurgiske inngrep på så små dyr innebærer en risiko. Hvor i landet bor du? Sannsynligvis finnes det en veterinær i nærheten som andre kan anbefale på grunnlag av erfaring.

[miriam]

Jeg er enig det, absolutt. Jeg er blitt så glad i den lille søte. Det er synd å sette han i en boks alene også. Jeg bor i Elverum og har vært på Elverum dyreklinikk en gang. Måtte ha behandling for parasitter. Hun jeg fikk rottene av anbefalte stedet og jeg er fornøyd med dem. Hvor mye vil et sånt inngrep koste?

Jeg har forresten prøvd å legge han på ryggen, og det hjalp en del. Men fikk bare gjort det et par ganger kvelden før de angrep hverandre. Jeg hørte nemlig av en venn av meg at hun gjorde det med sin hund. Så da tenkte jeg kanskje det hjalp på rotter også. Når jeg hadde snudd han et par ganger så slutta han å plage de andre to. Jeg har så fryktelig lyst til å sette han inn igjen med de to andre, men er redd for at de skal sloss igjen. Jeg liker ikke å se at han er alene.

[Matmor]

Jeg vet ikke hva de tar for kastrering av rotte i Elverum, men det er i alle fall folk der som kan noe om rotte i følge lokale rotteeiere :cheerful:
Selv betaler jeg rundt 1000-lappen for kastrering, litt avhengig av hvor mye/hvilke medisiner som går.

[miriam]

Takk takk

Jeg satt inn den minste (Buzz på 5 mnd) litt i stad etter et døgn med adskillelse, og da løp begge to bort og luktet på han og hans edle deler. Den skeptiske (Rio 7mnd) gav seg raskt og virket fornøyd, mens den eldste (Dixie) aldri gav seg. Vi så tydelig at etter noen minutter lå Buzz og Dixie i et hjørne hvor Buzz lå på magen og Dixie sleiket/vasket han litt hardt på nakke-området. Buzz var da trengt inn i et hjørne og "kom seg ingen vei" da Dixie til slutt bare lå der. (han kunne jo bare krøpet over Dixie?)
Etter dette har Dixie fulgt etter Buzz over alt i buret og det virker som Buzz vil ut, så jeg tok han ut pga frykt for ny blodutgytelse.

Hvis det er snakk om rangslossing, hvorfor underkaster ikke Buzz seg? Dixie er dobbelt så stor, og hver gang kommer Buzz ut av "rangslossingen" med dype sår i huden, mens Dixie ikke har noe særlig. Det er alltid Buzz som blør værst og hopper unna til slutt, noe jeg syntes er lettere bemerkelsesverdig da det virker som det er Buzz som fyrer opp til kamp.. (løper etter og biter og humper på ryggen demmes)
Buzz veier 390g og Dixie veier rett over 600g et sted.

Setter utrolig stor pris på svar :happy:

[Matmor]

Hormoner=trøbbel.
Både mennesker og dyr gjør ting på grunn av hormoner som ikke er "lurt". En av effektene av testosteron er at det demper eller fjerner frykt. En hanrotte i hormonalderen tror at han er dobbelt så stor som han er, og tenker ikke på muligheten for å tape eller konsekvenser når han setter igang. Tenk tenåringsgutter som leker "chicken" med å kjøre biler i stor hastighet mot et stup for å se hvem som bremser først og andre idiotiske testosteronleker. Det blir nærmest som en rus eller besettelse for dem. Heldigvis er det ikke alle som blir like ille angrepet av galskapen!

[miriam]

Nettopp ja. Jeg skal sjekke ut litt om kastrering her i Elverum også se hva det blir til. Jeg regner med det er eneste løsningen.