Feilinformasjon fra veterinær (høy)

Lurer du på hva en rotte bør og ikke bør spise?

Moderator: Moderatorer

Post Reply
Snaffa
Pinky
Posts: 18
Joined: 15 Aug 2014, 19:52

Feilinformasjon fra veterinær (høy)

Post by Snaffa »

Vet ikke om det er tid til å få svar før veterinærtimen jeg har i morgen, men prøver allikevel. Etter å ha pratet med den mest "kunnskapsrike" personen på klinikken om rotter/gnagere, ble jeg helt paff. Snakk om feilinformasjon. Informasjonen jeg fikk var korrekt om det var kaniner vi pratet om.

Så jeg vil gjerne komme med korrekt informasjon til veterinærkontoret, så de ikke driver å gir feil informasjon til kundene. Heldigvis ser brosjyren til mattilsynet korrekt ut, og jeg kommer til å gi denne til resepsjonen. Men veterinæren sa at rotter trenger høy for å slipe tenner, og jeg finner ikke noe god informasjon som sier det motsatte (jeg vet at de ikke trenger eller skal ha høy, men hvorfor?).
Når jeg skal argumentere mot en veterinær, så tror jeg håndfast informasjon er viktig. Vet ikke om det nytter å si at rotter ikke vil/skal ha høy, fordi de ikke har et fordøyelsessystem som trenger høy. Høy kan støve og gi irritasjoner i luftveiene. Slipe tenner gjør de via pellets, men her sa veterinæren at de bruker hovedsaklig "jekslene" for å spise pellets. De MÅTTE ha høy! Så jeg trenger noe konkret, gjerne dokumentasjon på hvorfor de IKKE skal ha høy.

utmeldt

Re: Feilinformasjon fra veterinær (høy)

Post by utmeldt »

Det er de fire tennene framme som vokser, de bak vokser i svært liten grad. Rottene trenger i utgangspunktet verken høy eller andre ting for at tennene framme ikkje skal bli for lange. De sliper ned tennene sjølv. Les om "Gnawing" og "bruxing".


Gnaw: The rat pulls its lower jaw forward with its jaw muscles, such that its incisors touch each other and its molars do not. The upper incisors hold the object, and the lower incisors are pulled powerfully upward to cut against it. Gnawing is a rodent's speciality, and their specialized jaw muscles and jaw atriculation give the rodent a very effective, powerful gnawing action. Gnawing is quite different from chewing, which is used to process food prior to ingestion. http://www.ratbehavior.org/Glossary.htm#Gnawing

Har dessverre ingenting på norsk, men anbefaler at du ser gjennom denne artikkelen:
Står godt forklart om tennene, og måten rotta sjølv sørger for å holde tennene passe lange.
http://www.ratbehavior.org/Teeth.htm

Overgrodde tenner skuldast som regel ein medisinsk årsak, og ikkje det at rotta har gnagd for lite på harde ting.
In healthy rats the incisors are properly aligned and able to be maintained at a certain length through the process of natural teeth grinding without requiring something hard to chew on. http://ratguide.com/health/digestive/malocclusion.php

Rat incisors are designed like chisels, with hard yellow to orange enamel on the outside—the cutting edge—and softer white dentine forming the rest of the tooth. Because rat incisors grow continuously, overgrown teeth are a possible problem. You may have heard that unless a rat has wood or other hard material to chew his teeth will overgrow, but this isn't true. The teeth overgrow only if there is a medical problem which prevents normal tooth grinding. In healthy rats, the upper and lower teeth are lined up and keep each other sharp and the proper length by grinding together.
http://www.ratfanclub.org/teeth.html

malap
Klatrer på møblene
Posts: 551
Joined: 08 Apr 2015, 21:37
Kjønn: Kvinne
Location: Hedmark
Contact:

Re: Feilinformasjon fra veterinær (høy)

Post by malap »

Jeg synes det er sinnsykt hvor mye feilinfo det er ute og går også hos veterinærer! Og veterinærer som påstår å kunne noe om noe de ikke kan noe om, er ansvarsløse mennesker rett og slett! De gir ut feil informasjon som kan gå alvorlig ut over dyrenes helse.
Kunnskap om at rotter verken trenger høy for å slipe tenner, ei heller for fordøyelsen sin del eller av noen som helst annen grunn burde være "basic" for en veterinær! Og ikke minst at det irriterer de sensitive luftveiene de har.
Det er ikke rart folk skaffer seg èn rotte, putter den i et hamsterbur med sagflis og høy når det er så mye feilinformasjon over alt - ikke bare fra dyrebutikkene som også burde kunne det de driver med, men også veterinærene!
Det var dagens utblåsning ;)
Jeg har forresten også prøvd å søke rundt på dette med høy og rotter, men det kan ikke ligge mye dokumentasjon der ute på det..
Malena

utmeldt

Re: Feilinformasjon fra veterinær (høy)

Post by utmeldt »

Det er lite å finne om ein søker på rotter og høy, men om ein tenkjer litt annleis, og tenkjer samanheng høy og rotter og kvart emne for seg, så finner ein litt.

Eg vil påstå at om ein har kjennskap til rotta sin anatomi, fysiologi, og sjukdomslære, så kan ein fort konkudere med at rotta ikkje har behov for høy/bør ikkje ha kontakt med høy utan at ein nødvendigvis må legge forskningsartikler til som grunnlag. Det eg skreiv om tennene lenger oppe seier sitt, det beviser at rotter ikkje har har bruk for nokon verdens ting for å halde tennene nede. Når det gjeld næring, så er rottene omnivore, kan ete høy om dei vil, men eg tviler på at høy er eit føde dei vil foretrekke, og samstundes dekker ikkje høy rotta sine behov for næringstoffer. Det er berre å samanlikne grass med rotta sine behov for næring, og ein vil fort komme fram til at høy ikkje er egna. Fordøyelsen til rotta har godt av fiberhaldig mat, men rotta er ikkje avhengig av grass for å halde magen i gang. Fiberbehovet blir dekka gjennom eit godt rottefor samstundes som ein sørger for riktig ernæring. Dei aller fleste rotter er smitta med mycoplsma ( kan føre til kronisk infeksjon og inflamasjon i luftvegane noko det er mykje forskning på) som gjer at rotta er i faresonen for å utvikle problem i luftvegane og derfor bør unngå element som irriterer slimhinner. Ein treng ikkje forskningsartikler for å konkludere at høy er støvete. Dei som har tilgang på høy, og beveger seg i det over ein viss tid, noko eg har gjort,( f.eks å hoppe i høyet ein god stund) merker fort at at nesen er full av mørke partikler som tyder på støv. Høy er dermed eit miljø som støvmidden vil trives i. Støvmidd kan igjen føre til allergi. I tilegg kan høy innehalde timotei, noko som er ein kjent allergen. Allergi kan igjen føre til auka riskio for infeksjoner eller andre plager frå luftvegane. Så høy er ikkje å foretrekke med mindre ein har lyst å utfordre skjebnen, og se om rotta utvikler plager.

utmeldt

Re: Feilinformasjon fra veterinær (høy)

Post by utmeldt »

I tillegg når det gjelder lunga: Støv/mugg frå høy kan og påverka mennesker, og kallast for farmers loung/disease. Sidan mennesker og rotter er ganske like vil eg påstå at noko liknande kan skje med rotta om den blir utsatt for høy over tid.
http://emedicine.medscape.com/article/298811-overview

Så heller la vere å bruke høy framfor å bruke det og håpe på det beste.

malap
Klatrer på møblene
Posts: 551
Joined: 08 Apr 2015, 21:37
Kjønn: Kvinne
Location: Hedmark
Contact:

Re: Feilinformasjon fra veterinær (høy)

Post by malap »

Kjempe fin info og argumenter iwonamo!
Malena

utmeldt

Re: Feilinformasjon fra veterinær (høy)

Post by utmeldt »

Hvordan reagerer kroppen på landbruksstøv? http://gardsdrift.no/hvordan-reagerer-k ... BDraKblrPw

"Hva er landbruksstøv?
Landbruksstøv inneholder partikler som stammer fra korn, halm, høy, kraftfôr, strø, hår, møkk og jord som handteres eller er i bevegelse. Det organiske støvet er farligere enn det uorganiske. Respirabelt støv er under 5 my (5/100 mm i diameter) og kan trekkes helt ned i lungene under innånding. Støv med størrelse 5-10 my deponeres i nedre luftveier og partikler over 10 my i øvre luftveier.
Mange av støvpartiklene kan i seg sjøl være farlige. Dessuten kan de danne grobunn for vekst av sopper, bakterier og midd.

• Bakterier finnes i gjødsel, hudpartikler og humus. En spesiell type bakterier, aktinomycetene, vokser som muggsopp på fuktig organisk materiale som strø, kraftfôr, korn og høy. Ved handtering av muggen vare, kan store deler av sporene frigjøres. Kroppens immunforsvar kan reagere sjøl om bakteriene er døde.
• Muggsopp begynner å vokse på korn og kraftfôr når vanninnholdet overstiger 20 prosent. I løpet av et døgn kan en spore vokse til en koloni som sprer millioner av sporer. Sporer fra muggsopp framkaller en allergisk reaksjon.
• Midd er et edderkoppdyr som er 0,1 til 1 mm stor. Du kan forvente å finne midd der lagerforholdene er dårlige. Midd lever av muggsopp, kornkimer og andre midd. Middens ekskrementer og fragmenter fra døde midd er allergiframkallende.

Slik reagerer kroppen
• Slimhinneplager. Med slimhinnesymptomer menes kløe i øyne, renning fra nesa, nysing og hosting. Ca. 20 prosent av bøndene har slike plager. Ved kosting, veiing av gris, manuell fôring eller arbeid med støv, kan prosenten stige til 50.
• Feberreaksjoner. I forbindelse med arbeid som medfører store mengder muggsopp i lufta, kan du etter noen timer oppleve frysninger, verk i muskulaturen og feber, nesten som influensa. Ofte blir disse symptomene fulgt av hoste og følelse av tett bryst. Influensasymptomene går over på noen timer om eksponeringen ikke vedvarer. Feberreaksjon (toksisk feber) tyder på meget stor eksponering av muggsopp. Toksisk feber kan lett forveksles med bondelunge (se under) og gir betennelse i lungeblærene. Varer betennelsen lenge, vil lungeblærene ødelegges og erstattes med bindevev som ikke har pustefunksjon.
• Bondelunge forårsakes av stor støveksponering over lengre tid. Sjukdommen er alvorlig, men svært sjelden. Hvert år oppdages det ca. to tilfeller blant 10 000 personer som har tilknytning til landbruksarbeid. Feberreaksjon kan være et varsel om at bondelunge er under utvikling. Bondelunge kan føre til lungefibrose som er omdanning til arraktige bindevev.
• Kronisk bronkitt. Vedvarende påvirkning av landbruksstøv kan føre til tetting av slimhinnene i de små og mellomstore luftveiene. Dette gir seg utslag i økt slimproduksjon med tilhørende hoste. Ved konstant plage betegnes dette som kronisk bronkitt. Rundt ti prosent av norske bønder er rammet av denne lidelsen. Risikoen er størst for svineprodusenter og seks ganger høyere for røykende heltidsbønder med dyr, enn for ikke-røykende deltidsbønder uten dyr.
•Astma skyldes kombinasjonen arvelig anlegg for astma og allergi og påvirkning av pollen og landbruksstøv. Her spiller ikke røyking så sterkt inn som ved kronisk bronkitt. Ved astma oppstår en akutt betennelsesreaksjon i bronkienes slimhinner. Som ved fremmedlegemer i lungevevet, skjer det en utvidelse av blodårene samtidig med at den glatte muskulaturen trekkes sammen. Resultatet er en innsnevring av luftveiene med økt produksjon av slim. Vanlige symptomer er hvesing og piping i brystet ofte ledsaget med hoste og slim. Astmaanfall kan være livstruende. Forskningsrapporter viser at de som arbeider med griser og høns er mest utsatt. Risiko for å utvikle astma øker med alderen."

Post Reply