Avlsveiledning

Avlsveiledning for Norsk Tamrotteforening

 

Dette er Norsk Tamrotteforenings avlsveiledning. Alle medlemmer i NTF oppfordres til å lese veiledningen nøye før avl planlegges. Det er ønskelig at NTFs oppdrettere følger denne veiledningen etter beste evne.Styret i NTF vil stå til rådighet så langt vi kan, for alle medlemmer som har spørsmål som omhandler avlsveiledningen generelt, avl, genetikk, anbefalte parringer og lignende. Ellers anbefaler vi alle å benytte seg av forumets «avl og genetikk»-del. Vi vil understreke at all avl er oppdretterens eget ansvar, og ikke NTFs! Som oppdretter forplikter man seg til å finne gode hjem til rotteungene sine. Man bør derfor tenke nøye igjennom før man starter et oppdrett.

Det viktigste når man driver oppdrett er åpenhet og ærlighet omkring det man gjør, slik at kjøperne lettere kan vurdere de rottene de kjøper, enten det er til videre avl eller kun som kjæledyr. Derfor ønsker ikke NTF å ha et strengt regelsett som alle skal følge, men vil gjerne sette opp noen retningslinjer slik at de som kjøper en «NTF-rotte» kan føle seg tryggere på at rottene er nøye vurdert, og at oppdrettet er planlagt. Oppstår det problemer i en avlslinje, er det viktig at de berørte parter (eiere av foreldre, kjøpere av unger) får beskjed slik at fremtidige problemer om mulig kan unngås. Derfor er det viktig for oppdrettere å holde kontakten med sine kjøpere, og omvendt. Det er oppdretterens oppgave å fortelle sine kjøpere at de ønsker å holde kontakten, og å få vite dersom rottene blir syke, får adferdsendringer, må avlives eller andre forhold som oppdretteren selv finner nødvendig.
Generelle retningslinjer:
1) Før man planlegger å avle, bør man ha hatt rotter som kjæledyr i minst to år, slik at man kan sette seg grundig inn i hva det vil si å være rotteeier. Videre bør man ha kjennskap til grunnleggende genetikk, rottesykdommer, samt pasning og pleie av rotter som kjæledyr. En god start er å lese Mattilsynets rottebrosjyre, utarbeidet i samråd med NTF. Brosjyren kan du få gratis hos dyrebutikker, eller direkte hos NTF (porto må betales). Videre kan det være nyttig å benytte NTFs forum til spørsmål og svar angående avl, og å lese informasjonstrådene i forumet.

Hvorfor:
– Fordi du skal være i stand til å velge ut gode avlsdyr
– Fordi du som avler forventes å kunne gi kundene dine råd om rotter
– Fordi det reduserer faren for at du må legge ned rotteholdet pga. allergi hos deg selv eller andre du bor sammen med.

2) Kun friske rotter bør benyttes i avl. Rotter som sannsynligvis bærer på arvelige sykdommer/misdannelser som har betydelig utslag på rottenes funksjonsdyktighet, livskvalitet eller levealder bør ikke brukes i avl. Er du usikker på om rotten din er frisk nok til å brukes i avl, kontakt gjerne dyrlegen eller NTF for en vurdering.

Hvorfor:
Langvarig avl på rotter med arvelige sykdommer, fører til at rottenes helse forverres. Det er veldig ofte vanskelig å vite om en syk rotte er syk pga noe i dens miljø, eller om den generelt har et svekket immunforsvar eller bærer på arvelige sykdommer. Derfor er det best å være på den sikre siden, og ikke avle på syke rotter, for å ikke føre dårlige gener videre.

3) Kun rotter med godt temperament bør benyttes i avl. Med dette menes rotter som fungerer godt i flokk sammen med rotter av samme kjønn, og som godtar nye flokkmedlemmer. Avlsrottene bør heller ikke være engstelige eller motsette seg håndtering av mennesker. Aggressive rotter bør ikke under noen omstendigheter avles på, da NTF ikke anser aggressivitet som et ønskelig trekk hos kjæledyr. Vær oppmerksom på at dominans og aggressivitet ikke nødvendigvis er det samme, men at ekstremt dominante rotter ofte gir problemer med aggressivitet hos avkom.

Hvorfor:
Angst kan være arvelig og kan resultere i angstbiting. Engstelige rotter og rotter som helst vil unngå mennesker er ikke gode kjæledyr. Selv rotter som har vært snille engler hele livet kan bli aggressive, og aggressivitet er dessverre et økende problem. Problemene kan plutselig oppstå, og det er derfor meget viktig at man ikke avler på en hann under 12 mnd. Ønsker du å vite mer om dette, ta kontakt med NTF. Det står bl.a. en artikkel om aggressivitet og dominans i vårt medlemsblad GNAG, nr 1 og 2.

4) NTF anbefaler ikke avl på longhair, hårløse eller haleløse rotter, og heller ikke på rotter som sammen kan produsere Black Eyed White, da undersøkelser har vist at det ofte oppstår fysiologiske problemer hos disse variantene, som ikke er ønskelig i et normalt rottehold.

Hvorfor:
Med hårløse rotter menes rotter som har mutasjonene Hairless eller Fuzz. Hårløse rotter og longhair-rotter har en medfødt defekt som gjør hunnrottene til «dårlige mødre»: De mangler ofte dievorter og produserer lite eller ikke noe melk, longhair også fordi den er utsatt for mastitt. Hårlase har ofte fødselsproblemer. Avl på haleløse rotter er en svekkelse av rygghvirvlenes nerver, skjelett og muskulatur, og det oppstår gjerne ryggproblemer hos rotta. De får problemer med balansen, blæreproblemer (inkontinens) og i noen tilfeller kan de også få problemer med å gå. I tillegg fungerer halen som en varmeregulator. Både haleløse og hårløse rotter har dermed dårligere evne til å regulere kroppstemperaturen.
Med Black Eyed White menes bare rotter som har hvit kropp og sorte/mørke øyne grunnet en defekt i pigmentcellefordelingen, ikke hvit kropp og sorte/mørke øyne grunnet feil i pigmetproduksjon. Pigmentcellefordelingen henger sammen med fordeling av andre vesentlige celler i kroppen, slik som nerveceller i ørene og hjernen. BEW rotter har økt forekomst av epilepsi, og økt sjanse for døvhet/nedsatt hørsel. BEW produseres ved å parre en rotte med dominant blaze/headspot med en rotte som har mindre farge på kroppen enn en standard hooded, eller med rotte med minst en hoodedallele som gir mindre farge enn hooded. En rotte med dominant blaze/headspot, eller med blaze/headspot av ukjent opprinnelse, eller som kan ha skjult dominant blaze/headspot bør altså bare parres med en self, irish, berkshire med jevn mageflekk eller hooded med heltrukken ryggstripe.

5) Det er ønskelig at rottenes forfedre er kjent. Oppdretter bør samle opplysninger om helse, levealder og adferd i tillegg til farger, tegninger og øre/øyetype for flest mulig av rottenes forfedre og andre slektninger. Valg av partner bør baseres på styrker og svakheter både hos den enkelte rotta og hos slekten som helhet.

Hvorfor:
Avlsdyrene selv er som regel for unge til at vi kan danne oss et bilde av helse og gemytt. Positive og negative egenskaper som dukker opp hos mange slektninger har høy sjanse for å være arvelige.
Jo flere opplysninger man har om en rottes slekt, jo større sjanse vil det være for at man finner uønskede trekk. Konsekvensene av å velge bort rotter fra avl på grunn av alminnelig forekomst av sykdommer og adferdsproblemer hos slektninger vil være innavl i løpet av få generasjoner.
Rottemiljøet i Norge er forholdsvis lite, og jo færre folk det er som holder rotter som kjæledyr og avler på dem, jo mindre gener får vi å ta av. Det kan derfor være problemer for oppdrettere å finne gode avlsdyr. Import kan være en fin mulighet for å forbedre genene, og iblant er det kanskje også nødvendig å ta inn noen dyr fra dyrebutikk. Avler man kun på kjente gener, vil man til slutt kun ende opp med innavl. 

6) Kun rotter som ikke er direkte beslektet bør parres. Med dette menes: Ikke søsken, ikke foreldre/avkom, ikke besteforeldre/barnebarn, ikke foreldres søsken/nieser og nevøer, ikke søskenbarn (felles forfedre 2 generasjoner tilbake). Innavl kan være et nyttig redskap hvis det brukes riktig, men bør alltid etterfølges av utavl. Kunnskap om og forståelse av innavl som avlsmetode er ønskelig før innavl benyttes.

Hvorfor:
I og med at det ikke har vært fokusert på rotteavl i noen større grad tidligere i Norge, finnes det svært få opplysninger om rottenes avstamning. Men med den økende grad av problemer man ser hos de rottene vi har nå, er det gode grunner til å tro at avlsdyrene har vært mer eller mindre tilfeldig valgt, og at en stor grad av innavl har forekommet (bl.a. fordi dyrebutikker ikke har skilt mellom hanner og hunner). Derfor ønsker vi å skape mange generasjoner utavl i våre rotter før vi setter fokus på innavl og linjeavl for å forbedre de gode trekkene.

7) Før hver parring bør NTF informeres. Dette er ønskelig for å redusere antall uplanlagte parringer, og for at oppdretterne skal kunne få tilbakemeldinger om sammensetning og valg av avlsdyr. NTF bør også få informasjon underveis, slik som når parring er foretatt, hvor mange unger som er født, evt. om det er noen dødfødte eller om det oppsto komplikasjoner under fødselen, og ellers så mange opplysninger som oppdretteren selv finner nødvendig.

Hvorfor:
NTF ønsker så mye informasjon som mulig om de kullene som blir født, slik at vi bedre kan holde oversikt over hvilke gener vi avler på her i Norge. Dette er vi helt avhengige av dere avlere for å få til.

8) Hunnen og hannen bør møtes separat fra andre rotter. Har man mulighet for det, er det en fordel at hunnen og hannen kun settes sammen når hunnen er i løpetid. Etter en sammensetning bør man forsikre seg om at hunnen ikke er blitt gravid før man setter de sammen igjen (15-20 dagers pause).

Hvorfor:
Hannens seksualdrift endrer seg ikke fordi om hunnen er gravid, mens hunnen kan bli stresset av tilnærmingene hans. Det er dessuten lettere å re-introdusere hannen til flokken sin etter et kort opphold enn et langt, og særlig etter parring.

9) Gravide og ammende hunner samt rotter i vekst bør ha kost tilpasset spesialbehovene deres. En enkel måte å sikre at behovene dekkes på, er å bruke et kvalitetsfór for gravide og ammende laboratorierotter, som for eksempel RM3 fra Special Diet Services. Medlemmer i NTF får bestilt fóret via våre websider. Alternativt bør det gis rottefór hvor innholdsfortegnelsen er i samsvar med anbefalinger om rottas behov i følge Nutritional Requirements for Laboratory Animals.

Hvorfor:
Graviditet, amming og vekst gjør at rotter trenger litt andre næringsstoffer enn vanlig. Blant annet har de økt proteinbehov. Samtidig vet vi at for mye av visse matvarer kan påvirke rotteungene negativt senere i livet. Det er tryggest å holde seg til anbefalinger for laboratoriedyr, som får en mye grundigere helseevaluering enn kjælerotter.

10) Dersom det oppstår komplikasjoner i forbindelse med fødsel, bør man straks ta kontakt med dyrlege. Dersom en hunnrotte har hatt problemer under graviditet eller fødsel, eller har født mer enn 30 % dødfødte unger, uten at man kan forklare dette med naturlige årsaker som av all sannsynlighet ikke vil gjenta seg, bør hun og avkom tas ut av avl. Dersom hunnen ikke viser tilstrekkelig interesse for ungene frem til 20 dagers alder, og hele kullet må fostres bort eller flaskes opp, bør hunnen tas ut av avl. Unger som er håndoppfødd mer enn et par dager bør ikke brukes i avl.

Hvorfor:
Det kan være ulike grunner til at en hunn føder dødfødte barn eller at hun mister barn som allerede er født, men i noen tilfeller er det problemer med hunnen som er grunnen, og det kan være arvelig belastet. I slike tilfeller er det ikke ønskelig at linjen avles videre på.

11) Dersom en av foreldrene viser aggresjon etter parring eller i forbindelse med graviditet/ammeperiode bør ungene tas ut av videre avl, da det som tidligere nevnt er en fare for arvelig aggressivitet.

Hvorfor:
Denne typen aggresjon er hormonstyrt og sannsynligvis genetisk betinget. Det er lite ønskelig at trekket skal føres videre.
Aggresjon som oppstår minst en måned etter første parring/graviditet og etter at hannene er 13 måneder er lite ønskelig men ikke omfattet av anbefalingen da arveligheten er mindre klar. Det oppfordres likevel til stor forsiktighet i forhold til eventuell videre avl på ungene.

Krav til avlshunner:
Minimum 5 mnd, maksimum 10 mnd ved første parring. Ved førstegangsparring av hunn mellom 8 og 10 mnd bør det tas hensyn til rottas generelle aktivitetsnivå, og forsiktighet bør utvises. Det kan være risikabelt å la en så gammel hunn få sitt første kull.
Siste parring innen fylte 12 mnd.
1-2 kull pr hunn.
Hvis det ikke oppstår noen problemer med første kull (f.eks. mange dødfødsler, manglende omsorg, manglende melkeproduksjon, vekttap hos mor eller unger) kan hunnen parres igjen tidligst 4 uker etter at første kull er leveringsklart. Hvert enkelt tilfelle må vurderes separat med tanke på hunnens helse og kondisjon før ny parring vurderes.

Hvorfor:
Rottene bør være minst 5 måneder ved parring for å kunne se an helsen. Det viser seg at det ofte oppstår fødselskomplikasjoner hos førstegangsfødende over 10 mnd, men med gode begrunnelser kan man ta sjansen på å bruke hunnen etter det. Rottene har allerede levd halve livet når de er 12 måneder gamle, og da er det ikke lenge igjen til de kommer i overgangsalderen. Å få unger etter fylte 12 måneder, kan påføre hunnen mye stress.

Vekt:
Minimum ca. 300 gram ved parring eller senest ved 6 måneder. Små og smale hunner kan lettere få fødselskomplikasjoner, og dette må vurderes individuelt

Hvorfor:
Minimumsvekten er satt fordi normale hunnrotter pleier å ligge over grensen. Konsekvent avl på små eller store dyr kan føre til endring i tamrottenes størrelse. For store dyr resulterer i helseproblemer, og siden små dyr kan ha hatt dårlige vilkår i morens livmor eller uavklarte helseproblemer bør man velge avlsdyr av normal størrelse.

Krav til avlshanner:
Minimum 12 mnd ved første parring.

Hvorfor:
Det er dessverre stadig flere rotter med temperamentsproblemer i tamrotteverdenen, og mye av dette skyldes at det har blitt avlet på aggressive hanner. De fleste av disse har blitt paret før de ble aggressive, men så har avkommet deres ikke blitt tatt ut av avl, og dermed ført temperamentsproblemene videre. Det er dessverre ikke så uvanlig å se en adferdsendring, spesielt hos hannrotter, en gang mellom 6 og 12 mnd. Derfor anbefaler vi å vente til hannen er gjennom denne perioden før man kan si noe sikkert om hans temperament.

Maksimum 3 kull pr hann.

Vekt:
Minimum ca. 500 gram v. 8 måneder.

Hvorfor:
I og med at det genetiske materialet vi har allerede er begrenset, ønsker vi å til en viss grad begrense spredningen av gener. Genspredning i seg selv er positivt, men kun hvis det er gode gener. Hvis en hann brukes til mange hunner vil etter hvert veldig mange rotter ha gener fra denne hannen, og det blir vanskelig å finne matchende parringer hvis vi skal ungå innavl. Hvis hannen så viser seg å ha båret på noen dårlige gener blir det veldig mange unger som må tas ut av avl.
Vektkrav: Se hunnrotter.

Krav til unger:
Ingen friske unger avlives.

Hvorfor:
Grunnen til at vi skriver at man ikke skal avlive friske unger, er at det i enkelte rottemiljøer i andre land forekommer en utvelgelse av unger i et kull, som skal få  lov til å overleve pga sin spesielle farge eller annet. Resten blir drept, fordi det er vanskelig å finne hjem til dem. Vi mener at hvis man tar på seg ansvaret å avle på en hunn skal man være i stand til å gi alle ungene gode hjem. Uten å la alle ungene leve opp er det vanskelig å finne ut av hvilke sykdommer og temperamentsproblemer som kan ligge i slekten. >

Minimum 80 gram og 5 uker ved salg.
Kjønn separeres senest ved 5 ukers alder.

Hvorfor:
3 uker gamle rotteunger er ikke lenger avhengig av morsmelk. De trenger likevel sosialisering med voksne rotter og har godt av morens omsorg en stund til. Ved 5 ukers alder er de kjønnsmodne, og det er derfor mest praktisk å skille hannene fra hunnene, og la de få inngå i nye flokker. En 5 uker gammel unge har også fått lære grunnleggende rottespråk, nødvendig for å klare seg i en ny flokk. Jo lengre og mer stressende hjemreisen blir for ungen, desto større og friskere bør den være. En rotteunge som veier 80 g ved 5 uker bør ikke flyttes hvis den er tynn og puslete. Noen rotteunger er naturlig småvokste, men som oftest har små rottebabyer fått en dårligere start på livet enn sine større kullsøsken.

Ved 10 eller flere unger i kullet bør alle ungene veies regelmessig for å sikre at de vokser normalt. Regelmessig veiing er generelt ønskelig.
Ungene skal ha tilgang på føde utover morsmelk, fra de begynner å bevege seg rundt på egen hånd. Et høykvalitets fullkost-fòr for rotter (kan kjøpes gjennom NTF) anbefales.

Hvorfor:
Rottemødre har for få dievorter til alle ungene ved store kull. Det kan bli aktuelt å dele opp kullet i «ammepuljer» og eller gi melkeerstatning til spesielt små babyer for å sikre at alle ungene får nok næring.
Dårlig vektutvikling kan være tegn på sykdom.

Retningslinjer ved kjøp og salg:
Enslige unger bør kun selges til personer med minst en rotte i forveien, hvor ungen skal inngå i en flokk. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør oppdretter sørge for at den nye eieren forstår betydningen av at rotter er flokkdyr, og at den nye eieren har tilstrekkelig kapasitet til å ta seg av en alenerotte, inntil det kan skaffes flere rotter.

Hvorfor:
At rotter er flokkdyr betyr at de trives best ved å bo sammen med andre rotter. Rottene har høyt utviklet intelligens og sosial struktur i flokken, og en ensom rotte vil ofte føle seg stresset og vil kjede seg. Skal man først holde et dyr i bur bør man sørge for at betingelsene for dyret er så likt det naturlige som mulig, og ikke holde en rotte borte fra kontakt med andre rotter.

Ungene bør ikke selges sammen med kullsøsken av motsatt kjønn, med mindre de skal inngå i separate flokker. Ved levering skal kjønnene være adskilte. Dette er for å unngå uønskede kull og innavl.

Kjøpere bør være fylt 18 år, eller ha tillatelse fra foreldre ved kjøp. Det bør utvises aktsomhet ved salg til mindreårige

Hvorfor:
I følge norsk lov kan en 16-åring ha selvstendig ansvar for et dyr. Personer under 18 år er likevel som regel økonomisk avhengige av foreldrene. Dersom ungdommen er avhengig av slik støtte for f.eks. veterinærregninger er det nødvendig at foreldrene samtykker. Dersom ungdommen bor med familien er det også nødvendig med tillatelse fra foreldrene til å ha kjæledyr av hensyn til andre familiemedlemmer.

Oppdretter bør beskytte rotteriet mot smitte, spesielt i forbindelse med graviditet og babyperiode. Besøkende oppfordres til å komme i rent tøy som ikke har vært i kontakt med rotter. Besøkende bør heller ikke ha hatt kontakt med rotter siste 4 timer. Man bør ikke selge unger til folk med rotter som har akutt, smittsom sykdom, før man vet at rottene er behandlet. I tilfellet mildt angrep av utøy er det tilstrekkelig at alle rottene blir behandlet etter at rottebabyen kommer i hus.

Eventuelle kontrakter skal være en avtale mellom oppdretter og kjøper. Den bør minimum inneholde informasjon om pris og levering, samt eventuelt andre avtaler rundt kjøpet. NTF står ikke ansvarlig for kontrakter. Oppdretter bør utforme en stamtavle som leveres kjøperen sammen med rottene. Oppdretteren bør også informere kjøperen om forhold som kan ha betydning dersom kjøperen ønsker å avle videre på rottene.

Oppdretter bør sørge for at ferske rotteeiere har et minimum av kunnskap om rotter (behov, normal adferd og sykdommer) før rotteungen(e) overtas.

Oppdateringer:
Avlsveiledningen vil kontinuerlig holdes oppdatert, og endringer vil foretas etter hvert som NTFs viten innen området øker. Endringer i avlsveiledningen vedtas på årsmøtet. Har du et endringsforslag, kontakt styret i NTF