Så en artig episode i dag da jeg satt på bussen til jobb: En fyr kom gående med hannhunden sin, en akita-lignende sak. Hunden stoppet ved en lyktestolpe og snuste ivrig, og kikket så spørrende opp på eieren sin. Jeg synes så tydelig jeg så i blikket dens: "Hei sjef, her er det en konkurrent som har markert! Vil du gjøre noe med det?" Eieren la ikke merke til det, og gikk bare videre. Hadde han vært en ordentlig sjef hadde han stilt seg opp og tisset på lyktestolpen!
Dessverre skjønner ikke så mange eiere hundespråket...
Minner meg om et sitat fra en av karakterene i Ole Brumm (Brumm eller Nøff, tror jeg): Mange mennesker snakker med dyr. Problemet er at veldig få mennesker hører etter.
