Nå er frøkenRotte borte...

[Tonje!]

Nå er frøkenRotte borte... Hun har hatt ganske dårlig helse og vært pjusk i ca 1 år nå, men i natt ble hun plutselig veldig dårlig. Jeg tror hun fikk slag. Hun hadde problemer med å puste, og det virket som om den ene siden av henne var delvis lam, hun klarte bare å svinge til høyre og snublet hele tiden. Vi ringte en dyrlege, og han sa vi kunne prøve å gi henne litt barne ventolin (sånn gass ting man puster inn når man blant annet har astma), så vi gjorde det, men det hjalp ikke noe særlig. I dag morges dro vi til dyrlegen, og ble enige om at det beste bare var å avlive henne. Hun hadde det ikke noe bra, og i og med at hun var så gammel og svak, så var det ingenting de kunne gjøre.

Jeg har grått og grått i hele dag, det er så fælt. Hun og Hedda var de første dyrene mine, og jeg har ønsket meg dyr siden jeg liten. Og nå er en av dem borte... Det føles som om jeg aldri kommer til å komme over det, men det går vel bedre med tiden... Og stakkars Hedda som er igjen, hun sitter bare i huset sitt og vil ikke komme ut. Jeg håper det går bedre med henne etter hvert... Har dere noen tips til hva jeg kan gjøre? Jeg vil jo være mye sammen med henne nå for at hun ikke skal være alene, men hun vil ikke komme ut - og jeg føler at det vil være feil å tvinge henne.

Men jeg prøver å tenke positivt da - frøkenRotte ble 27 mnd og 12 dager, så jeg var heldig som hadde henne så lenge. Da hun ble syk for ca 1 år siden, foreslo de jo at hun burde avlives, men jeg ville vente en uke i tilfelle hun kunne bli bedre, og det ble hun jo faktisk! Hun ble ganske fin og rask igjen, og levde godt helt til for noen dager siden.

Uansett, så savner jeg henne veldig... Jeg kunne ikke fått en snillere og godere rotte!

[Casanova]

Så trist!
Tror de fleste her vet hvordan du har det.
Skal du skaffe en ny som selskap til den som er igjen?Hadde vært lurt siden hun allerede viser tegn på ensomhet.

[Tonje!]

Ja... De fleste her har vel mista rotter før, og det er godt å vite at folk skjønner hvordan man har det!

Men jeg vet ikke... Jeg skal ikke ha flere rotter nå egentlig, for vi skal kanskje flytte til Gran Canaria om noen år og bo der for en vinter eller noe sånt, så da er det best og ikke ha dyr. Men jeg vil jo ikke at stakkars lille Hedda skal være ensom. Så det jeg håper på, er at hun blir OK med det når hun kommer over sjokket. Men om hun ikke gjør det, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Om jeg får ny rotte, kan det jo hende at Hedda dør før den, og så er det på'n igjen. Så eventuelt måtte jeg hatt en rotte som kunne leveres tilbake eller noe, men... Vet ikke om noen vil låne bort en rotte... Nei, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Vi får bare vente og se.

[Topolinis]

Huff.. Triste greier Er Hedda gammel nå? Det må da gå ann å få lånt en kompis til henne?

[Sissel]

Jeg kondolerer.

Jeg vet hvordan du har det. Det var slik for meg da jeg mistet mine 3 hamstre ganske brutalt...

Hadde du med deg den andre rotta nar du matte avlive kameraten? Man bør ikke undervurdere dyrs behov for a skjønne hva som skjer, og kunne si farvel til hverandre. Samt at den døende, har en kamerat med som snakker samme sprak...
Jeg haper begge gutta mine stryker med samtidig, sa de slipper a bli ensomme igjen. De er like gamle (brødre). Hvis ikke, skal begge til dyrlegen sa de kan si hadet til hverandre i hvert fall.

[rottevenn]

Hei!
Tror det er et viktig poeng som Sissel kommer med.
Jeg har med v¨re dyr sett flere eksempler på at det er godt for dyr å få tatt farvel.
Jeg tar aldri ei rotte direkte ut av buret hvis rotta dør en naturlig død. Jeg venter yil de andre i flokken har fått snust seg ferdig. Det er mye greiere for et dyr å vite hva som har skjedd.
Da sjefen i katteflokken hos oss døde, så vi tunge farvelscener far de andre. Men de går iallfall ikke gatelangs og leter etter vennen sin slik vi opplevde en annen gang da en katt døde. En av kattene hadde ikke fått tatt farvel og hun trålet nabolaget og lokket nesten slik kattemødre lokker på ungene sine. Ikke særlig hyggelig.
Jeg støtter tanken veldig!
mvh

[Sjobeng]

Jeg tar aldri ei rotte direkte ut av buret hvis rotta dør en naturlig død. Jeg venter yil de andre i flokken har fått snust seg ferdig. Det er mye greiere for et dyr å vite hva som har skjedd.

tror det skal litt til at man står å ser på at ei rotte holder på å dø i buret sitt... eller er det bare meg som ikke ville latt det skje? (antar de fleste er enige.

har forresten opplevd at døde rotter har blitt spist hvis de har blitt liggende i buret. det var en ung gutt som var dårlig på kvelden, så slapp ut, men kunne ikke finne noe galt, på morgenene var det bare skjelett og skinn igjen. antagelig hadde han dødd av en eller annen sykdom og brødrene hans "ryddet opp" for ikke å la noe gå til spille (noe som i mat).

[Sissel]

Hei Sjobeng. Jeg tror du misforstod litt... Jeg tolket Rottevenn som om at rotta allerede var død i buret da vennene fikk si hadet. Men er det ingenting man kan gjøre når man vet at rotta skal dø, så er det best for rotta å dø i sitt eget hjem (trygge omgivelser) sammen med kompisene sine. Jeg hadde heller ikke klart å unngå å kjæle med rotta mi før han dør, men jeg ville nok ikke tatt han ut, bare holdt hånden min i nærheten så han vet at jeg er der for han.
Det var et grusomt eksempel du kom med Sjobeng, ang rotta som var spist opp. Men det viser oss at det kanskje er sånn de gjør de i naturen når den døde rotta blir liggende så lenge. Samtidig som det kanskje avhenger av personligheten til dyrene, om de spiser sine døde eller ikke. Kan tenkes det er en forsvarsmekanisme, at de vet dyret vil tiltrekke seg parasitter osv hvis det ligger dødt i lang tid, kanskje de ikke forstod at du morgenen etter ville ta dyret ut...
Jaja, dette var store tankeganger tidlig på morgenen Takk for meg

[rottevenn]

Hei
Kjære dere, jeg står da ikke og ser på at ei rotte har det vondt!
Det var da ikke det jeg mente! Takk Sissel for at du forstod meg rett. Jeg mener bare at jeg sørger for at de dyrene som har et vennskapsforhold til dyret som er død får sjansen til å snuse på den døde slik at de ikke behøver å lure på hvor det har blitt av vennen.
Står jeg f eks opp om morgnene og ser at ei rotte ikke lever mer av en eller annen grunn, forsikrer jeg meg bare om at alle har snust ferdig før jeg tar den døde ut av buret. Det dreier seg ikke om lange tiden før et dyr skjønner hva som har skjedd. (sekunder eller få minutter) Jeg har faktisk som tidligere nevnt sett mer enn nok av hvordan gjenlevende dyr har det som ikke har hatt muligheten til å ta farvel. Og det vil jeg sørge for at de slipper.
Å la den døde ligge så lenge at noen får sjansen til å ødelegge den, er jo ikke noe annet enn uetisk og det handler om helt andre ting enn hva jeg forsøkte si noe om.
mvh

[pointless]

kondolerer...

[Tonje!]

Det som skjedde var at jeg holdt frøkenRotte i armene når de satte inn narkose sprøyten, og så tok jeg opp Hedda også så frøkenRotte hadde både meg og henne rundt seg. Så når hun var helt borte i dyp narkose, så gikk jeg ut med Hedda mens de satte inn sprøyten som avlivde henne. Jeg tok med frøkenRotte hjem igjen, for jeg ville begrave henne bak i hagen. Også føltes det ikke riktig for meg å la henne være igjen "alene" hos dyrlegen.. Da vi kom hjem, lot jeg Hedda snuse på henne, for at hun bedre skulle skjønne hva som skjedde. Hun snuste bare litt, før hun ble mer opptatt av andre ting igjen... Så jeg vet ikke om hun faktisk skjønte hva som hadde skjedd med frøkenRotte eller ikke... frøkenRotte hadde jo allerede vært død en liten stund da, så hun burde jo lukte at noe var "galt". Men likevel fikk Hedda en liten sorgreaksjon senere på dagen, og lette etter frøkenRotte på rommet og sånn.. Men dagen etter, og nå fortsatt, virker hun helt normal igjen. Så jeg tror hun takler det bra. Den eneste forskjellen jeg har merket, er at hun er blitt enda mer "klengete" på meg når hun er ute av buret. Hun har vel et litt større behov for å være sosial nå som hun er alenerotte.

[rottevenn]

Hei
Synes dette hørtes veldig fint ut, jeg!
Man må jo forsøke å gi den grad av trygghet for dyret som vi mennesker evner å gi.....gjennom alle av dyrelivets faser.
Det står det respekt av.
MVH

[Tonje!]

Tusen takk, det var veldig koselig å høre