hva gjør en rotte avlsdyktig?

[wollf]

hva mener du gjør en hanrotte en god kandidat til avl?
og hva mener du gjør en hunnrotte til en god kandidat?
skriv gjerne hva du tenker om alder, vekt, helse, gemytt, intro, mennesker, andre rotter, osv

[Niana]

Haha jeg følte dette var veldig rettet til meg nå, siden jeg nettopp skrev på skravletråden at Swarley kunne vært en bra kandidat til avl :giggle:

[wollf]

Haha jeg følte dette var veldig rettet til meg nå, siden jeg nettopp skrev på skravletråden at Swarley kunne vært en bra kandidat til avl :giggle:

tenkte du ville det, men det var ikke grunnen. skriver ikke slikt av et innlegg det må du ikke tro. og i alefall ikke tro at jeg rettet det mot deg;)
det er mange som har skrevet det, men det er også for oss oppdrettere. tora og tonje feks har nok andre krav en meg igjen. og det er mange her ute som begynner å bli vårmodelig ser det ut som. hver vår kommer det mange som vil ha små rottebabyer, se på finn.no hvor mange valper det kommer osv.
det er en sunn diskusjon å ta tenkte jeg, for avlsveiledningen sier ikke så mye. og det kan få oss oppdrettere til å se på ting anderledes og med nye øyner, vell så godt som de nye

[Niana]

Jepp, skjønner hva du mener, og er helt enig med deg at en sånn diskusjon er smart :cheerful: Trodde absolutt ikke du startet tråden for å rakke ned på meg eller noe :nottelling:

Så da slenger jeg inn mitt syn på saken (om hanrotter):
Jeg er jo ikke oppdretter, men jeg ser jo på meg selv som intelligent og med god dømmekraft ( ) Så jeg mener at en hannrotte kan være en kandidat til avl burde være fri for potensielle arvelige sykdommer, den burde ha en bra gemytt hvor han er snill med mennesker og andre rotter. Han trenger ikke være den mildeste rotta, han kan godt være alfa og sjef, så lenge han ikke er slem og agressiv.
Jeg synes det er viktig at rottene som avles på er snille, stabile og fungerer bra i flokk. De må være håndterbare til en viss grad (f.eks Swarley er suuupersnill med meg, men han blir nervøs av å bli løftet.) og de burde være kontaktsøkende. I hvert fall ikke være redde for mennesker.
I forhold til vekt og alder vet jeg ikke nok til å uttale meg noe særlig Men det er vel viktig med en sunn vekt i forhold til kroppsstørrelsen. Og de må vel være kommet over den hormonelle alderen.

Det er vel også en stor fordel å vite om helse og gemytt på foreldrene, men jeg tror at det er viktigere hvordan selve rotta er (med mindre det er noen skrekkelige sykdommer bakover i slekta). Dyrebutikkrotter som Swarley kan også være med på å tilføre nytt blod inn i linjene, men det er jo heller ikke sitter siden vi ikke vet hvem som er foreldrene hans Så tryggest å bruke rotter fra oppdretter.

[utmeldt]

Ok, dette er hva jeg ser på som en god avlsrotte :cheer:

Hanner

-skal ha fylt 12 mnd, helst være noe eldre.
-Rotta må være frisk og fri for arvelige sykdommer.
-Rotta skal ikke ha hatt LVI hyppig eller i ung alder.
-Rotta skal passe i alle flokker. Altså kunne gå inn i alfarolle såvel som vike unna når en sterkere konkurrent ønsker å ta over alfarollen.
- introduseres lett uten å lage problemer
-Aldri bitt verken mennesker eller andre rotter!
-Rotta skal være komfortabel med løfting og håndtering. ingen sprelling for å komme seg løs av skrekk eller ubehag og ingen hyling.
-rotta skal ha tillit til mennesker
-Rotta skal ha kjent slekt. (det går an å fire på dette kravet dersom hannen har vist god helse og godt gemyt OG hunnen han skal parres med har meget godt kjent bakgrunn )
-Hannen skal værken være for liten eller for stor. minimum 500g



Hunner

-minimum 5mnd ved første parring.
-siste parring ved maks 12 mnd alder og dette bare dersom hunnen har hatt et kull før dette!
-Rotta må være frisk og fri for arvelige sykdommer.
-Rotta skal ikke ha hatt LVI hyppig eller i ung alder.
-Rotta skal passe i alle flokker. Altså kunne gå inn i alfarolle såvel som vike unna når en sterkere konkurrent ønsker å ta over alfarollen.
- introduseres lett uten å lage problemer
-Aldri bitt verken mennesker eller andre rotter!
-Rotta skal være komfortabel med løfting og håndtering. ingen sprelling for å komme seg løs av skrekk eller ubehag og ingen hyling.
-rotta skal ha tillit til mennesker
-Rotta skal ha kjent slekt. (pga at man har kortere tid på å vurdere om en hunnrotte er egnet synes jeg ikke at man skal fire på dette kravet når det gjelder hunnrotter, da er det tryggere å benytte seg av ei rotte som har en godt kjent slekt uten problemer med adferd og sykdom)
-minimum 300g ved parring. Hunnen skal ikke være for smal og liten!


Dette er de første tankene jeg gjør meg , det er mye det samme på hunner og hanner forutenom vekt, alder og bakgrunn :cheerful:

Røntgin av lunger på avlsdyr er ønskelig såvel som generell helsesjekk hos en egnet veterinær.

[torasrotter]

Ja jeg har litt andre krav enn Marlen :cheerful:
Hanner
- Min vekt ca 400g
- Min alder 12mnd, men det er ønskelig med eldre
- Max 2 kull pr rotte
- Rotta skal ha vært frisk hele livet, men unntak for små neselyder få ganger.
- Rotta skal ha blitt testet i intro med andre rotter i de fleste aldere, og skal ha taklet disse introene uten å vise tegn på aggresjon.
- Rotta skal være lett håndterlig, sosial og kontaktsøkende. (Jeg tar det som en selvfølge at rotta ikke har bitt)
- Hvis rotta har kjent slekt så er det positivt, men det er ikke et krav hos meg

Hunner
- Min vekt ca 300g
- Min alder 5 mnd
- Max alder for første kull 10 mnd
- Max alder for siste kull 12 mnd
- 1-2 kull pr rotte
- Hunnen kan pares igjen tidligst 9 uker etter forrige fødsel
- Ved komplikasjoner under første kull skal hunnen ikke brukes igjen
- Alle hunner vurderes individuelt med tanke på aktivitet, form kondisjon ol.
- Rotta skal ha vært frisk hele livet, men unntak for små neselyder få ganger.
- Rotta skal ha blitt testet i intro med andre rotter i de fleste aldere, og skal ha taklet disse introene uten å vise tegn på aggresjon.
- Rotta skal være lett håndterlig, sosial og kontaktsøkende. (Jeg tar det som en selvfølge at rotta ikke har bitt)
- Hvis rotta har kjent slekt så er det positivt, men det er ikke et krav hos meg

Man kan aldri vite om en rotte er helt fri for arvelige sykdommer, så det synes jeg er et litt missledende krav å ha! Det er det samme som å gi kjøperne en garanti for at rotten de kjøper alltid vil være frisk, og det kan man jo selvsagt ikke stå inne for :cheerful:

Jeg har konstant venteliste til kullene mine, og jeg har dessverre opplevd at noen kjøpere går til dyrebutikk fordi de ikke ønsker å vente. Jeg ønsker å kunne gi de et annet alternativ slik at de ikke blir tvungen til å gå i dyrebutikk. Samtidig så ønsker jeg å styrke rottestammen i Norge, og det kan man ikke gjøre hvis ikke man har rotter å bruke i avl :cheerful: Det største problemet vårt i Norge de siste årene har vært mangel på rotter! Hvis vi ikke skal bruke et potensielt avlsemne i avl fordi de mangler stamtavle, så kommer vi til å sitte med tomme hender :crazy: Jeg tror det viktigste når man tenker avl er å finne to partnere som utfyller hverandre! Hvis du har en litt spretten og kvikk jenterotte, så er det lurt å velge en rolig og bedagelig gutt. God oppfølging av kullene, og jevnlig kontakt med kjøperne er en viktig del av oppdretter, og er kanskje den viktigste delen hvis du ønsker å forbedre en linje :jepp:

[utmeldt]

Man kan aldri vite om en rotte er helt fri for arvelige sykdommer, så det synes jeg er et litt missledende krav å ha! Det er det samme som å gi kjøperne en garanti for at rotten de kjøper alltid vil være frisk, og det kan man jo selvsagt ikke stå inne for :cheerful:

Det er her jeg synes det derfor er viktig med en stamtavle, slik at man kan gå bak i slekten og se om mange av rottene har hatt arvelige sykdommer som dukker opp igjen og igjen gjennom linja, slik vil man da kunne gi en bedre garanti på at rotta ikke har arvelige sykdommer dersom forekomsten av det er lav ned gjennom generasjonene.
Men man kan såklart ikke gi en 100% garanti på at rotta er helt fri for arvelige sykdommer og aldri kan bli syk :cheer:

Jeg synes ogs det er viktig som du sier Tora at man ser ann rottene man tenker å bruke i avl, en hyper hanne og en hyper hoe kan føre til ganske energifylte babyer :nottelling:
og såklart nesten det viktigste er oppfølging :cheer:

[Tonje Lenore]

Alle har jo litt ulike syn på krav, men igjen så er jo alle inne på noe av det samme til tross for litt ulikt syn, og det liker jeg :cheerful:


Hanner:
* Minst vekt 350-500 gram
* Alder er min 12 mnd eller eldre, beste er så klart om de er eldre
* Frisk og fin helse - noe ulyd fra nese i ny og ne er greit
* Skal tåle å bli tatt på, holdt rundt/løftet på, være sosial av seg,
kontakt søkede og så klart ikke bitt noen
* God bygning, ikke alt for spinkel
* Bli introdusert gjentatte ganger med flere rotter i de fleste aldre,
skal ikke vise noe tegn til veldig dominant adferd så det går utover
noen andre i gruppa, takler å være under alfa i en gruppe, takle å
være alfa og ikke vise noe tegn til aggressjon eller tegn til det
under introene
* God stamtalve er det beste, men ikke et must om han utfyller
de fleste andre krav og vet noe om foreldre eller mer

Hunner
* Vekt 300 gram
* Maks førstegangs kull 10 mnd
* Maks siste kull 12 mnd ( en mnd over ser jeg ikke noe problem i)
* 1-3 kull pr hunn rotte
* Hvis hunnrotta skal brukes i avl igjen, kan hun brukes tidligst 10 uker
etter forrige parring
* Sjekkes i forhold til kroppsbygning (spinkel, bred, kort, lang), aktivitet,
form etc
* Frisk og fin helse- noe ulyd fra nese i ny og ne er greit
* ved komplikasjoner under fødsel, skal hun ikke brukes igjen
* Bli introdusert gjentatte ganger med flere rotter i de fleste aldre,
skal ikke vise noe tegn til veldig dominant adferd så det går utover
noen andre i gruppa, takler å være under alfa i en gruppe, takle å
være alfa og ikke vise noe tegn til aggressjon eller tegn til det
under introene
* Skal tåle å bli tatt på, holdt rundt/løftet på, være sosial av seg,
kontakt søkede og så klart ikke bitt noen
* God stamtalve er det beste, men ikke et must om han utfyller
de fleste andre krav og vet noe om foreldre eller mer

Jeg er veldig enig i det Tora sier, man vet aldri om en rotte er 100% fri for
arvelige sykdommer.
Og man må jo begynne et sted, hvis ikke kommer vi jo aldri noen vei uansett :cheerful:

Hele poenget med å avle er jo for å få frem en god linje som kan brukes vidre i avl, og med dette styrke rottebestanden i Norge.
Jeg har også fått mange som er interessert i kull fra meg, og derfor er det ikke sikkert like mange som vil vente da det ikke er mange oppdrettere.
Da mener jeg også at det er viktig å henvise til andre oppdrettere som har
kull på gang slik at flere og flere vil ty til oppdrettere og ikke dyrebutikk :boing:

Gode kontrakter og god oppfølging av kullet er også veldig viktig da man vet
hvordan rottene er i både oppførsel og adferd og kan da vite hvor man står i forhold til om det er bra å avle videre på linjen :cheerful:

[wollf]

Ja jeg har litt andre krav enn Marlen :cheerful:
Hanner
- Min vekt ca 400g
- Min alder 12mnd, men det er ønskelig med eldre
- Max 2 kull pr rotte
- Rotta skal ha vært frisk hele livet, men unntak for små neselyder få ganger.
- Rotta skal ha blitt testet i intro med andre rotter i de fleste aldere, og skal ha taklet disse introene uten å vise tegn på aggresjon.
- Rotta skal være lett håndterlig, sosial og kontaktsøkende. (Jeg tar det som en selvfølge at rotta ikke har bitt)
- Hvis rotta har kjent slekt så er det positivt, men det er ikke et krav hos meg

Hunner
- Min vekt ca 300g
- Min alder 5 mnd
- Max alder for første kull 10 mnd
- Max alder for siste kull 12 mnd
- 1-2 kull pr rotte
- Hunnen kan pares igjen tidligst 9 uker etter forrige fødsel
- Ved komplikasjoner under første kull skal hunnen ikke brukes igjen
- Alle hunner vurderes individuelt med tanke på aktivitet, form kondisjon ol.
- Rotta skal ha vært frisk hele livet, men unntak for små neselyder få ganger.
- Rotta skal ha blitt testet i intro med andre rotter i de fleste aldere, og skal ha taklet disse introene uten å vise tegn på aggresjon.
- Rotta skal være lett håndterlig, sosial og kontaktsøkende. (Jeg tar det som en selvfølge at rotta ikke har bitt)
- Hvis rotta har kjent slekt så er det positivt, men det er ikke et krav hos meg

Man kan aldri vite om en rotte er helt fri for arvelige sykdommer, så det synes jeg er et litt missledende krav å ha! Det er det samme som å gi kjøperne en garanti for at rotten de kjøper alltid vil være frisk, og det kan man jo selvsagt ikke stå inne for :cheerful:

Jeg har konstant venteliste til kullene mine, og jeg har dessverre opplevd at noen kjøpere går til dyrebutikk fordi de ikke ønsker å vente. Jeg ønsker å kunne gi de et annet alternativ slik at de ikke blir tvungen til å gå i dyrebutikk. Samtidig så ønsker jeg å styrke rottestammen i Norge, og det kan man ikke gjøre hvis ikke man har rotter å bruke i avl :cheerful: Det største problemet vårt i Norge de siste årene har vært mangel på rotter! Hvis vi ikke skal bruke et potensielt avlsemne i avl fordi de mangler stamtavle, så kommer vi til å sitte med tomme hender :crazy: Jeg tror det viktigste når man tenker avl er å finne to partnere som utfyller hverandre! Hvis du har en litt spretten og kvikk jenterotte, så er det lurt å velge en rolig og bedagelig gutt. God oppfølging av kullene, og jevnlig kontakt med kjøperne er en viktig del av oppdretter, og er kanskje den viktigste delen hvis du ønsker å forbedre en linje :jepp:

kan ikke se at du har noe annet krav her enn meg. jeg har andre krav til kjøpere og slikt, men avlsmessig her er vi ganske like. men jeg kunne nok brukt en hanne på 11 mnd elelr en hunne på 13 eks. men detter krever lang erfaring med vurderinger av rottens helse og bakgrunn for å kunne begrunne. men jeg er helt enig i det som står her. og ikke minst viktig det som blir sagt om valg av partner;)

[torasrotter]

Man kan aldri vite om en rotte er helt fri for arvelige sykdommer, så det synes jeg er et litt missledende krav å ha! Det er det samme som å gi kjøperne en garanti for at rotten de kjøper alltid vil være frisk, og det kan man jo selvsagt ikke stå inne for :cheerful:

Det er her jeg synes det derfor er viktig med en stamtavle, slik at man kan gå bak i slekten og se om mange av rottene har hatt arvelige sykdommer som dukker opp igjen og igjen gjennom linja, slik vil man da kunne gi en bedre garanti på at rotta ikke har arvelige sykdommer dersom forekomsten av det er lav ned gjennom generasjonene.
Men man kan såklart ikke gi en 100% garanti på at rotta er helt fri for arvelige sykdommer og aldri kan bli syk :cheer:

Jeg synes ogs det er viktig som du sier Tora at man ser ann rottene man tenker å bruke i avl, en hyper hanne og en hyper hoe kan føre til ganske energifylte babyer :nottelling:
og såklart nesten det viktigste er oppfølging :cheer:

Det er dessverre ikke noen garanti selv om man har en stamtavle, men ja det er selvsagt alltid ønskelig! :cheerful:

[wollf]

viktig å tenke på som ikke er nevnt er hvordan var rotta ved forje kull. hunnrotta. var hun en god mor? virket hun sliten og utmattet? hvordan var opplevelsen for henne osv?
jeg har nå lært enda en ny ting. ikke alle rotter VIL ha flere kull. ørn prøvde hard å si i fra at hun ikke ville, men jeg hørte ikke på henne. hun ville ikke ha hannen, tok lang tid for parring og virket ikke lykkelig etterpå. hun valgt å ta abort, noe jeg egentlig er glad for at hun gjorde, for jeg vil heller ha jenta mi enn ungene hennes. jeg har også sett flere hunner absorbere unger pga flytting ved parring. så viktig for meg er at hannen kommer hit og at hunnen skal slippe å dra noe sted. selv om det er en rolig å fin hunne er det stress å bytte flokk og hjem for å parres og så komme hjem igjen. skal hunnen bort skal hun stå der en stund før parring og bli der til etter ungene er leveringsklare. dette for å minske stresset.
en annen ting, jeg har merket at unge damer på 4-6 mnd ikke er like gode mødre altid. noen er for barnslige. mens litt eldre damer ofte har mer ro og erfaring. beste mammarotte jeg har hatt var stine, hun hadde 17 små, og vekslet mellom å amme de små og de store, da de store hadde fått sloss til seg melk, kastet hun de ut så de små også fikk. hun oppdro ungene eksemplarisk.
mika er en god mor, men går fort lei og hun er mye sliten og vil til flokken sin og søke trøst og få stell. hun trenger flere timeouter enn feks ion trengte. mille ble så lei sine at hun begynnte bite på bursprinkler for å få komme ut litt.
dette er ting som er lure å se etter da man skal velge å bruke en hunne på nytt eller ikke. virker det som om hun er klar for det? 9-10 uker synes jeg nesten er for lite. da ville jeg heller brukt en litt for "gammel" dame enn en som har hatt unger for ikke så lengesiden, men som var unge nok. så min vurdering er. vi har så få rottekjøpere og så liten stamme. så jeg kommer nok neppe til å parre en hun 2 ganger igjen, med mindre jeg har en god grunn til det og forrholdene for parringen er perfekte

[wollf]

Det er her jeg synes det derfor er viktig med en stamtavle, slik at man kan gå bak i slekten og se om mange av rottene har hatt arvelige sykdommer som dukker opp igjen og igjen gjennom linja, slik vil man da kunne gi en bedre garanti på at rotta ikke har arvelige sykdommer dersom forekomsten av det er lav ned gjennom generasjonene.
Men man kan såklart ikke gi en 100% garanti på at rotta er helt fri for arvelige sykdommer og aldri kan bli syk :cheer:

Jeg synes ogs det er viktig som du sier Tora at man ser ann rottene man tenker å bruke i avl, en hyper hanne og en hyper hoe kan føre til ganske energifylte babyer :nottelling:
og såklart nesten det viktigste er oppfølging :cheer:

alle unger fra mine kull har arvelige sykdommer. jursvulst er en av dem.
er det mange tilfeller er en av kravene jeg har til partner at den skal ha lite forekomster av dette i sin slekt, og jeg vil være mer skeptisk til å bruke en ukjennt partner til denne rotta.
feks: dessertbabyer som var så uheldig å få dessertmager hele gjengen. jeg ville finne en slank og fin hun til marzipan(grisen) med en linje som ikke hadde kjennt overvekt i sin familie. hadde jeg parret pudding med feks en feit liten bollerottehanne med feite søsken og mor så kunne resultatet blitt gode kosegriser som ikke hadde hatt lang levetid eller et ganske så redusert rotteliv. pudding sliter til tider, selv om hun ikke er av de feiteste jeg har sett. hun vil klattre og kaste seg rundt som andre rotter, men faller oftere ned og er mye mer klønette.
til henne ville jeg valgt en slank herre, men jeg valgte å ikke bruke henne i avl pga vekten. så min teori er at fedme kan være genetisk arvelig.

[WillyWonka]

hmm. Donnras passer jo rett inn i kravene deres
Han har ukjent bakgrunn, men ellers passer han jo perfekt

[torasrotter]

viktig å tenke på som ikke er nevnt er hvordan var rotta ved forje kull. hunnrotta. var hun en god mor? virket hun sliten og utmattet? hvordan var opplevelsen for henne osv?
jeg har nå lært enda en ny ting. ikke alle rotter VIL ha flere kull. ørn prøvde hard å si i fra at hun ikke ville, men jeg hørte ikke på henne. hun ville ikke ha hannen, tok lang tid for parring og virket ikke lykkelig etterpå. hun valgt å ta abort, noe jeg egentlig er glad for at hun gjorde, for jeg vil heller ha jenta mi enn ungene hennes. jeg har også sett flere hunner absorbere unger pga flytting ved parring. så viktig for meg er at hannen kommer hit og at hunnen skal slippe å dra noe sted. selv om det er en rolig å fin hunne er det stress å bytte flokk og hjem for å parres og så komme hjem igjen. skal hunnen bort skal hun stå der en stund før parring og bli der til etter ungene er leveringsklare. dette for å minske stresset.
en annen ting, jeg har merket at unge damer på 4-6 mnd ikke er like gode mødre altid. noen er for barnslige. mens litt eldre damer ofte har mer ro og erfaring. beste mammarotte jeg har hatt var stine, hun hadde 17 små, og vekslet mellom å amme de små og de store, da de store hadde fått sloss til seg melk, kastet hun de ut så de små også fikk. hun oppdro ungene eksemplarisk.
mika er en god mor, men går fort lei og hun er mye sliten og vil til flokken sin og søke trøst og få stell. hun trenger flere timeouter enn feks ion trengte. mille ble så lei sine at hun begynnte bite på bursprinkler for å få komme ut litt.
dette er ting som er lure å se etter da man skal velge å bruke en hunne på nytt eller ikke. virker det som om hun er klar for det? 9-10 uker synes jeg nesten er for lite. da ville jeg heller brukt en litt for "gammel" dame enn en som har hatt unger for ikke så lengesiden, men som var unge nok. så min vurdering er. vi har så få rottekjøpere og så liten stamme. så jeg kommer nok neppe til å parre en hun 2 ganger igjen, med mindre jeg har en god grunn til det og forrholdene for parringen er perfekte

Jeg nevner det litt men kan spesifisere det.. Hvis det er komplikasjoner ved første kull (dårlig mor, mange dødfødte unger ol) så vil ikke rotta ha to kull :cheerful:

[Matmor]

Stort sett holder jeg med til NTF's avlsveiledning, men det betyr ikke at jeg ikke vil kunne gjøre unntak.

Hanner, vekt - de jeg har hatt har sjelden fått problemer med 500 g ved 8 måneder. Stort sett har de nådd 500 g ved 6 måneder allerede, uten å være feite. Jeg liker ikke å avle på de aller største eller aller minste fra et kull hvis jeg kan unngå det: de største er ofte tykke, og de minste har ofte vært små fra starten av, så jeg tenker at de kanskje ikke hadde det beste miljøet i mammaens mage. Hvis jeg hadde hatt en rotte som kom fra en slekt med generellt små dyr ville jeg tenkt på samme måte: ikke ta dem som er store fordi de er feite, men se på lengden. Og heller akseptere at rotta kanskje ikke blir over 450 g ved de 8 månedene. Skulle jeg brukt en hanrotte under 450 g skulle det ha vært et meget spesielt tilfelle.

Hunner, vekt - jeg vil helst at rotta skal være 300 g ved 6 måneder, men jeg ville ha akseptert ned i 250 g hvis det var andre spesielle grunner til å velge den rotta. Ellers som med hannene: helst ikke feite dyr. Fasongen betyr også noe: jeg synes damene skal ha litt bred rumpe :thhpt:

Hanner, tidspunkt for parring: Helst ikke før 14 måneder. For rotter med stamtavle ville jeg forsøke å velge partner ut fra de sykdommene som hadde dukket opp til da. Tidlige jursvulster på hunner kommer gjerne i 12-14-måneders alder. Hvis rotta var uten stamtavle ville jeg ha ventet til han var 18 måneder. Jeg vil helst ikke vente noe særlig lenger enn 18 måneder av frykt for at rotta skal få dårlig fertilitet. Men hvis jeg mente den beste kandidaten var over 2 år ville han sannsynligvis ha fått en sjanse. Jeg kunne finne på å parre en hanrotte før 12m hvis det var en rotte med meget veldefinert bakgrunn (f.eks. en laboratorierotte som hadde spesielle genetiske egenskaper jeg ønsket meg). Eller hvis alle de andre kandidatene hadde egenskaper jeg ikke ønsket inn i avlen.

Hunner, tidspunkt for parring: Hvis det var en hunrotte som ellers var bra, men så ut til å kunne bli tjukk med alderen, ville jeg ha parret henne så tidlig som mulig, dvs. 5-6 måneder gammel, hvis jeg fant partner til henne. Ingen vits i å vente til hun legger på seg, får lavere fertilitet og har større sjanser for fødselskomplikasjoner. Jo mindre jeg visste om slekten hennes, desto lenger ville jeg forsøkt å vente med parring. Hvis rotta var både lang og bred, eller kom fra en slekt jeg visste hadde vært parret tidlig i flere generasjoner (f.eks. en laboratorierotte) ville jeg kunne ha vurdert henne ved 4 måneder. Men det som er viktig med hunnene er at jeg liker dem litt rolige. De fleste blir roligere med alderen, men sjelden før ca. 6 måneder. Før jeg ser om hun utvikler seg i rolig retning, eller om hun har tenkt å fortsette å være hyper lenge, foretrekker jeg å vente. Hvis det var en hunrotte hvor moren bare tilfeldigvis var ung da hun var parret, ville jeg helst ha ventet til mor og hennes søsken var minst 14 måneder gamle, for å vite noe om tidlig sykdom i slekten. Jeg vill gladelig ha brukt en slank og sprek rotte første gang etter 10 måneder, men neppe etter 12.

Ellers når jeg leter etter partner er det ofte et spørsmål om "hvilke hunner bør parres nå før de blir for gamle?", og hvis jeg bruker en ung hun vil jeg helst ha en han på 18 måneder (motsatt hvis hannen er 14 m).

Hunner og hanner, kjælerotteegenskaper: minst en av dem bør være ordentlig kjælen og kontaktsøkende. De skal minimum være "greie familierotter", altså ikke prøve å stikke av/gjemme seg bort/sprelle villt/hyle, ikke bite eller klype. (Advarselklyping i forbindelse med sykdom/smerte kan aksepteres.) Jeg ville hatt lavere krav til en omplasseringsrotte enn en jeg hadde hatt selv siden 5-6 uker gammel eller yngre. Advarselklyping i en tilpasningsfase, reserverthet etc. som gikk over ville være akseptabelt.

Hanner, helse: hvis lungerøntgen ved 12m OK kunne jeg ha brukt en hanrotte med kroniske neselyder (skjønt styrken og hyppigheten på lydene ville blitt avgjørende.) Max 1 infeksjon som måtte behandles med antibiotika før 12m. Jeg tenker litt sånn at hvis han var bra nok ved 12 måneder bør jeg ikke la bære å parre ham når han er 18 for noe som dukker opp etter 12 måneder, men det kommer selvsagt an på hvor alvorlig/hvor arvelig problemene er. Jeg gav opp planene om å få brukt Azlon fordi han fikk utslett nesten 18 måneder gammel. Det har vært for mange andre i slekten hans som har hatt liknende hudproblemer.

Hunner, helse: frisk inntil 6 måneder, event bare kortvarig syk 1 g. Det kunne for eksempel hende jeg fikk en infeksjon som rammet alle rottene.

Interaksjon med andre rotter: jeg vil helst bare bruke rotter som har vært testet i introduksjon i voksen alder, og har vist seg introduserbare. Introduksjoner til andre voksne er det jeg anser som viktigst, men helst også babyintroduksjon. Av og til passer det ikke slik at man får det til. Jeg foretrekker å avle på beta eller alfarotter framfor omega. Omega er ofte en alfa-wannabe som jeg ikke vet hva bor i før den har prøvd seg.

Flyttbarhet: rottene skal ikke reagere negativt på å bli satt bort i fremmed rottehjem over en helg.

Jeg vil helst ikke bruke en rotte på to kull . Det er for at vi skal få en større genpool å ta av.

Det er få av kravene jeg ikke kunne fire på under de rette omstendighetene, men det ville alltid bli en avveining av fordeler og ulemper i forhold til en bestemt partner (eller et bestemt utvalg av partnere hvis jeg er så heldig). Jo flere og viktigere krav jeg firet på, desto mer sannsynlig er det at jeg ville ha innhentet andres tanker om rottene det gjalt.