Noen spørsmål om avel.

[Søstrene Halvorsen]

Jeg vet ikke om det har hvert spurt om før men jeg spørr rett og slett fordi jeg lurer på ting og tang.
Bare for å gjøre ting enkelt så bruker jeg mine egen som eksempel. Å for at alle skal ha det helt klart Jeg skal IKKE AVLE PÅ DEM.

Som sakt jeg har omplaserings dyr som hannen er letter tramtiser etter noen møter med hund og katt som ikke var hyggelig før jeg fikk han, han syns det er helt greit i dag og bo i samme huset som hund ( har ikke prøvd katt,men han reager ikke på lukt), han er også av den type rotte som syns det er skummelt og bli løftet men finner seg i det. han er veldig bur dominat så man skal være litt forsiktig med å stikke hender inn der.
Har ikke opphav på han.
ellers har han alldrig hvert syk og er snill ellers mot alt han møter.
Jenten min er veldig like og er snille og greie på alle måter, alldrig hvist tegn til å være agresive eller noe slikt deler bur med hvasom helst og syns mennsker og dyr er topen og få være sammen med Har heller ikke opphav på dem.
hvor lurt hadde det hvert og avle vider på noen av dem?
Som sakt jeg skal ikke avle jeg vil bare vite.
prøver og få grei på mest mulig fordi jeg skal jo holde på med rotter en lang stund.

[Matmor]

Dette er vel et "hvordan vurdere rotter" spørsmål mer enn spørsmål om de spesielle rottene, da?

Stort sett så er normaltilstanden for en ung hunrotte i reproduktiv alder (5-10 måneder i følge avlsveiledningen)

*aktiv (i varierende grad)
*frisk
*godt gemytt overfor andre rotter.

Det er stor forskjell på hvor kontaktsøkende og menneskekjære de er.

Forskjellige avlere har forskjellig oppfatning av hvor aktiv og hvor kosete/kontaktsøkende en hunrotte skal være. Hunnene blir vanligvis roligere en gang mellom 6 og 12 måneder. Hvis man overtar en 8 måneder gammel hun som er "grei nok" vet man ingen ting om hun var helt propell da hun var yngre. Det kan hende forrige eier likte at hun var full av futt og fart, mens du foretrekker at an avlshun faktisk har tid til å komme for en kos en gang iblant.

Hvis rotta ikke er frisk og går godt sammen med andre rotter er den ikke egnet til avl, men hva så med dem som har helse og gemytt?
Siden normaltilstanden på en hunrotte i den rette alderen er frisk vil man ikke kunne selektere for god helse ut fra hunrotter uten å vite noe om slekten. Det er særlig jursvulster, men også hjertesykdommer og pituitærsvulster vi ønsker å unngå. Dette er sykdommer som har en betydelig grad av arvelighet, ofte viser seg etter at rottene er fylt et år, og som drar levealderen og/eller livskvaliteten på rottene drastisk ned.

Når det gjelder hannene brukes de i avl fra 12 måneder, mens de samme arvelige sykdommene vanligvis ikke blir synlige før rottener minst 14 måneder gamle. Man kan alltids argumentere for at en hanrotte som er over 18 måneder og har vært frisk hele tiden har bedre enn gjennomsnittlig helse uten at man vet noe om familiebakgrunnen (fordi gjennomsnittsalderen for rotter er ca. 18 måneder), men hannene vil sjelden få jursvulste selv., Døtrene deres kan arve tendensen til tidlige jursvulster likevel! Derfor er det en stor fordel å bruke hanner hvor noe av familiebakgrunnen er kjent.

Med hanner er gemyttet et stort problem. Vi trenger rotter som fungerer bra i flokk, ikke rotter som må stå alene. Min erfaring er at så mye som 1 av 3 hanner får problemer med å bo sammen med andre rotter. (Og dette er rotter som IKKE har vært flyttet på eller opplevd spesielle traumer.) Da er det svært viktig å finne de stabile hannene, og helst fra en stabil slekt.
Å bruke en traumatisert omplasseringsrotte som står uten andre hanner betyr at man ikke har noen som helst idé om den aktuelle rotta faktisk har godt gemytt. Man vet bare at når rotta står alene (nå) er den snill med mennesker. Mange hanrotter er snille som dagen er lang så lenge de slipper å forholde seg til andre hanner. Og mange hanner er greie nok med andre hanner bortsett fra i noen måneder mellom ca. 5-15 måneder. Veldig ca. Når man overtar en omplasseringsrotte, selv en hvor familiebakgrunnen er kjent, får man ikke alltid vite hvordan rotta fungerete med burkamerater i den verste pøbelalderen. Jeg husker ikke hvordan det var med alderen på din han da du fikk den, men tar det med som generell informasjon.

Som rotteeier vil jeg gjerne at rottene jeg kjøper skal være gode kjælerotter, holde seg friske, leve lenge og ikke skade hverken mennesker og dyr. Det betyr at jeg forventer at oppdrettere skal prøve å velge avlsdyr som har de rette egenskapene, ellers føler jeg meg snytt. Da kunne jeg like godt kjøpt noe fra Imazoo eller et UPS-kull Det er nok dårlig gjennomtenkte kull som det er. Blant de som selger på Finn.no er det nokså mange som ikke får solgt alle de ønsker å bli kvitt - og bli kvitt er ofte det rette uttrykket, dessverre. Jeg har sett noen tilfeller av "Rotteunger selges" endres til "Rotteunger gis bort" og derfra til "rotter omplasseres".

Hvis man lager kull for å beholde alle sammen selv, eller utplassere de man ikke beholder selv hos venner og bekjente for tilbakerapportering, som et ledd i en langvaring avlsstrategi, synes jeg det er greit å ta større sjanser enn hvis rottene skal selges. Men det er svært få oppdrettere som har kapasiteten, strukturen og kontaktnettet for denne typen avl. 20 rotteunger i ett kull - det forekommer - koster en anseelig mengde penger i bur og veterinærregninger i løpet av levetiden. Og jeg synes ikke det er denne typen kull en fersk oppdretter bør starte med, rett og slett fordi det å legge langsiktige planer er litt prematurt når man ikke har prøvd seg før...

[Søstrene Halvorsen]

Tusen takk for god informasjon Matmor.
jeg har sittet og lurt på det og jeg er helt enig med det du har skrevet her bare så det er sakt.
Jeg begynte virkelig og tenke over slike ting nå jeg mistekte at jeg skulle ha ups kull, noe jeg hledigvis har sluppet.
Jeg kastet meg rundt da og tok kontakt med forje eier for og vite mest mulig om rotten mine og fikk informasjon jeg ikke hadde fått når jeg overtok noe jeg syns var emnormt dumt at jeg ikke hadde fått.
Jeg fikk jo greie på at jente mine kom fra dyre dyrebutikk og at hannen min hadde bod sammen med sin far og at han ble problemrotte som forjeeier kalte det da faren døde. Slikt kunne jeg vel ha fått vite når jeg fikk dem.
Men jeg er helt enig med abselutt alt du har skrevet.
samtidig som jeg ikke tror jeg har hvert alene om og lure på dette her.
Skal jeg begynne å avle så skal jeg i det minste planlegge godt og ha andre rotter dem jeg har. disse skla faktis få lov til og bare være koserotter.
Nå vet jeg jo at mine tre går godt overens så jeg sitter faktis og lurer på om jeg skal kastrer hannen min og sette han inn til jente min bare for at han skal få selskap jeg vet han tollrerer, syns synd på han der han bor alen.
menjeg tar gjeren i mot flere inspill her også.

[Stine]

Syns matmor skrev det utrolig bra :cheer:


Og som Matmor skrev, folk har forskjellige grenser for hvordan en hunnrotte(og hanrotter selvfølgelig) skal være. Jeg vil at hunrottene skal være veldig kontaktsøkende, gode i hånden,uredde, nysgjerrige, mens andre synes det er greit nok så lenge hunnen godtar håndtering og ikke er overskvetten.
Om man skal ha et oppdrett må man nesten også ha et mål for hvordan rottene skal være. Alle har forskjellig smak, men om man elsker rotter som er hyyypre og ikke bryr seg så stor om mennesker, bør iallefall dette komme frem for eventuelle kjøpere sånn at de vet hva det kan få/får.

Det viktigste når det kommer til oppdrett(utenom det Matmor skrev), er å undersøke alt nøye og å være 100 % åpen og ærlig.

[Søstrene Halvorsen]

Tusen takk for svar Stine.
Det med og være 100% sikker i ting og ærlighet er viktig det syns til og med jeg pluss alt det fine matmor skrev her.

[wollf]

jeg tenker også på hvilke rotter jeg setter sammen.
om de kan kompansere hverandres feil, om du skjønner. så hannens "mangler" kan oppfylles ved at hunnen har det han ikke har, krongler da jeg skal forklare. er han liten av vekt så kan en stor hunne veie opp for hans manglende gram. men det kan også gå begge veier

[Søstrene Halvorsen]

Tusen takk for svar Wolf.
Jeg tror jeg forstår hva du mente. sånn kort forkart så kan man sette to rotter til avel som utfyller hverandre i kulet som kommer?
(Burker mine som eksempel jeg). så det vil si at hvis jeg setter sammen en av mine jenter med min hanne så kan jeg få vekk burdominasen foreksempel?
Jeg må bare spørre jeg beklager det.

[wollf]

tja på en måte. den vil du nok ikke komme over. men en litt nærvøs hanne med en veldig trygg hunne kan konpansere hverandre slik at ungene blir tryggere enn det far var

[Søstrene Halvorsen]

Aha da forsto jeg det enda beder. tusen takk Wolf. :happy:

[Stine]

Men det kan slå begge veier, derfor er det ikke lurt å ha en nervøs rotte som far/mor. Da vil man mest sannsynlig få både nervøse unger, litt nervøse unger og noen som ikke er nervøse i det hele tatt.
Det samme er om man setter sammen en stor og en liten rotte, da kan ungene bli små, medium og store. :cheer:

[Søstrene Halvorsen]

Tusen takk Stine. ja når du sier det så er jo det soleklart. uff det var faktis ikke i tanken en gang.

[wollf]

Men det kan slå begge veier, derfor er det ikke lurt å ha en nervøs rotte som far/mor. Da vil man mest sannsynlig få både nervøse unger, litt nervøse unger og noen som ikke er nervøse i det hele tatt.
Det samme er om man setter sammen en stor og en liten rotte, da kan ungene bli små, medium og store. :cheer:

står lenger opp at dette kan slå begge veier

[Matmor]

Slik jeg ser det er poenget å dele inn rotter i
*dårligere enn normalt,
*middels, og
*bedre enn normalt
for egenskapene gemytt, helse og "kosbarhet"

- og prøve å matche middels med bedre enn normalt,

Ellers har jeg vanskelig for å se at resultatet kan bli noen forbedring på sikt. Men det skal sies at vi ikke alltid har veldig mange valgmulighetene. Jeg ville kvie meg for å bruke en rotte som var "dårligere enn normalt" på noen av punktene, og hvis jeg skulle gjøre det ville jeg da i alle fall forsøke å matche den med noen som var "bedre enn normalt".

[Søstrene Halvorsen]

Forstår poemnge her matmor.

[wollf]

takk matmor. du får sagt det så bra..