Gutten vår er død... Avlivningsmetode?

[Sissel]

Etter en måned med en Kebab-gutt som haltet bortover og ikke klarte å klatre, falt han i går ettermiddag ned fra senga da vi skulle skifte på buret... Da skrek han, og ble enda verre. Denne gangen slepte han bena etter seg. Vi lot han hvile noen timer før vi dro til akutten, vi visste vel at dette var slutten. Tok med begge gutta, og koste masse med dem. Dyrlegen ga Kebab giftsprøyte (uten bedøvelses - sovnemiddel først. Er det vanlig standard?) og han lå sammen med broren sin helt til han døde. Det tok maks 5 min, og han pep aldri. Så lot vi han bli igjen for obduksjon. NTF får det tilsendt i løpet av en måned tenker jeg.

For dere som ikke har hørt om Kebab før.... Vi var hos dyrlegen for noen uker siden, og da fant hun forkalkninger i ryggen, og en klump i nakken som ikke skulle være der. Hun har enda ikke funnet ut hva det var for noe...
Hos akutten sjekket hun pelsen, skinnet og mye annet, og hun antok at det ikke hadde noe med skjelletet å gjøre at han var dårlig, men rett og slett at han var alvorlig syk, som bl.a. viste at han var uttørket, og at han uansett var så dårlig i går at hun følte det var best å avlive han. Han var jo 1 år og 8 mnd gammel....

Så sov i fred Kebab-gutten vår. Vi er glade i deg! Og vi skal ta vare på broren din Zorro som nå er helt alene, og trenger masse oppmerksomhet. Kos

[Ragnhild]

Dette var veldig trist å lese, Sissel. Men jeg kan i hvertfall betrygge deg med at noen veterinærer velger å la være å sette innsovningssprøyte før den endelige overdosen med narkosemiddel når de setter denne i buken, uten at dette er noe mer vondt for rotta. De fleste setter nok bedøvelse først likevel, men dette er ikke nødvendig når siste giftdose gis i buken. Hadde veterinæren satt det rett i hjertet, derimot, ville nok ikke rotta hatt det særlig godt uten å sove dypt først.

[Roger&Ingrid]

..og han lå sammen med broren sin helt til han døde.

Så herlig! Det håper jeg våre får når det en dag er slutt med en eller flere av dem. Det må være den beste måten å "gå" på, omgitt av de en er glad i. Håper dyrlegene "våre" er like forståelsesfulle. Nesten like godt som med Rottis: Hun var gammel og vi merket en dag at det gikk fort mot slutten. Da vi kom hjem fra jobb, lå hun i buret og ventet på oss. Hun døde i armene våre en halv time senere, tenk at hun ventet med å forlate denne verden til hun hadde fått sagt farvel til oss! Jeg tror slik omsorg som det du og dyrlegen viste overfor Kebab er veldig viktig; både vi og dyr trenger støtte og trøst, også når det går mot slutten. Håper ikke dette virker makabert, jeg synes bare det var en så fin avslutning.

Toffa, Søta, My, Lyn, Rim, Tommeliten, Sludd og Spinus sender varme tanker og gode rotteklemmer til deg og Zorro.

[§ RatGirl §]

Så trist at han døde. Føler med deg

Når jeg avlivet Chiquita spurte jeg om det var lurt å la Tequila snuse på henne når hun var død, men dyrelegen sa da bare at hun visste ikke om det var så lurt. For man vet ikke så mye om følelsene til rottene og om hvordan hun ville reagere...

[Eva lill]

heia!
da jeg avlivet min forrige rotte Ayla så satte de først en bedøvelse i buken på henne,så tok de giftn tilslutt da vi var sikker på at hun sovnet...det hele foregikk uten noe form for stress eller noe.

[Julie Erlandsen]

Sissel: Det er utrolig fint å se at det finnes folk som lar dyrene sine få dø sammen med sin venn blant dyrene. Det er flott for han som er tilbake også. Han vet hvor broren hans har blitt av.
Jeg skal ikke komme med masse triste og rørende ting her, men jeg kan bare si at jeg har opplevd nok med våre dyr til til å være helt overbevist om at dette er måten å gjøre det på både for den som forlater og den som blir igjen.
mvh Julie

[Sissel]

Tusen takk for de fine svarene deres, og takk for støtten.
Nå har Zorro vært alene noen dager, og det ser ut til at han tar det bra. Spiser masse (som alltid...) og vil sjelden kose med meg...det var Kebab som var kosegutten... Så jeg håper (og tror litt) at han faktisk skjønte at broren hans var syk og derfor måtte avlives. De var så nydelige sammen da han døde. Zorro som passet på Kebab til slutten, og Kebab som søkte trøst og et farvel. Hadde dyrlegen nektet meg å gjøre som jeg ville ved å la de være sammen, så hadde jeg nektet å la henne avlive han og krevd en annen lege. Det er viktig for oss som blir igjen å kunne gjøre det vi føler er rett. Og siden jeg er så nervøs for hvordan Zorro vil reagere, ville jeg lette jobben litt for han og la han se at det ikke var noe liv igjen i Kebab. Og jeg også fikk det bedre på denne måten. Skikkelig trist å avlive en venn, men jeg håper jeg er så heldig når jeg blir gammel at noen gjør det samme for meg...

[Sissel]

Hei alle sammen. Nå har jeg fått obduksjonsrapporten av Kebab. Det stod nederst at den også er sendt til NTF v/Heidi. Stemmer dette Heidi? Hvis ikke så be meg sende deg en kopi.
Rapporten inneholdt mye fagspråk så jeg skjønte ikke så mye, men diagnosen var hypofysesvulst. Er det noen som vet hva dette er? Noen som vet om det er arvelig? Blir litt begymret for broren hans som lever fremdeles (alene) om det er arvelig. Men Zorro er frisk og rask og tykk, så han har det nok bra. Er jo ikke 100% sikkert at de er brødre heller siden de ble kjøpt i dyrebutikk.....
Please svar meg noen.......

[Heidi]

Ja, jeg har fått kopi. Hypofysesvulst viser seg å dessverre ikke være en uvanlig dødsårsak, men kan være vanskelig å oppdage. Kanskje det er på tide med litt ekstra god undersøkelse av fenomenet? Hvis noen vil skrtve til GNAG så er dette et godt emne!

Jeg kan jo nevne litt av det jeg har fått med meg omkring dette: Det ser ut til å ligge litt til familien, men det kan også absolutt oppstå uten at rotten er genetisk predisponert for det. Siden hypofysens viktigste oppgave er å produsere hormoner, er det ofte hormonsvikt som er den egentlige dødsårsaken - f.eks. for lite tyroksin, kortisol eller ADH. Synsnerven ligger tett opptil hypofysen så hos mennesker er ofte synsforstyrrelser en tidlig varsling om hypofysesvulst - det kan vi dessverre ikke så lett gjenkjenne hos rottene.

Du kan jo følge med Zorro og se om han viser noen tegn på mangel av hormonene som hypofysen produserer, og da evt forsøke hormonbehandling.

[Heidi]

*google*
Tyroksinmangel: "Symptomer på nedsat TSH produktion er blandt andet kuldskærhed, træthed, tør hud, forstoppelse og vægtøgning."

Kortisolmangel: "Symptomerne på kortisolmangel omfatter blandt andet træthed, vægttab, appetitløshed, og svimmelhed på grund af lavt blodtryk. Symptomerne kan også optræde i en mere alvorlig form med kvalme, opkastninger, og påvirket kredsløb og bevidsthed."

ADH-mangel: "Mangel på ADH medfører udskillelse af store mængder tynd urin, hvilket naturligt stimulerer tørst og væskeindtagelse."

Ellers er det sånne ting som veksthormoner og kjønnshormoner som kan påvirkes (langsom vekst, fettopphopning, og infertilitet).

[anita]

Jeg har mistet en hann av hypofysesvulst. Det merkbare forløpet strakk seg over ganske kort tid; redusert fremkommelighet i buret, og etter hvert manglende interesse for matkoppen. Han begynte å holde seg til på fast (sove)plass nederst i buret, og spiste godt av mat servert på sengen. Mistanken om han var i fred med å miste synet, ble i løpet av en uke erstattet av rimelig sikkerhet om han alt var blitt blind. I slutten av denne uken oppdaget jeg også at han mistet evnen til å spise; han var sulten, men munnen lystret ikke. Det var en veldig enkel, men veldig vanskelig situasjon. Rapporten viste til at symptomer på blindhet ofte forekommer ved hypofysesvulst. Hans bror døde senere av noe helt annet, men vi har vel også hatt et brødrepar med samme diagnose. Uansett er det ingen grunn til å ta slike sorger på forskudd - bruk heller tiden til å kose dere.
Anita