I dag er dagen det kom rotter inn i mitt hus ! Fra før av har jeg 4 hunder, 6 katter, 3 marsvin og en liten undulat i skrivende stund. Jeg har også 4 stk små siameserkattunger og en Stor Puddel valp igjen av et kull på 6 som skal få nye gode hjem. Kattungene er booket alle 4, men valpen er fremdeles ledig for øvrig !
Jeg er da oppdretter av Siameser og Cornish Rex -- og derfor ble jeg meget facinert av at det også finnes Rex rotter ;-))
Jeg er også oppdretter av allerede nevnte Stor Puddel, Whippet og Chinese Crested. i morgen får jeg en vakker Whippet hann på besøk og håper det skal bli valper ut av det, men det er en annen historie !
Tilbake til rottene, som altså kom i hus i dag. De ble kjøpt på Tropehagen Zoo Mortensrud, og de er født den 23.07.04 og er således ca 5 uker gamle nå !
Det er nemlig også litt av årsaken til at jeg skriver dette -- vet du om noen i rottemiljøet som fikk et stooort kull den 23.07. så hadde det vært fint om kanskje nettopp du er oppdretter av dette kullet og leser dette nå ?
Det er to hunnrotter -- og den ene av dem er såkalt huskyfarget -- dvs grå og hvit med nyyydelig hvitt bliss, hun har rene skjære whippethodet jo, bare så edel og verdig og ganske myndelik og elegant !
Det var hun vi fikk kontakt med først ! Såpass god kontakt med, at vi ikke klarte å legge henne fra oss igjen da vi stod der i butikken !
Og vi er i denne sammenheng mine to døtre på 9 og snart 11 år, samt en venninne av dem, og jeg !
Men vi visste bare at vi måtte ha en til, og det var ikke like enkelt ! For alle de andre som også var grå og hvite der i buret som nysgjerrig oppsøkte hånden for å hilse, var bare gutter. Omsider fant vi ei jente som var mer brunaktig, men med hvitt under magen. Hun var da litt mer aktiv og urolig enn sjarmøren vi fant først !
Nå er jentene vel i seng, og jeg sitter her og taster dette med de to søstrene i nakken. Jentene var litt mer rottevante enn jeg, da yngsten fikk rotter til 9 års dagen hos pappaen, også hunnrotter, fra Bernt Ankers gata Zoo nede i byen. De hadde også vært hos en familie og var rolige og kjælne fra første stund, akkurat slik som disse to er.
Den grå og hvite heter Mindy og den mer brune heter Fifi !
Det morsomme er, at kattene overhodet ikke har oppdaget at de har kommet ! Men det har hundene ! Den eneste som så langt har hilst ordentelig på dem er min lille nakenhund Fiona.
Jentene mine har også marsvin hos faren sin, og fortalte begeistret at der hadde rottene stor glede av å besøke marsvina i marsvinburet -- krype rundt på dem og endog forsøkt å puppe litt på Rex marsvinet Kine som for ikke lenge siden hadde hatt et kull med unger...skjønt det fant Kine seg ikke i.
Så jeg tror nok at de to her også vil like å besøke de marsvina jeg har her.
Et av dem har forresten kreft -- ja - jeg kan vanskelig tro at det er noe annet når hun har store, vemmelige klumper på begge sider -- som mest av alt ligner på cyster, og med pels avfall. Men hun har god appetitt - hun spiser og er aktiv, så jeg har ikke oppsøkt veterinær riktig ennå...
Er det forresten slik rottekreft arter seg - med store synbare klumper ?
Grunnen til at jeg startet å skrive her, var mest fordi jeg lurte på om noen kjente til kullet på ganske mange små - altså født den 23.07.
Det er fremdeles flere vakre små igjen der på Mortensrud - og de er virkelig babyer - tamme og tillitsfulle og fine ! Så jeg kan varmt anbefale interesserte å ta seg en tur for å titte på de, og jeg blir meget glad for å få info om foreldre og bakgrunn hvis noen her kjnner oppdretter, eller faktisk er oppdretter av kullet hvorav jeg altså i dag ble eier av to bedårende små...
Jeg må innrømme at hjemmesiden min foreløpig absolutt ikke omhandler rotter, men det skal jeg snarlig få endret på, for nurkene skal selvsagt behørig presenteres der akkurat som de øvrige familiemedlemmer !
Ta en titt på www.avrinastasiam.com hvis du vil se nærmere på meg og mitt ;-)
Jeg fant en link til en oppdretter av siameser rotter i England, som også hadde hatt siameserkatteoppdrett, og det overrasket meg meget, at en seriøs og engasjert oppdrett av Siameserkatt åpenbart satte like meget pris på rottene, og tok sin oppdrettsgjerning også på dem meget alvorlig !
Misforstå meg rett her nå -- jeg bare fant det litt fornøyelig at samme person var like engasjert i Rotteoppdrett som i Siameseroppdrett, for tross alt er det to absolutte kontraster -- og jeg hører meget gjerne fra flere som har både rotter og katter sammen, om hvordan det funker !
Eller om det bare er streng atskillelse som gjelder ?
At rotte og hund og rotte og marsvin går bra, vet jeg jo, men altså rotte og katt -- hvor mange andre her har det ?
Dette var da litt om meg og mitt, og noen spørsmål både her og der !
Glad for tilbakemeldinger og respons her.
Mvh fra Dorthe, Mindy og Fifi !
Jeg ble rotte eier i dag ;-)
Moderator: Moderatorer
Gratulerer med de to små, og velkommen til NTF's forum! Det var et langt innlegg gitt, og mange dyr ble nevnt 
Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med hvem som er oppdretteren til de to jentene dine, men håper dere får det fint sammen, og at alt står bra til
Ut i fra din beskrivelse tror jeg Fifi en Agoutifarget rotte, og med hvitt på magen er hun enten en Berkshire eller en Irish, har hun vite labber også? Hvit haletupp kanskje? Ellers kan du finne en del bilder av farger, typer og avtegninger på denne linken: http://www.tamrotter.com/standard.html
Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med hvem som er oppdretteren til de to jentene dine, men håper dere får det fint sammen, og at alt står bra til
Ut i fra din beskrivelse tror jeg Fifi en Agoutifarget rotte, og med hvitt på magen er hun enten en Berkshire eller en Irish, har hun vite labber også? Hvit haletupp kanskje? Ellers kan du finne en del bilder av farger, typer og avtegninger på denne linken: http://www.tamrotter.com/standard.html
Mvh Ida S. Eggen
Det var et veldig hyggelig innlegg å lese. Velkommen hit, og gratulerer med rotter. 
Det er vel så vidt jeg kan huske flere her på forumet som har både rotter og katt og rotter og hund, uten at jeg i skrivende stund husker hvem det var. Har også sett på det danske forumet at det er noen der også som har rotter og katt, og at dette har gått bra. Hovedregelen er vel bare å følge litt med sånn at ikke kattene blir for nærgående.
Mine rotter kommer også fra Zoo-senteret i Bernt Ankersgate, og selv om de var ganske skvetne i begynnelsen så har de roa seg, og blitt tammere etterhvert. Hvem som har hatt det kullet som endte opp på Mortensrud vet ikke jeg heller, men du kan kanskje spørre de i butikken? SÅ vidt jeg har forstått så har mange butikker faste leverandører av smådyr, og dermed så skulle det vel også gå an å finne ut hvem som solgte dette kullet til butikken
Selv har jeg kun to rotter, og ingen andre dyr heller, men jeg skal sette igang med å bygge større bur i løpet av uka, så hvem vet? Kanskje jeg ikke klarer å tøyle "må ha flere rotter"-instinktene mine, og går til anskaffelse av flere. En ting er iallefall sikkert. Rotter er utrolig mye morsommere kjæledyr å ha enn jeg hadde forestilt meg på forhånd.
Nok en gang; velkommen til forumet og håper du vil trives her
Det er vel så vidt jeg kan huske flere her på forumet som har både rotter og katt og rotter og hund, uten at jeg i skrivende stund husker hvem det var. Har også sett på det danske forumet at det er noen der også som har rotter og katt, og at dette har gått bra. Hovedregelen er vel bare å følge litt med sånn at ikke kattene blir for nærgående.
Mine rotter kommer også fra Zoo-senteret i Bernt Ankersgate, og selv om de var ganske skvetne i begynnelsen så har de roa seg, og blitt tammere etterhvert. Hvem som har hatt det kullet som endte opp på Mortensrud vet ikke jeg heller, men du kan kanskje spørre de i butikken? SÅ vidt jeg har forstått så har mange butikker faste leverandører av smådyr, og dermed så skulle det vel også gå an å finne ut hvem som solgte dette kullet til butikken
Selv har jeg kun to rotter, og ingen andre dyr heller, men jeg skal sette igang med å bygge større bur i løpet av uka, så hvem vet? Kanskje jeg ikke klarer å tøyle "må ha flere rotter"-instinktene mine, og går til anskaffelse av flere. En ting er iallefall sikkert. Rotter er utrolig mye morsommere kjæledyr å ha enn jeg hadde forestilt meg på forhånd.
Nok en gang; velkommen til forumet og håper du vil trives her
-
9na
-
Cowgirl
Ja, det samme her... Vi har en katt og den får ikke lov å gå i rommet mitt (hvor buret er), da sitter den bare foran buret og prøver å klore en rotte... Men det er kanskje noe annet med innekatt, som aldri har sett slike dyr (altså rotter) før og ikke har så sterke jaktinstinkter..Kiara88 wrote:kattene for ikke love til å hvere på samme rom som rottene. Da de har jakt innstinkter og prøver å ta rottene når de får sjansen..
Gratulerer med rottene! Håper nå bare de ikke kan være gravide, ettersom du fortalte at de gikk i samme bur som mange gutterotter...
For å svare på noen av spørsmålene dine: Marsvinet ditt med cyster/svulster på sidene og håravfall bør absolutt tas med til en veterinær så fort som mulig. Da kan man vurdere om det evt er noe å gjøre (og det er mye lettere å gjøre noe med sånt når kulene er små, enn når de har blitt meloner...), og du vil også være sikker på at det ikke er dyreplageri å holde marsvinet i live, og du vil kunne utelukke enklere årsaker til at kulene er der. Det høres ikke bra ut at du overser sånt og ikke føler behov for å gå til dyrlegen.
Kreft hos rotter opptrer også ofte som svulster av mange slag, og kan komme mange ulike steder på kroppen. Kreft kan ofte også opptre i bl.a. lunger og andre organer, men disse typene oppdages ikke like ofte fordi de ikke er like lett synlige utenfra. Synlige kreftsvulster bør helst gjøres noe med før de blir store, dersom man vil ha håp om helbred og forlenging av livet til dyret, dette gjelder forsåvidt både dyr og mennesker.
Når det gjelder katt og rotte "sammen", så har jeg erfaring med at det går helt fint, så lenge man alltid er tilstede og følger med når rotta er ute av buret og katten er i huset. Men man må selvsagt se an reaksjonen på katten(e). Har de "morderblikk" hver gang de ser rotta, ville jeg ikke prøvd å ha de løs i samme rom samtidig. Jeg har hatt katter som tilsynelatende har virket uinteressert i rottene, men så snart jeg kikker bort, har katten sett svært mye mer interessert ut. Hvorvidt katten ville tatt rotta kan jeg ikke si, for så langt ville jeg aldri turt å la det gå. Katter har et naturlig jaktinstinkt, som flere andre her sier, så dette er ikke til å eksperimentere altfor mye med...
Håper du ikke oppfatter meg som altfor kritisk, men jeg synes som sagt det er på grensa å la et marsvin gå med "store, vemmelige klumper på begge sider -- som mest av alt ligner på cyster, og med pels avfall", som du beskriver det, uten å oppsøke veterinær. Selv om marsvinet for deg virker fornøyd, kan det være ting du ikke har tenkt på som plager det, og det er også en dyreeiers ansvar å hjelpe dyra sine når de blir syke.
Lykke til med alle dyra i alle fall!
For å svare på noen av spørsmålene dine: Marsvinet ditt med cyster/svulster på sidene og håravfall bør absolutt tas med til en veterinær så fort som mulig. Da kan man vurdere om det evt er noe å gjøre (og det er mye lettere å gjøre noe med sånt når kulene er små, enn når de har blitt meloner...), og du vil også være sikker på at det ikke er dyreplageri å holde marsvinet i live, og du vil kunne utelukke enklere årsaker til at kulene er der. Det høres ikke bra ut at du overser sånt og ikke føler behov for å gå til dyrlegen.
Kreft hos rotter opptrer også ofte som svulster av mange slag, og kan komme mange ulike steder på kroppen. Kreft kan ofte også opptre i bl.a. lunger og andre organer, men disse typene oppdages ikke like ofte fordi de ikke er like lett synlige utenfra. Synlige kreftsvulster bør helst gjøres noe med før de blir store, dersom man vil ha håp om helbred og forlenging av livet til dyret, dette gjelder forsåvidt både dyr og mennesker.
Når det gjelder katt og rotte "sammen", så har jeg erfaring med at det går helt fint, så lenge man alltid er tilstede og følger med når rotta er ute av buret og katten er i huset. Men man må selvsagt se an reaksjonen på katten(e). Har de "morderblikk" hver gang de ser rotta, ville jeg ikke prøvd å ha de løs i samme rom samtidig. Jeg har hatt katter som tilsynelatende har virket uinteressert i rottene, men så snart jeg kikker bort, har katten sett svært mye mer interessert ut. Hvorvidt katten ville tatt rotta kan jeg ikke si, for så langt ville jeg aldri turt å la det gå. Katter har et naturlig jaktinstinkt, som flere andre her sier, så dette er ikke til å eksperimentere altfor mye med...
Håper du ikke oppfatter meg som altfor kritisk, men jeg synes som sagt det er på grensa å la et marsvin gå med "store, vemmelige klumper på begge sider -- som mest av alt ligner på cyster, og med pels avfall", som du beskriver det, uten å oppsøke veterinær. Selv om marsvinet for deg virker fornøyd, kan det være ting du ikke har tenkt på som plager det, og det er også en dyreeiers ansvar å hjelpe dyra sine når de blir syke.
Lykke til med alle dyra i alle fall!
Mvh Ragnhild
-
Dorthe
Takk for svar !
Til Ragnhild vil jeg begynne med å si, at lille lotte heletiden varaktiv og glad til tross for at hun hadde mistet pels og hadde klumper/kuler. Disse var synlige akkurat på samme stedet som om hun hadde vært drektig og hatt fostre der -- så da jeg kom til veterinæren i dag med henne og en Rex katt som bare skulle ha sin vaksine -- så mente ikke veterinæren at dette klart var et tilfelle av canser -- og han fikk meg tilogmed til å ta et røntgenbilde av henne for å være på den sikre siden, selvom jeg følte meg rimelig sikker på resultatet av bildet på forhånd.
Joda - røntgenbildet viste at hun var full av cyster, og veterinæren sa at selvom det i seg selv ikke var så uvanlig på marsvin, var det likevl uvanlig på et så ungt dyr -- ca bare 10 mnd gammel ble hun.
Etter røntgenbildet mente veterinæren at man jo kunne åpne henne og fjerne det som var, men bevaremegvel -- det ønsket jeg da slett ikke å utsette en så liten skapning for !
Jeg følte meg rimelig sikker på at hun ikke hadde hatt det vondt siden hun spiste, drakk, snakket og var glad, men etter diagnosen og bildet besluttet jeg at hun skulle få slippe, og tok henne således ikke med hjem igjen.
Jeg ser på det som naturlig å følge mine 4bente venner helt til siste åndedrag og alltid være hos dem til sjel forlater kropp -- så også med lille Lotte i dag.
Men jeg gråt og gråt og gråt, og syntes det var fryktelig vondt å komme hjem igjen og ikke finne henne der i buret sammen med lilly og lille Laila somforresten ble født hos meg den 23.07. oger det eneste lille svin av eget oppdrett jeg har beholdt her hjemme.
Hadde jeg trodd at lotte hadde hatt det vondt, hadde jeg selvsagt tatt henne til veterinæren før -- men jeg er nå lettet for at avgjørelsen ble tatt nå i dag -- nå før hun skrantet såpass at hun fikk vondt -- mens hun ennå hadde livslysten i behold -- for tro du meg - det hadde hun virkelig !
Tilbake til rottene, så ligger de nå begge to oppå min høyre pupp - under tskjorta mi i skrivende stund. De er bare så himla søte og nurkete små, og i området rundt puppene mine trives de faktisk veldig godt ;-)
Jeg bor sånn til at kattene mine også får gå litt ute, og det har hendt et par ganger at kattene har kommet inn med ørsmå mus -- såkalte spissmus tror jeg de heter, pyttesmå med lite pene rart lange snuter.
Ved to anledninger har da kattene fanget slike, såvidt jeg kan erindre.
Dvs at de har kommet bærende inn på slike, meget døde små mus !
Marsvina mine har de aldri interessert seg nevneverdig mye for -- det morsomme er, at om marsvina er ute og går rett mot en katt, går svinet bare rett på, og katten løfter potene nesten i vemmelse og forsøker så godt den kan å unngå *sammenstøt*. Marsvin og katt er således meget godt klarert safe kombinasjon her i huset.
Jeg TROR at når rottebabyene ikke lengre er like søte og små som nå, men derimot vokser seg litt større, så vil også de være like uinteressante bytter for kattene, i kraft av sin størrelse rett og slett. Det er jo ikke store sakene kattene tross alt har kommet hjem med...
Men så små som de er nå, er jeg redd de aabsolutt ville vært et potensielt bytte gitt !
Så derfor bærer jeg buret inn på kjøkkenet hver natt, og lukker døren dit inn ! Men det like mye grunnet en viss puddel ved navn Dora som har utvist atskillig større interesse for rottene enn kattene har.Rottene står inne på katterommet på dagen - dvs bak en såkalt barnegrind dere vet !
Barnegrinda opprinnelig påsatt for å holde hundene unna kattematskålene, men i praksis holder den bare Edith og Elvira ute. For Dora bare svever elegant over - fra stillestående om hun vil - mens lille Fiona kryper under. Dora var meget glad i å overvåke marsvina også -- helt til rottene kom ! Nå er hun svært opptatt av Mindy og Fiffi, og inspiserer stadig klærne mine for å finne ut av om de er med meg eller ikke.
Når de er ute, er de nemlig stort sett på meg / med meg ! og det uten at kattene har den aller minste mistanke om at de er det.
Nå etter 4 dager har jo kattene forstått at det faktisk er noe levende der inne, men de er langt ifra sååå interessert at de systemaisk overvåker buret. Det har forresten praktisk nok plastikkvegger på sidene og bare gitterstenger på oversiden -- så det er meget rømningssikkert, tror jeg !
Og greitt nok nå når de er så små...
Men jeg har allerede et større bur i tankene -- et sånn med 3 etasjer og plattinger og tunneller og hvor man kan henge opp en hengekøye og gi dem all den komforten de kan ønske seg ....
For det fortjener de definitivt !
Er det sånn at rotter flest når de er ute foretrekker kontakt med eieren sin, og å være under klærne mot huden ?
Jeg antar, at om de tilbringer flere lange økter pr. dag kroppsnært slik med sitt/sine mennesker så er det en safe måte å få dem skikkelig tamme og trygge på ?
Lille Fiona kan fint ligge på fanget mitt uten å bry seg om at de små er der under genseren, hun er ikke like giret som pudlene.
Elvira whippet har endog stille og rolig slikket dem, like rolig som hun er med kattunger. Det er ikke det at Dora er slem og vil ta dem -- hun bare interesserer seg mer for dem, og den lukkede kjøkkendøren er nok mest for henne, så hun i sin iver ikke kommer til å velte buret for.eks.
Men den lukkede kjøkkendøren nattestid er også en ekstra forsikring mot kattene nå når de er så utrolig små og nurkete hjelpeløse søt små...
Nå får det være nok om meg og mine så lenge !
Joda - røntgenbildet viste at hun var full av cyster, og veterinæren sa at selvom det i seg selv ikke var så uvanlig på marsvin, var det likevl uvanlig på et så ungt dyr -- ca bare 10 mnd gammel ble hun.
Etter røntgenbildet mente veterinæren at man jo kunne åpne henne og fjerne det som var, men bevaremegvel -- det ønsket jeg da slett ikke å utsette en så liten skapning for !
Jeg følte meg rimelig sikker på at hun ikke hadde hatt det vondt siden hun spiste, drakk, snakket og var glad, men etter diagnosen og bildet besluttet jeg at hun skulle få slippe, og tok henne således ikke med hjem igjen.
Jeg ser på det som naturlig å følge mine 4bente venner helt til siste åndedrag og alltid være hos dem til sjel forlater kropp -- så også med lille Lotte i dag.
Men jeg gråt og gråt og gråt, og syntes det var fryktelig vondt å komme hjem igjen og ikke finne henne der i buret sammen med lilly og lille Laila somforresten ble født hos meg den 23.07. oger det eneste lille svin av eget oppdrett jeg har beholdt her hjemme.
Hadde jeg trodd at lotte hadde hatt det vondt, hadde jeg selvsagt tatt henne til veterinæren før -- men jeg er nå lettet for at avgjørelsen ble tatt nå i dag -- nå før hun skrantet såpass at hun fikk vondt -- mens hun ennå hadde livslysten i behold -- for tro du meg - det hadde hun virkelig !
Tilbake til rottene, så ligger de nå begge to oppå min høyre pupp - under tskjorta mi i skrivende stund. De er bare så himla søte og nurkete små, og i området rundt puppene mine trives de faktisk veldig godt ;-)
Jeg bor sånn til at kattene mine også får gå litt ute, og det har hendt et par ganger at kattene har kommet inn med ørsmå mus -- såkalte spissmus tror jeg de heter, pyttesmå med lite pene rart lange snuter.
Ved to anledninger har da kattene fanget slike, såvidt jeg kan erindre.
Dvs at de har kommet bærende inn på slike, meget døde små mus !
Marsvina mine har de aldri interessert seg nevneverdig mye for -- det morsomme er, at om marsvina er ute og går rett mot en katt, går svinet bare rett på, og katten løfter potene nesten i vemmelse og forsøker så godt den kan å unngå *sammenstøt*. Marsvin og katt er således meget godt klarert safe kombinasjon her i huset.
Jeg TROR at når rottebabyene ikke lengre er like søte og små som nå, men derimot vokser seg litt større, så vil også de være like uinteressante bytter for kattene, i kraft av sin størrelse rett og slett. Det er jo ikke store sakene kattene tross alt har kommet hjem med...
Men så små som de er nå, er jeg redd de aabsolutt ville vært et potensielt bytte gitt !
Så derfor bærer jeg buret inn på kjøkkenet hver natt, og lukker døren dit inn ! Men det like mye grunnet en viss puddel ved navn Dora som har utvist atskillig større interesse for rottene enn kattene har.Rottene står inne på katterommet på dagen - dvs bak en såkalt barnegrind dere vet !
Barnegrinda opprinnelig påsatt for å holde hundene unna kattematskålene, men i praksis holder den bare Edith og Elvira ute. For Dora bare svever elegant over - fra stillestående om hun vil - mens lille Fiona kryper under. Dora var meget glad i å overvåke marsvina også -- helt til rottene kom ! Nå er hun svært opptatt av Mindy og Fiffi, og inspiserer stadig klærne mine for å finne ut av om de er med meg eller ikke.
Når de er ute, er de nemlig stort sett på meg / med meg ! og det uten at kattene har den aller minste mistanke om at de er det.
Nå etter 4 dager har jo kattene forstått at det faktisk er noe levende der inne, men de er langt ifra sååå interessert at de systemaisk overvåker buret. Det har forresten praktisk nok plastikkvegger på sidene og bare gitterstenger på oversiden -- så det er meget rømningssikkert, tror jeg !
Og greitt nok nå når de er så små...
Men jeg har allerede et større bur i tankene -- et sånn med 3 etasjer og plattinger og tunneller og hvor man kan henge opp en hengekøye og gi dem all den komforten de kan ønske seg ....
For det fortjener de definitivt !
Er det sånn at rotter flest når de er ute foretrekker kontakt med eieren sin, og å være under klærne mot huden ?
Jeg antar, at om de tilbringer flere lange økter pr. dag kroppsnært slik med sitt/sine mennesker så er det en safe måte å få dem skikkelig tamme og trygge på ?
Lille Fiona kan fint ligge på fanget mitt uten å bry seg om at de små er der under genseren, hun er ikke like giret som pudlene.
Elvira whippet har endog stille og rolig slikket dem, like rolig som hun er med kattunger. Det er ikke det at Dora er slem og vil ta dem -- hun bare interesserer seg mer for dem, og den lukkede kjøkkendøren er nok mest for henne, så hun i sin iver ikke kommer til å velte buret for.eks.
Men den lukkede kjøkkendøren nattestid er også en ekstra forsikring mot kattene nå når de er så utrolig små og nurkete hjelpeløse søt små...
Nå får det være nok om meg og mine så lenge !
Det er alltid så trist å la et dyr forlate verden, enten det er sykt eller ikke. Føler med deg i sorgen.