Avlsveiledning

Dette er Norsk Tamrotteforenings avlsveiledning. Alle medlemmer i NTF oppfordres til å lese veiledningen nøye før avl planlegges. Det er ønskelig at NTFs oppdrettere følger denne veiledningen etter beste evne. Styret i NTF vil stå til rådighet så langt vi kan, for alle medlemmer som har spørsmål som omhandler avlsveiledningen generelt, avl, genetikk, anbefalte parringer og lignende. Ellers anbefaler vi alle å benytte seg av forumets “avl og genetikk”-del. Vi vil understreke at all avl er oppdretterens eget ansvar, og ikke NTFs! Som oppdretter forplikter man seg til å finne gode hjem til rotteungene sine. Man bør derfor sette seg godt inn i hva avl krever før man starter et oppdrett.

Det viktigste når man driver oppdrett er åpenhet og ærlighet omkring det man gjør, slik at kjøperne lettere kan vurdere de rottene de kjøper, enten det er til videre avl eller kun som kjæledyr. Derfor ønsker ikke NTF å ha et strengt regelsett som alle skal følge, men vil gjerne sette opp noen retningslinjer slik at de som kjøper en rotte fra oppdrettere på NTF sin oppdretterliste kan føle seg tryggere på at rottene er nøye vurdert, og at oppdrettet er planlagt. Oppstår det problemer i en avlslinje, er det viktig at de berørte parter (eiere av slektninger, kjøpere av unger) får beskjed slik at fremtidige problemer om mulig kan unngås. Derfor er det viktig for oppdrettere å holde kontakten med sine kjøpere, og omvendt. Det er oppdretterens oppgave å fortelle sine kjøpere at de ønsker å holde kontakten, og ønsker å få informasjon dersom rottene blir syke, får adferdsendringer, må avlives eller andre forhold som oppdretteren finner av betydning for videre avl.

Generelle retningslinjer: 

1) Før man planlegger å avle, bør man ha hatt rotter som kjæledyr i minst to år, slik at man kan sette seg grundig inn i hva det vil si å være rotteeier. Videre bør man ha kjennskap til grunnleggende genetikk, rottesykdommer, samt stell og pleie av rotter som kjæledyr. En god start er å lese Mattilsynets rottebrosjyre, utarbeidet i samråd med NTF. Videre kan det være nyttig å benytte NTFs forum til spørsmål og svar angående avl, og å lese informasjonstrådene i forumet.

Hvorfor: 
Det er viktig at en oppdretter vet hva det vil si å eie rotter gjennom deres liv og at man ikke må legge ned rotteholdet p.g.a. eksempelvis allergi hos seg selv eller andre som en bor sammen med. En oppdretter forventes å være i stand til å velge ut gode avlsdyr og å ha kunnskap om grunnleggende genetikk, rottesykdommer og rottehold generelt. Det forventes at en oppdretter skal kunne gi kundene sine gode råd om rotter.

2) Kun friske rotter skal benyttes i avl. Rotter som sannsynligvis bærer på arvelige sykdommer/misdannelser som har betydelig utslag på rottenes funksjonsdyktighet, livskvalitet eller levealder bør ikke brukes i avl. Er du usikker på om rotten din er frisk nok til å brukes i avl, kontakt gjerne dyrlegen eller NTF for en vurdering. 

Hvorfor: 
Langvarig avl på rotter med arvelige sykdommer, fører til at rottenes helse forverres. Det er veldig ofte vanskelig å vite om en syk rotte er syk pga noe i dens miljø, eller om den generelt har et svekket immunforsvar eller bærer på arvelige sykdommer. Derfor er det best å være på den sikre siden, og ikke avle på syke rotter, for å ikke føre dårlige gener videre. 

3) Kun rotter med godt temperament bør benyttes i avl. Med dette menes rotter som fungerer godt i flokk sammen med rotter av samme kjønn, og som godtar nye flokkmedlemmer etter intro. Avlsrottene bør heller ikke være engstelige eller motsette seg håndtering av mennesker. Aggressive rotter skal ikke under noen omstendigheter avles på, da NTF anser aggressivitet som et uønsket trekk hos kjæledyr. Vær oppmerksom på at dominans og aggressivitet ikke nødvendigvis er det samme, men at ekstremt dominante rotter ofte gir problemer med aggressivitet hos avkom. 

Hvorfor: 
Angst kan være arvelig og kan resultere i angstbiting. Engstelige rotter og rotter som helst vil unngå mennesker er ikke gode kjæledyr. Selv rotter som har vært snille engler hele livet kan bli aggressive. Problemene kan plutselig oppstå, og det er derfor meget viktig at man ikke avler på en hann under 14 mnd. Ønsker du å vite mer om dette, ta kontakt med NTF.

4) NTF anbefaler ikke avl på haleløse rotter, og heller ikke på rotter som sammen kan produsere Black Eyed White, da undersøkelser har vist at det ofte oppstår fysiologiske problemer hos disse variantene, som ikke er ønskelig i et normalt rottehold.

4.1) Dersom det skal avles på hårløse eller harleyvarianter må oppdretter sette seg inn i hva dette innebærer og krever. NTF anbefaler at oppdretterne bruker homozygote eller heterozygote hanner, og kun heterozygote hunner, for å få frem disse variantene.

4.2) Variantene pearl og downunder bør avles med forsiktighet, og tilstrekkelig kunnskap om genenes effekt.

Hvorfor: 
Med hårløse rotter menes rotter som har mutasjonene Hairless eller Fuzz. Hårløse rotter og harley-rotter har en medfødt defekt som gjør hunnrottene til “dårlige mødre”: De mangler ofte dievorter og produserer lite eller ikke noe melk, harley også fordi den er utsatt for mastitt. Avl på haleløse rotter er en svekkelse av ryggvirvlenes nerver, skjelett og muskulatur, og det oppstår gjerne ryggproblemer hos rotta. De får problemer med balansen, blæreproblemer (inkontinens) og i noen tilfeller kan de også få problemer med å gå. I tillegg fungerer halen som en varmeregulator. Haleløse har dermed dårligere evne til å regulere kroppstemperaturen. Hårløse rotter er mer ømfintlige for temperaturendringer og sollys.
Med Black Eyed White menes rotter som har hvit kropp og sorte øyne grunnet en defekt i pigmentcellefordelingen, ikke hvit kropp og sorte/mørke øyne grunnet feil i pigmentproduksjon. Pigmentcellefordelingen henger sammen med fordeling av andre vesentlige celler i kroppen, slik som nerveceller i ørene og hjernen. BEW rotter har økt forekomst av epilepsi, og økt sjanse for døvhet/nedsatt hørsel. BEW produseres ved å parre en rotte med dominant blaze/headspot med en rotte som har mindre farge på kroppen enn en standard hooded, eller med rotte med minst en hoodedallele som gir mindre farge enn hooded. En rotte med dominant blaze/headspot, eller med blaze/headspot av ukjent opprinnelse, eller som kan ha skjult dominant blaze/headspot bør altså bare parres med en self, irish, berkshire med jevn mageflekk eller hooded med heltrukken ryggstripe. 
Pearl og downunder er semidominante gener. Når dette genet dobles fører det til fosterdød og reabsorbering. Dette vil ramme 25% av fostrene dersom begge foreldredyrene har/bærer genet. Det er noe omdiskutert om dette kan gi fødselskomplikasjoner.

5) Det er ønskelig at rottenes forfedre er kjent. Oppdretter bør samle opplysninger om helse, levealder og adferd i tillegg til farger, tegninger og øre/øyetype for flest mulig av rottenes forfedre og andre slektninger. Valg av partner bør baseres på styrker og svakheter både hos den enkelte rotta og hos slekten som helhet. 

5.1) NTF anbefaler at oppdrettere henter inn informasjon om kullene de har hatt hver 6. måned.

Hvorfor: 
Avlsdyrene selv er som regel for unge til at vi kan danne oss et bilde av helse og gemytt. Positive og negative egenskaper som dukker opp hos mange slektninger har høy sjanse for å være arvelige.
Jo flere opplysninger man har om en rottes slekt, jo større sjanse vil det være for at man finner uønskede trekk.
Rottemiljøet i Norge er forholdsvis lite, og jo færre folk det er som holder rotter som kjæledyr og avler på dem, jo mindre gener får vi å ta av. Det kan derfor være problemer for oppdrettere å finne gode avlsdyr. Import kan være en fin mulighet for å forbedre genene, og iblant er det kanskje også nødvendig å ta inn noen dyr fra dyrebutikk.

6) Kun rotter som ikke er direkte beslektet bør parres. Innavl kan være et nyttig redskap hvis det brukes riktig, men bør alltid etterfølges av utavl. Kunnskap om og forståelse av innavl som avlsmetode er nødvendig før innavl benyttes. 

Hvorfor: 
Det er få oppdrettere som hittil har fokusert målrettet på rotteavl i Norge. Det er derfor viktig at de oppdrettere som avler til en hver tid oppdaterer seg på fagfelt innenfor avl. Rottebestanden i Norge i dag møter på en del utfordringer vedrørende helse, gemytt og levealder, og det er vanskelig å finne rotter med lange oversiktelige avstamminger som ikke er beslektet med andre kjente. Det er derfor viktig at en som avler er kjent med verktøyene man kan bruke i sitt avlsarbeide. Innavl kan være et nyttig og godt verktøy dersom en ønsker å forbedre egenskaper i sine linjer, men det kan også bryte ned en linje raskt dersom det blir benyttet på feil måte. Ved utavl kan man risikere å støte på linjer man ikke kjenner til, eller informasjon om linjene kan være utelatt. Det understrekes at utavl fører til en større genpool hvilket også er ønskelig da genpoolen i Norge i dag er liten. Det viktigste i avlsarbeidet er å finne foreldredyr som matcher hverandre på så mange punkt som mulig og å jobbe for å skape friske, trivelige og langtlevende dyr.

7) NTF oppfordrer oppdrettere til å legge ut informasjon om fødte kull på NTF sitt forum.

Hvorfor: 
NTF ønsker så mye informasjon som mulig om de kullene som blir født, slik at vi bedre kan holde oversikt over hvilke gener vi avler på her i Norge

8) Hunnen og hannen bør møtes separat fra andre rotter. Har man mulighet for det, er det en fordel at hunnen og hannen settes sammen når hunnen er i løpetid. Etter en parring bør man forsikre seg om at hunnen ikke er blitt gravid før man eventuelt setter de sammen igjen (15-20 dagers pause). Hannen og hunnen skal kun settes sammen igjen hvis hunnen ikke er blitt drektig og man ønsker å forsøke en ny parring for å oppnå og få kull.

Hvorfor: 
Hannens seksualdrift endrer seg ikke selv om hunnen er gravid, mens hunnen kan bli stresset av tilnærmingene hans. Det er dessuten lettere å re-introdusere hannen til flokken sin etter et kort opphold enn et langt, og særlig etter parring. 

9) Gravide og ammende hunner, samt rotter i vekst, bør ha kost tilpasset spesialbehovene sine. Dette kan være kost med ekstra fett og proteiner. Ta kontakt med NTF for tips og råd til egnede matvarer.

Hvorfor: 
Graviditet, amming og vekst gjør at rotter trenger litt andre næringsstoffer enn vanlig. Blant annet har de økt proteinbehov. Samtidig vet vi at for mye av visse matvarer kan påvirke rotteungene negativt senere i livet. Det er tryggest å holde seg til anbefalinger for laboratoriedyr, som får en mye grundigere helseevaluering enn kjælerotter. 

10) Dersom det oppstår komplikasjoner i forbindelse med fødsel, bør man straks ta kontakt med dyrlege. Dersom en hunnrotte har hatt problemer under graviditet eller fødsel, eller har født mer enn 30 % dødfødte unger, uten at man kan forklare dette med naturlige årsaker som av all sannsynlighet ikke vil gjenta seg, bør hun og avkom tas ut av avl. Dersom hunnen ikke viser tilstrekkelig interesse for ungene frem til 20 dagers alder, og hele kullet må fostres bort eller flaskes opp, bør hunnen tas ut av avl. Unger som er håndoppfødd mer enn et par dager bør ikke brukes i avl. 

Hvorfor: 
Det kan være ulike grunner til at en hunn føder dødfødte barn eller at hun mister barn som allerede er født, men i noen tilfeller er det problemer med hunnen som er grunnen, og det kan være arvelig belastet. I slike tilfeller er det ikke ønskelig at linjen avles videre på. 

11) Dersom en av foreldrene utvikler aggresjon bør det vurderes om ungene skal tas ut av videre avl.

Hvorfor: Aggresjon som oppstår på foreldredyrene senere i livet er lite ønskelig og bør ikke avles videre på. 

Krav til avlshunner: 
Minimum 6 mnd, maksimum 12 mnd ved første parring. Ved førstegangsparring av hunn mellom 10 og 12 mnd bør det tas hensyn til rottas generelle aktivitetsnivå, og forsiktighet bør utvises. Det kan være risikabelt å la en så gammel hunn få sitt første kull.
Siste parring innen fylte 14 mnd.
Maks 2 kull pr hunn.
Hvis det ikke oppstår noen problemer med første kull (f.eks. mange dødfødsler, manglende omsorg, manglende melkeproduksjon, vekttap hos mor eller unger) kan hunnen parres igjen tidligst 6 uker etter at første kull er leveringsklart. Hvert enkelt tilfelle må vurderes separat med tanke på hunnens helse og kondisjon før ny parring vurderes. 

Hvorfor: 
Rottene bør være minst 6 måneder ved parring for å kunne se an helsen. Noen rotter har allerede levd halve livet når de er 12 måneder gamle. Å parres etter fylte 14 måneder, kan påføre hunnen store påkjenninger.

Vekt: 
Minimum ca. 250 gram ved parring eller senest ved 6 måneder. Unormalt små og smale hunner samt overvektige hunner kan lettere få fødselskomplikasjoner, og dette må vurderes individuelt .

Hvorfor: 
Minimumsvekten er satt fordi normale hunnrotter pleier å ligge over grensen. Konsekvent avl på små eller store dyr kan føre til endring i tamrottenes størrelse. For store dyr resulterer i helseproblemer, og siden små dyr kan ha hatt dårlige vilkår i morens livmor eller uavklarte helseproblemer bør man velge avlsdyr av normal størrelse. 

Krav til avlshanner: 
Minimum 14 mnd ved første parring. Eldre, sunne hanner anbefales. Hanner uten kjent status på helse og gemytt i slekten bør ikke benyttes før de er fylt 18 mnd.

Hvorfor: 
Det har tidligere vært mye temperamentsproblemer i tamrotteverdenen, og mye av dette skyldes at det har blitt avlet på aggressive hanner. De fleste av disse har blitt parret før de ble aggressive, men så har avkommet deres ikke blitt tatt ut av avl, og dermed ført temperamentsproblemene videre. Det er dessverre ikke så uvanlig å se en adferdsendring, spesielt hos hannrotter, en gang mellom 8 og 14 mnd. Derfor anbefaler vi å vente til hannen er gjennom denne perioden før man kan si noe sikkert om hans temperament. Eldre hanner anbefales fordi man har bedre kjennskap til hannen og hans slekt sin helse og gemytt.

Maksimum 3 kull pr hann. 

Vekt: 
Minimum ca. 500 gram ved parring. Hannens vekt bør være maksimum 2,5 gang hunnens vekt.

Hvorfor: 
I og med at det genetiske materialet vi har allerede er begrenset, ønsker vi å til en viss grad begrense spredningen av gener fra enkeltindivider. Genspredning i seg selv er positivt, men kun hvis det er gode gener. Hvis en hann brukes til mange hunner vil etter hvert veldig mange rotter ha gener fra denne hannen, og det blir vanskelig å finne matchende parringer hvis vi skal unngå innavl. Hvis hannen så viser seg å ha båret på noen dårlige gener blir det veldig mange unger som må tas ut av avl.
Vektkrav: Se hunnrotter. 

Krav til unger: 
Ingen friske unger avlives. 

Hvorfor: 
I enkelte rottemiljøer i andre land forekommer en utvelgelse av unger i et kull, som skal få lov til å leve pga deres spesielle utseende eller annet (culling). Resten blir drept, fordi det er vanskelig å finne hjem til dem, eller for at mor skal gi de “beste” ungene mer melk og oppmerksomhet. NTF mener at hvis man tar på seg ansvaret å avle på en hunn skal man være i stand til å gi alle ungene gode hjem. Uten å la alle ungene leve opp er det vanskelig å finne ut av hvilke sykdommer og temperamentsproblemer som kan ligge i slekten. 

Minimum 80 gram og 5 uker ved salg. NTF anbefaler allikevel 100 gram og 6 uker.
Kjønn separeres senest ved 5 ukers alder. 

Hvorfor: 
3 uker gamle rotteunger er ikke lenger avhengig av morsmelk. NTF understreker allikevel at så sant det ikke foreligger noen spesielle grunner, bør alle ungene gå med sin mor til de er 5 uker, og hunnene til de er 6 uker.

Ungene trenger sosialisering med voksne rotter. Det er gunstig om ungene har fått hilse på andre voksne individer enn sin mor før levering, om en har andre voksne som kan gi gode erfaringer.

Ved 5 ukers alder er de kjønnsmodne og det er derfor nødvendig å skille hannene fra hunnene. En 5 uker gammel unge har også fått lære grunnleggende rottespråk, som er nødvendig for å klare seg i en ny flokk. En 6 uker gammel unge vil ha enda bedre språk og vil ha blitt mer selvstendig. Jo lengre og mer stressende hjemreisen blir for ungen, desto større og sterkere bør den være. En rotteunge som veier 80 g ved 5 uker bør ikke flyttes hvis den er tynn og puslete. Noen rotteunger er naturlig småvokste, men som oftest har små rottebabyer fått en dårligere start på livet enn sine større kullsøsken.

Ved 10 eller flere unger i kullet bør alle ungene veies regelmessig for å sikre at de vokser normalt. Regelmessig veiing er generelt ønskelig.
Ungene skal ha tilgang på føde utover morsmelk, fra de begynner å bevege seg rundt på egen hånd. Et høykvalitets fullkost-fòr for rotter (kan kjøpes gjennom NTF) anbefales.

Hvorfor: 
Rottemødre har for få dievorter til alle ungene ved store kull. Det kan bli aktuelt å dele opp kullet i “ammepuljer” og eller gi melkeerstatning til spesielt små babyer for å sikre at alle ungene får nok næring.
 Dårlig vektutvikling kan være tegn på sykdom.

 

 

 

Retningslinjer ved kjøp og salg:

 

 

 

Enslige unger skal kun selges til personer med minst en rotte fra før, hvor ungen skal inngå i en flokk. Oppdretter skal sørge for at den nye eieren forstår betydningen av at rotter er kolonidyr.

Hvorfor: 
At rotter er kolonidyr betyr at de trives best ved å bo sammen med mange andre rotter. Rottene har høyt utviklet intelligens og sosial struktur i flokken. En ensom rotte vil ofte føle seg stresset, kjede seg og bli deprimert og kan utvikle uønsket adferd. Skal man først holde dyr i bur bør man sørge for at betingelsene for dyrene er så likt det naturlige som mulig, og ikke holde en rotte borte fra kontakt med andre rotter.

Ungene bør ikke selges sammen med kullsøsken av motsatt kjønn, med mindre de skal inngå i separate flokker. 5 uker gamle unger kan være kjønnsmodne og i stand til å formere seg. Ved levering skal kjønnene være adskilte. Dette er for å unngå uønskede kull og innavl.
Kjøpere bør være fylt 18 år, eller ha tillatelse fra foreldre ved kjøp. Det bør utvises aktsomhet ved salg til mindreårige 

Hvorfor: 
I følge norsk lov kan en 16-åring ha selvstendig ansvar for et dyr, jfr Lov 19. juni 2009 nr 97 om dyrevelferd § 6, 2. ledd. Personer under 18 år er likevel som regel økonomisk avhengige av foreldrene. Dersom ungdommen er avhengig av slik støtte for f.eks. veterinærregninger er det nødvendig at foreldrene samtykker. Dersom ungdommen bor med familien er det også nødvendig med tillatelse fra foreldrene til å ha kjæledyr av hensyn til andre familiemedlemmer.

Oppdretter bør beskytte rotteriet mot smitte, spesielt i forbindelse med drektighet og babyperiode. Besøkende oppfordres til å komme i rent tøy som ikke har vært i kontakt med rotter. Besøkende bør heller ikke ha hatt kontakt med rotter siste 4 timer. Man bør ikke selge unger til folk med rotter som har akutt, smittsom sykdom, før man vet at rottene er behandlet. I tilfellet mildt angrep av utøy er det tilstrekkelig at alle rottene blir behandlet etter at rotteungen kommer i hus.
Eventuelle kontrakter skal være en avtale mellom oppdretter og kjøper. Den bør minimum inneholde informasjon om pris og levering, samt eventuelt andre avtaler rundt kjøpet. NTF står ikke ansvarlig for kontrakter. Oppdretter bør utforme en stamtavle som kan leveres kjøper hvis ønskelig. Oppdretteren bør også informere kjøperen om forhold som kan ha betydning dersom kjøperen ønsker å avle videre på rottene.
Oppdretter bør sørge for at ferske rotteeiere har et minimum av kunnskap om rotter (behov, normal adferd og sykdommer) før rotteungen(e) overtas. 

Oppdateringer: 
Når det skal foretas endringer i avlsveiledningen, må dette vedtas på årsmøtet før endringene gjennomføres. Har du et endringsforslag, kontakt styret i NTF.

-oppdatert våren 2018